Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

En framtid uten tobakk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Åpningsinnlegg Tobakkskonferansen 2012

Kjære alle sammen,

Om kort tid vedtar regjeringen en ny nasjonal tobakkstrategi. Den gjelder fra og med i år – og til og med 2016.

Endelig kommer strategien. Den er etterlengtet av noen, men fryktet av andre.

Mange vil si at den kommer sent. Jeg vil si at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Og vi har ikke sittet stille.

Tobakk er den viktigste enkeltårsaken til sykdom og død som kan forebygges.

Mitt og regjeringens svar på dette er en visjon om en fremtid uten tobakk – en fremtid der enkeltindivider og samfunn ikke lenger rammes av tobakkens mange helseskader.

En fremtid hvor barn og voksne lever sunnere og lengre liv.

Vi har lykkes med to av tre hovedmål i forrige strategiperiode:

Vi nådde målet for ungdomsrøyking for de mellom 16 og 24 år.

Og vi nådde målet for å få ned røykeandelen i befolkningen generelt.

Det tredje hovedmålet, om å redusere røykingen blant gravide, nådde vi dessverre ikke i denne omgang.

Snus er også en økende bekymring. Det har vært en dramatisk økning i snusbruken blant gutter og jenter de siste årene.

Vi kan altså ikke hvile på laurbærene.

Flere innlegg i morgen vil belyse snusbruk og tobakksbruk blant gravide:

Hva kan vi gjøre for å redusere røyk og snusbruk blant gravide – både røyk og snus?

Hvordan kan vi bremse og redusere ungdommens snusbruk?

Dette bekymrer meg, men det finns også gode nyheter:

Det blir færre i gruppen 16-74 år som røyker daglig, eller av og til. Andelen har falt fra 50 prosent av befolkningen i 1973, til om lag 29 prosent i dag.

En annen god nyhet er at røykeandelen faller like raskt i alle sosiale grupper. Dette er en veldig bra utvikling.

Den positive utviklingen ser vi også på dødelighet som skyldes tobakksbruk.

Tallet ble nylig redusert fra 6500 dødsfall i året til 5100 tobakksrelaterte dødsfall hvert år (fordi færre røyker nå enn før).

Men nedgangen i tobakksbruk skjer likevel ikke raskt nok.

5100 dødsfall er et dramatisk høyt tall for dødelighet sammenliknet med andre levevaneområder.

I 2010 ba jeg Verdens Helseorganisasjon om å gjennomgå arbeidet vi hadde gjort og å komme med anbefalinger om veien fremover.

Resultatene er kjent for mange av dere. Verdens helseorganisasjon pekte på flere områder hvor Norge ikke lenger er i verdenstoppen.

Men det er i verdenstoppen vi vil være!

Derfor har jeg satt i gang en rekke tiltak:

Vi har revidert tobakkskadeloven, og høringen er ferdig. Vi har fått inn over 80 svar.

De aller fleste støtter forslagene våre om å skjerpe inn loven.

Mange vil gå enda lenger enn departementet har foreslått.

Legeforeningen sier for eksempel at de støtter forslagene i høringsnotatet, men skriver (sitat): "vi ønsker på noen områder en mer ambisiøs tobakksforebyggende politikk".

De viser til Barnekonvensjonen § 24 som omhandler helse, og som sier at staten skal avskaffe helsefarlige tradisjoner.

Bruken av tobakk er en slik helseskadelig tradisjon, og som Legeforeningen mener bør avskaffes.

Tobakksbransjen er – ikke særlig overraskende – negative til det meste av det som foreslås. Vi tar sikte på å legge frem en proposisjon for Stortinget i løpet av høsten. Høy utsalgspris på tobakksvarer er et av de sterkeste virkemidlene for å hindre at spesielt barn og unge begynner med tobakk.

Norge har ligget, og skal fortsette å ligge, på verdenstoppen i tobakksavgifter. Nok en gang har vi fått økt avgiftene på tobakk utover prisstigningen.

Samlet utgjør avgiftene på røyektobakk 73 prosent av utsalgsprisen i januar 2012.

En av anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon var å ta opp igjen massemediekampanjer.

For budsjettåret 2012 bevilget Stortinget 19 millioner kroner til dette formålet.

Den første kampanjen gjennomførte vi i januar og den neste kommer over sommeren.

