En generell instruks

Aftenposten, 23. januar

I Aftenposten onsdag spør juristene Wessel-Aas, Andenæs og Lund om den nye instruksen om ileggelse av bestemt oppholdssted og meldeplikt for utlendinger retter seg mot en enkeltsak. Justis- og beredskapsdepartementet har utformet en generell instruks for å sikre at lovhjemmelen i utlendingsloven som hovedregel blir benyttet – i de tilfeller hvor vilkårene er oppfylt.

Utgjør en trussel

Den nye instruksen tar for seg politiets kontroll med utlendinger som ikke har lovlig opphold og som kan utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. Instruksen viser til en lovhjemmel som ble gitt i 2008, utlendingslovens § 105 første ledd bokstav d. Paragrafen gir politiet hjemmel til å pålegge utlendinger meldeplikt og bestemt oppholdssted – hvis vedkommende utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, men er vernet mot retur.

Det er en politifaglig og rettslig oppgave å vurdere om vilkårene er tilstede i den enkelte sak og hvordan virkemidlene skal benyttes.

Det er en politisk oppgave å sikre at myndighetene har de verktøyene de trenger for å ha kontroll på personer som må oppholde seg i landet til tross for at de er utvist for å true grunnleggende nasjonale interesser. Derfor er denne instruksen gitt.  Om en utlending som er ansett som for farlig til å ta inn i Norge, ikke kan sendes ut igjen, må politiet ha en mulighet til å utøve en form for kontroll over vedkommende – hvis vilkårene er oppfylt i den enkelte sak. For det første må det være tilstrekkelig grunn til pålegg. Og pålegget må ikke være et uforholdsmessig inngrep. 

Det var det opprinnelige formålet med lovhjemmelen i utlendingsloven, og dette er også formålet med instruksen.

At noen som er utvist fra Norge av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, men samtidig er vernet mot retur, skal ha full bevegelsesfrihet og være utenfor myndighetenes kontroll, strider ikke bare mot den alminnelige rettsoppfatning. Det kan også utgjøre en trussel mot samfunnssikkerheten. Det er viktig å begrense denne personens muligheter til å samarbeide med og drive rekruttering til f. eks ekstreme miljøer.

Grunnene til at det ikke vurderes som sikkert å slippe en person inn i landet, vil i disse tilfellene som regel være de samme grunnene til at vedkommende bør pålegges en form for kontroll så lenge han eller hun oppholder seg her. 

Vern for samfunnet

Vi ser nå det første eksempelet på at instruksen følges opp. Det er bra og viktig. Det viser at vi i møte med en ny og uforutsigbar trussel har gode kontrollmuligheter for politiet, og et vern for samfunnet.

Det viser at systemet fungerer.

Og jeg tror at det i tiden som kommer vil dukke opp lignende saker der vi vil ha behov for denne kontrollen og dette vernet.