Historisk arkiv

Statsminister Jens Stoltenberg

En historisk plattform

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Statsministerens kontor

Kronikk i Dagens Næringsliv

På onsdag la vi fram regjeringens nye politiske plattform. Det var spesielt å være tilbake på Soria Moria og igjen kunne legge fram et dokument som skal gi retning for Norge de neste fire årene. Regjeringen fortsetter arbeidet for fellesskap, verdiskaping og rettferdighet, skriver statsminister Jens Stoltenberg i denne kronikken.

Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete presenterer regjeringens nye politiske plattform på Soria Moria. Foto: Statsministerens kontor
Foto: Statsministerens kontor

På onsdag la vi fram regjeringens nye politiske plattform. Det var spesielt å være tilbake på Soria Moria og igjen kunne legge fram et dokument som skal gi retning for Norge de neste fire årene. Regjeringen fortsetter arbeidet for fellesskap, verdiskaping og rettferdighet.

I politikken er det ofte slik at vi drives fra dag til dag av håndtering og enkeltsaker. Derfor er det så viktig å ha slike styringsdokumenter som viser retning og som gjennom det styrer hverdagspolitikken. Jeg er stolt av den strategien vi presenterte denne uken. Mange regjeringer blir valgt. Få blir gjenvalgt. Den tilliten velgerne har vist oss skal vi forvalte med stor respekt.

Den nye politiske plattformen for flertallsregjeringen skiller seg fra den første Soria Moria-plattformen ved at vi i løpet av de fire årene vi har styrt har vedtatt langsiktig politikk på en rekke områder, som Nasjonal transportplan, Klimaforliket og Langtidsplanen for forsvaret. Det står ved lag. Det samme gjør grunnpilarer for samarbeidet som medlemskap i EØS og Nato, at vi ikke søker EU-medlemskap og enighet om uendret skattenivå. Samtidig har vi satt en rekke nye mål.

Vi har sagt at vi vil forbedre, forsterke og fornye de offentlige velferdsordningene slik at vi står rustet til å møte framtidens behov og utfordringer. Her vil jeg trekke fram to områder spesielt: omsorg og skole. Som første regjering formulerer vi målet om full sykehjemsdekning innen 2015. Vi starter arbeidet allerede nå, med statlige tilskudd til bygging av 2500 sykehjemsplasser i budsjettet for neste år. Dette er et viktig løft for å sikre alle en trygg og god alderdom også om helsa svikter.

Vi har også sagt at vi skal gjennomføre samhandlingsreformen. Det betyr økt satsing på forebygging, sterkere kommunehelsetjeneste og økt bruk av lokalmedisinske sentre framfor sykehusinnleggelse. Vi vil ikke legge ned lokalsykehus, men vil åpne for å se på oppgavedelingen, slik at vi bruker ressurser rett for å gi et best mulig tilbud. Forsterket rusomsorg er også noe vi legger vekt på. I et samfunn i bevegelse må vi hele tiden se etter hva som er nye behov og nye oppgaver. Det gjør vi med denne plattformen.

Kunnskap er vår beste investering. I de fire årene vi har styrt har vi styrket skolen med flere skoletimer, lagt ekstra vekt på opplæring i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning og vi har begynt arbeidet med tidlig innsats for å fange opp elever som sliter på skolen. Nå sier vi at det trengs flere og bedre kvalifiserte lærere. Derfor vil vi innføre en nasjonal norm for en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole.

Å få elever til å lykkes tidlig i skoleløpet er helt avgjørende for å forhindre frafall i videregående skole og for å få ungdom til å ta videre utdanning etterpå. Derfor sier vi nå at vi skal forsterke innsatsen mot frafall og at vi vil at alle elever fra 1-4. klasse skal få tilbud om en time gratis SFO hver dag for å legge til rette for leksehjelp, fysisk aktivitet og mulig samarbeid med kulturskolen. Dette er også viktig for å utjevne sosiale forskjeller.

Vi har sagt vi skal være en pådriver i klimapolitikken. Det trengs. Regjeringen vil skjerpe Norges klimamål slik at de tilsvarer kutt i utslippene på 40 prosent innen 2020 i forhold til 1990-nivå, dersom det kan bidra til en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland påtar seg store forpliktelser. Som en del av dette er Norge også villig til å påta seg en utslippsforpliktelse tilsvarende reduksjoner på 100 prosent innen 2030, slik at vi da er karbonnøytrale. I Bangkok denne uken har det pågått et formøte til klimaforhandlingene i København. Jeg er blitt fortalt at referat fra den nye norske regjeringserklæringen ble møtt med applaus i salen. Vi har satt oss ambisiøse mål som gjør inntrykk.

På område etter område har vi søkt de lange linjene og sett etter det neste trinnet, de nye målene vi skal strekke oss mot. Over 81 sider er det mange store og små saker som blir tatt opp i den nye plattformen. I noen saker har partiene hatt ulike utgangspunkt i forhandlingene. Slik er det når man skal samarbeide. Men denne plattformen viser først og fremst det motsatte av uenighet, nemlig en sterk evne til å komme sammen og finne løsninger.

Jeg har flere ganger tatt til orde for at de tre regjeringspartiene gjør hverandre bedre. Det er ikke noe jeg bare sier i festtaler, men en erkjennelse etter flere år der vi i en rekke saker har satt oss ned for å finne sammen også når avstanden er stor. Noen ganger møtes vi på midten, noen ganger finner vi en tredje vei. Men løsningene blir nesten alltid bedre når vi må prøve dem mot argumenter og ulik virkelighetsforståelse før de settes ut i live.

Gjennom fire år har regjeringspartiene vist at vi evner å finne gode felles løsninger. Vi vet at neste periode blir utfordrende, med en annen økonomisk situasjon for Norge enn ved inngangen til forrige stortingsperiode. Samtidig skal vi møte klimautfordringene. Oppgavene er store. Jeg ser fram til å møte dem sammen med de andre regjeringspartiene.