SIRUS har evaluert kampanjen og resultatet er ganske positivt. Jeg er godt fornøyd med at SIRUS konkluderer med at kampanjen har fungert som forventet og etter hensikten. Dere vil få høre mer om det litt senere. Det at kampanjen har fungert etter hensikten viser at folk har tillitt til det helsemyndighetene sier på dette området. Dette er viktig kunnskap å ta med videre til neste kampanje.

Sist – men ikke minst – har vi bedt Helsedirektoratet om å utarbeide forslag til en plan for tobakksavvenning.

Planen har vi mottatt og arbeidet med å implementere den er i gang.

Jeg anser dette som en bærebjelke i det tobakksforebyggende arbeidet fremover.

Også her er det åpenbart en jobb å gjøre: Sverige og Finland har i flere år lagt stein på stein og bygd opp en imponerende struktur for tobakksavvenning.

Strukturen er gjennomgående fra helsevesenet til kommuner og fylkeskommuner.

Til nå har vi ikke vært like systematiske her i Norge. Men vi skal lære av erfaringene fra andre land. Og vi skal ta igjen det forsømte.

Fra 1. januar fikk kommunene ansvaret for den lokale folkehelsepolitikken. Det er tydelig i den nye folkehelseloven.

Frisklivssentralene som nå finnes i 140 kommuner, vil være et viktig verktøy i denne sammenheng. Mange kommuner har planer eller er godt i gang med å etablere frisklivssentraler.

Leger, sykepleiere og dere som arbeider i tannhelsen er selvsagt helt uunnværlig for å få arbeidet gjort.

Endelig vil jeg nevne frivillige organisasjoner. De gjør et godt arbeid mange steder, selv om få har et landsdekkende tilbud om tobakksavvenning.

For første gang har vi pålagt de regionale helseforetakene å rapportere om antall sykehus som har tilbud om tobakksavvenning.

Spesialisthelsetjenenesten må også bidra med sekundærforebygging på tobakksområdet, selv om hoveddelen av arbeidet må skje i kommunene.

Hvordan arbeidet med tobakksavvenning bør organiseres og gjennomføres vil være et hovedtema litt senere på konferansen i dag.

Jeg vil bare her understreke betydningen av et systematisk, langvarig arbeid for å tilby røykavvenning.

Det blir fort til at massemediekampanjene får medienes oppmerksomhet, og det systematiske arbeidet blir lite synlig.

Dette viktige arbeidet må ikke undervurderes.

Her snakker vi om "mange bekker små". Og effekten, selv av en liten bekk er, så vidt jeg forstår, godt faglig dokumentert.

I denne salen er det flere som har vært og vil bli involvert i tobakksavvenning både i og utenfor helsetjenesten.

Til dere vil jeg si: Stå på! Dette er blant det aller viktigste dere kan gjøre for å bedre helsen til mennesker som sliter med tobakksavhengighet og helseskader på grunn av tobakksbruk.

31. mai var Verdens tobakksdag. Dagen ble markert med en rekke arrangementer hele uken.

Fylkesmannen, Kreftforeningen og Astma- Allergiforbundet i Midt-Norge, arrangerte en konferanse om ungdom og tobakk, som en av mange lokale markeringer.

Verdens helseorganisasjon (WHO) valgte å rette oppmerksomheten mot tobakksindustrien og hvordan den systematisk forsøker å undergrave tobakkskonvensjonen og motarbeide det internasjonale tobakksforebyggende arbeidet.

Tobakksindustrien var et høyst betimelig valg av tema.

Mens jeg snakker her nå, så holder advokatene til tobakksgiganten Phillip Morris' sitt åpningsinnlegg i Oslo tingrett. De har som kjent rettet søksmål mot Norge.

Årsaken er ene og alene at Norge gjennomfører tobakkskonvensjonen som Verdens helseorganisasjon vedtok for ni år siden.

En slik handling fra tobakksindustriens side er selvsagt fullstendig uakseptabel.

Som helseminister er tiltak mot tobakk et av mine prioriterte områder. Vi er derfor godt forberedt.

Vi skal kjempe mot tobakksindustrien med de ressurser som er nødvendig.

Phillip Morris-saken har vist oss hvor viktig det er å stå sammen med andre land i samme situasjon.

Derfor har jeg tatt initiativ til en uformell samling av helseministre fra seks land, som alle er eller har vært utsatt for tobakksindustriens rettsforfølgelser.

