Historisk arkiv

En bankunion for Europa?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Rapport fra finansråd Kari Anita Syverud, EU-delegasjonen

Den 6. juni la Europakommisjonen frem sine visjoner for en europeisk bankunion. De ser for seg en politisk union med tettere integrering - med et integrert overvåkningssystem, en felles innskuddsgarantiordning og et felleseuropeisk fond. Finansråd Kari Anita Syverud rapporterer.

Europakommisjonen la nylig frem en pressemelding hvor de skisserte sine ideer til en såkalt bankunion for å støtte opp under bankene i Den økonomiske og monetære union (som gjelder alle medlemsland). Dette er ikke et lovforslag, men en politisk visjon for en tettere integrering som vil bygge på allerede gjennomførte reformer av bankreguleringen. Pressemeldingen ble lagt fram parallelt med det lenge ventede forslaget til nytt direktiv for krisehåndtering i banksektoren. Pressemeldingen inneholder en oversikt over allerede gjennomførte og foreslåtte tiltak fra Europakommisjonen. I tillegg signaliserer Europakommisjonen at man utover disse forslagene også bør vurdere følgende;

Et integrert system for overvåking av banker med grensekryssende virksomhet. Mens de nye tilsynsmyndighetene hovedsakelig har ansvar for samhandling og konvergens mellom nasjonale tilsynsmyndigheter, vil Europakommisjonen vurdere hvorvidt de også bør ha direkte tilsynsansvar overfor institusjoner med pan-europeisk virksomhet.

- En felles innskuddsgarantiordning. Allerede i Europakommisjonens forslag til revisjon av direktiv for innskuddsgarantiordninger varslet Europakommisjonen at den ville se på behovet for at de nasjonale ordningene ble erstattet av en felles ordning for hele unionen.

Et felleseuropeisk fond for krisehåndtering. Ifølge Europakommisjonens er dagens forslag til nytt direktiv for krisehåndtering i banksektoren et første steg i denne retningen. Medlemsstatene gis muligheten til å slå sammen fond for håndtering av bankkriser med sine innskuddsgarantifond eller se finansieringen under ett. Videre foreslår Europakommisjonen å sette opp fond på nasjonalt nivå som kan samhandle og låne mellom hverandre der det er nødvendig, og slik utgjøre et felleseuropeisk system for avviklings- /krisehåndteringsfond. Behovet for en enda tettere integrering av verktøyene for krisehåndtering vil bli kartlagt.

Når det gjelder mulighetene for å benytte det midlertidige stabilitetsfondet (EFSF) og/eller det permanente stabiliseringsfondet (ESM) for å gi støtte direkte til banker, sier Europakommisjonen at dette også er viktig å se på, men ikke vil være aktuelt på kort sikt. Europakommisjonen skriver at muligheten for å bryte båndet mellom stater og banker kan være et alternativ til direkte oppkapitalisering av banksystemet som man bør reflektere over.

Presidenten for det europeiske råd vil legge fram et notat om en bankunion til Det europeiske råd 28. -29. juni i samarbeid med Europakommisjonens president, eurogruppeformannen og presidenten i Den europeiske sentralbanken.

Ønsker større integrering
Pressemeldingen inneholder ytterst lite informasjon om detaljene i hvordan en eventuell bankunion er tenkt utformet. Dette er heller ikke et konkret forslag, men et signal fra Europakommisjonen om et ønske om større integrering. Det eksisterer altså ingen konsensus om hvilke elementer en eventuell bankunion skal inneholde og langt mindre noen enighet. Manglende politisk støtte har også medført at man understreker at direkte støtte til banker fra ESM, utover den allerede eksisterende muligheten for land selv til å låne fra ESM til oppkapitalisering av finansinstitusjoner, ikke er aktuelt på kort sikt. En slik ordning ville stille mange og kompliserte spørsmål knyttet til økonomisk ansvar, incentivvirkninger og betingelser knyttet til overføringene.

Flere av de andre forslagene har allerede vært drøftet i forbindelse med tidligere reformer og lovforslag. Blant annet inneholdt Europakommisjonens opprinnelige forslag til nytt direktiv om innskuddsordninger en låneordning mellom de nasjonale fondene. Flere lands nasjonale parlamenter mente at en slik lånplikt var i strid med subsidiaritetsprinsippet og det var heller ikke akseptabelt for medlemslandene og raskt fjernet. I det store er det de samme landene som her må «overføre» penger til de svakerestilte eller de med dårligere styring.