Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

En av tre barnehager vurderer alle barns språk

En av tre barnehager vurderer alle barns språkkunnskaper, viser en ny rapport. – Vi vet at det hver høst er seksåringer som starter på skolen uten å kunne snakke og forstå norsk godt nok. For disse barna blir skolestarten ekstra tøff. Derfor vil vi innføre en plikt for kommunene til å vurdere norskkunnskapene til alle barn før skolestart, sier kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande (V).

De fleste barnehager vurderer barnas språk når foreldre eller personalet mener det er behov for det, mens om lag 30 prosent av barnehagestyrerne oppgir at de vurderer språket til alle barn i barnehagen. Det viser rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2019, som er utarbeidet av Trøndelag Forskning og Utvikling på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Kunnskaps- og integreringsministeren er glad for at undersøkelsen viser at de aller fleste barnehager kartlegger barnas språk når de ser behov for dette.

– Det er veldig bra at barnehagene jobber grundig og systematisk med å støtte og utvikle barnas språk. Når et barn sliter med å forstå språket blir det vanskelig å få venner og å føle seg trygg og lære, understreker Skei Grande.

I de barnehagene som kartlegger barnas språk, brukes resultatene vanligvis til informasjon og samtaler med foreldrene, i tillegg til å finne ut hvilke barn som trenger ekstra oppfølging før skolestart. Nesten alle barnehagestyrere oppgir at de har spesielle tiltak eller aktiviteter for å stimulere og utvikle språket til barn med særskilte behov.

Plikt til å vurdere norskkunnskaper fra 2021
I stortingsmeldingen Tett på – Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO er et av tiltakene å innføre en plikt for kommunene til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart. Tiltaket er en oppfølging av Granavolden-plattformen.

Etter planen skal et verktøy for kartlegging av barns norskkunnskaper være ferdig våren 2021, og regjeringen tar sikte på at kommunens plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart skal gjelde fra skolestart høsten 2021, sier Skei Grande.

Kommunen må på bakgrunn av vurderingen se på hvilke barn som kan ha behov for at norskkunnskapene deres kartlegges nærmere. Kommunen vil ha ansvar for at det settes inn tiltak for de barna som trenger ekstra støtte.

Flere barnehageansatte snakker godt norsk
I 2015 opplevde en av tre av styrere at ansatte ikke hadde tilstrekkelige norskkunnskaper til å kommunisere godt med kolleger, barn og foreldre. I 2019 har denne andelen gått ned til én av fem, kommer det frem i rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2019.

– Jeg er glad for at regjeringens krav om gode norskkunnskaper blant ansatte i barnehagene gir resultater. Foreldre skal være trygge på at de ansatte kan norsk godt nok til å støtte språket og følge språkutviklingen til barna, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

Høsten 2017 fikk barnehagene en ny rammeplan som blant annet styrker arbeidet med språk. Og i 2018 innførte regjeringen et nasjonalt krav om at søkere til barnehagejobber må ha avlagt norskprøve og ha oppnådd nivå B1 på den muntlige delen av prøven.

– Nå ser vi at disse tiltakene har hatt effekt, sier Skei Grande.

Bedre overgang mellom barnehage og skole
– For mange barn kan overgangen fra barnehage til skole være vanskelig. For at skolestarten skal oppleves så god som mulig, har regjeringen innført en plikt for kommunene til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole, sier Skei Grande.

Tre av ti spurte skoleledere og nesten halvparten av kommunene svarer at den nye plikten til samarbeid mellom barnehage og skole, har ført til bedre samarbeid. Det er også flere barnehagestyrere nå enn tidligere som sier at det er etablert rutiner for samarbeid mellom barnehagen og skolen på kommunalt nivå.

I barnehagerapporten kommer det også frem at nær alle barnehager har skoleforberedende tiltak og har etablert rutiner for å involvere foreldre i forbindelse med overgangen fra barnehage til skole.

Skjerpet krav til bemanning i barnehagen
Omtrent halvparten av de spurte barnehagestyrerne oppgir at de har full bemanning fire til fem timer hver dag, mens en av tre sier de har full bemanning to til tre timer hver dag. 16 prosent oppgir at de har full bemanning i seks timer eller mer hver dag.

– Det uroer meg at så mange barnehager oppgir at det bare er full bemanning noen få timer. Både bemanningskrav og pedagognormen har blitt skjerpet, så vi må sammen med barnehageeierne og de ansatte i barnehagene se på hva som ligger bak disse tallene, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

Bemanningsnormen ble innført 1. august 2018, og barnehagene hadde frist frem til 1. august 2019 med å oppfylle normen. I perioden 2018-2020 gis det øremerkede tilskudd for å styrke innføringen av normen i små barnehager. I 2020 er tilskuddet 111,2 mill. kr.

Bemanningsnormen er et minstekrav. For barn under tre år skal det være maks tre barn per voksen, mens for barn over tre år skal det være maks seks barn per voksen. 1. august 2019 ble også pedagognormen skjerpet. Nå skal det være minimum en pedagogisk leder per syv barn under tre år, og minst en pedagogisk leder per 14 barn over tre år.

Fakta om undersøkelsene
Spørsmål til Barnehage-Norge: På oppdrag for Utdanningsdirektoratet gjennomfører Trøndelag Forskning og Utvikling en årlig spørring i barnehagesektoren. Spørringen gir informasjon som brukes i oppfølging av viktige satsingsområder. Målgruppene for barnehagespørringen er barnehagestyrere og barnehageeiere (kommuner og private).

Spørsmål til Skole-Norge høst 2019: På oppdrag for Utdanningsdirektoratet gjennomfører NIFU to årlige spørringer i skolesektoren.

Les mer om undersøkelsene her

Til toppen