Det gjelder England, Australia, New Zealand, Uruguay og Canada, i tillegg til Norge.

Vi har til felles at hensynet til folkehelsen skal veie tyngre enn tobakksindustriens profittinteresser. Det er et viktig prinsipp.

De seks landene møttes første gang under høynivåmøtet for ikke-smittsomme sykdommer i september i fjor i New York, og nå i Genève under Verdens helseforsamling.

Vi forsøker å hjelpe hverandre spesielt på det juridiske området. Blant annet har Norge deltatt med tredjepartsinnlegg for Australia under WTO-regelverket, der Ukraina og Honduras har bedt om såkalte konsultasjoner.

Det er særlig Australia som for tiden er mest utsatt for tobakksindustriens vrede.

Til sammen har tobakksindustrien på kort tid reist fire saker mot Australia for ulike rettsinstanser.

Formålet er å hindre eller forpurre at landet gjennomfører nøytral innpakning av tobakksprodukter.

Dette er allerede besluttet av parlamentet i Canberra og nøytral innpakning – eller "plain packaging" – vil bli gjennomført fra tidlig i 2013.

Norge støtter Australias rett til å gjennomføre et slikt tiltak for å bedre folkehelsen.

Jeg vil vurdere å innføre tilsvarende krav til innpakning i Norge – basert på erfaringene fra Australia.

Verdens helseforsamling satte et nytt viktig mål denne uken. Nemlig å redusere den globale dødeligheten av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025.

Norge var en sentral deltaker i forhandlingene.

Ikke-smittsomme sykdommer er en økende helseutfordring verden over. Det er det bred enighet om.

Med ikke-smittsomme sykdommer menes særlig hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske luftveissykdommer og diabetes.

Denne utfordringen angår både fattige og rike land. I Afrika sør for Sahara er smittsomme sykdommer fortsatt hovedutfordringer. Samtidig står også de i fare for å få de samme utfordringene med ikke- smittsomme sykdommer som vi i den vestlige verden har hatt og har. Det vil gi en dobbelt sykdomsbyrde for disse landene. Det er derfor viktig at vi klarer å finne frem til globale løsninger for å forebygge uheldige levevaner som fører til slike sykdommer.

Tobakk, skadelig bruk av alkohol, usunt kosthold og fysisk inaktivitet er viktig her.

Kampen mot tobakk vinnes ikke ved nasjonal lovgivning og internasjonale satsinger alene.

I Laagendalsposten 25. mai kunne vi lese at Kongsberg kommune blir en tobakksfri arbeidsgiver fra neste år: Arbeidsmiljø-utvalget i Kongsberg kommune innfører totalforbud mot bruk av tobakk for sine ansatte fra 1. januar 2013.

Slike tiltak "nedenfra" er både ønskelig og nødvendig dersom vi skal lykkes med visjonen om en tobakksfri framtid.

Jeg minner om at arbeidsgiver har utstrakt grad av styringsrett i arbeidstiden.

For mange arbeidstakere vil begrenset mulighet for å røyke i arbeidstiden være hjelp til å slutte.

Samtidig bør arbeidsgiversiden også kunne tilby hjelp til tobakksavvenning på arbeidsplassen. I det minste bør de kunne henvise til andre som kan tilby slik hjelp.

Det er mange frivillige organisasjoner til stede her i dag. Til dere vil jeg si at jeg setter pris på det gode samarbeidet som ble startet i 2010.

Jeg vil oppfordre dere til å intensivere arbeidet mot tobakk.

Vi kan selvfølgelig ikke pålegge de frivillige organisasjonene et slikt mandat. Men jeg vil understreke at vi trenger dere som alliansepartnere på dette området. Vi trenger deres stemmer!

Jeg er oppvokst i en tid hvor tobakksindustrien hadde forlokkende reklameplakater og fritt spillerom til å overbevise ungdom om at det var"in" å røyke.

På grunn av reguleringer har ikke industrien i dag det samme spillerommet. Men likevel ser vi at de stadig finner nye måter å lokke ungdommer på og å øke avhengigheten.

Min visjon er at dagens barn og unge skal slippe presset fra industrien.

Min visjon er en framtid uten tobakk.

Takk for meg og lykke til med denne viktige konferansen!

Til toppen