En konkurransekraftig sjømatindustri

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers innledning ved fremleggelsen av  sjømatindustrimeldingen. Tromsø – Kystens hus

Statsrådens presentasjon (pdf-format)

Kjære alle sammen,

Da NOU-rapporten til Tveteråsutvalget kom for knapt ett år siden, ønsket jeg en bred debatt om fiskerinæringen velkommen. Det ønsket har jeg fått oppfylt. Engasjementet det siste året har vært stort. Enormt mange har deltatt med høringsinnspill. Men jeg skulle ønske flere utenfor næringen hadde vist interesse og bidratt.

Sjømatnæringen er en av Norges store fremtidsnæringer – ikke bare for Nord-Norge, men for hele landet. Den er er en viktig del av den omstillingen norsk økonomi er inne i.

Og den spenner vidt – fra fiske og oppdrett til utvikling av nye næringer og teknologi.
***

I dag er jeg klar til å presentere regjeringens stortingsmelding om en konkurransekraftig sjømatindustri.

Som en av få norske næringer har sjømatnæringen globalt ledende posisjoner. Det er her vi har størst potensial for verdiskaping, men også steinhard internasjonal konkurranse.

Slide 2 [Årlige resultater i hvitfiskindustrien ]

Vi ser at stadig mer fisk sendes ubearbeidet ut av landet. Deler av sjømatindustrien har over tiår slitt med lønnsomheten. Grafen bak meg her viser at hvitfiskindustrien sliter med en svært ujevn inntjeningsprofil.

Årsakene er flere. Fryst råstoff har blitt en global handelsvare. Andre land produserer med lavere lønn og til lavere kostnader. I tillegg kommer konkurransen fra nye hvitfiskarter. Legg til at sjømatindustrien lever med sesongsvingninger på råstoffet, vansker med å holde jevn produksjon gjennom året, og den kan heller ikke tilby stabile helårs arbeidplasser.

Slik usikkerhet har vært et trekk ved industrien over flere tiår. Da trenger man ikke være økonom for å forstå at situasjonen er krevende, særlig for deler av hvitfiskproduksjonen.

For sjømatindustrien har dette to alvorlige konsekvenser:
1- Næringen tiltrekker seg ikke så lett arbeidstakere.
2- Investeringsvillig kapital ser ikke på næringen som attraktiv.

Resultatet blir nedslående med tanke på de rike naturressursene vi rår over. Innovasjon uteblir, og en negativ spiral trekker industrien nedover.

***
Slide 3 [Årlige resultater i filet hvitfisk]

De årlige resultatene for filet hvitfisk er enda mindre oppløftende.

På lang sikt er ikke dette bærekraftig. Noe må gjøres, og denne enigheten går på tvers av regjeringer. Også NOU-utvalget var samstemte i sin beskrivelse. Når det kommer til tiltak, er imidlertid meningene mer delte.

Regjeringen mener det er mulig å snu denne utviklingen, men da må vi være villige til å øke næringens frihet og fleksibilitet.

***
Slide 4 [Hva vil vi oppnå]

Regjeringens mål er å skape nye arbeidsplasser i hele den marine verdikjeden. Vi har plikt til å forvalte de mulighetene vi er gitt, på best mulig måte. Jeg skal gi dere to gode grunner:

For det første; ressursene fra havet er mat. I fremtiden vil det bli økt behov for næringsrik mat – vi bør derfor ikke sløse med råstoffet vårt.

For det andre; sjømatnæringen skal bidra til å sikre fremtidig velferd for Norge – vi kan derfor ikke sløse med verken arbeidskraften eller kapitalen.

Det er disse problemstillingene regjeringen har hatt for øye i arbeidet med meldingen En konkurransekraftig sjømatindustri.

Slide 5 [Hvorfor gjør vi dette]

Vi ønsker å forenkle og gi næringen mer spillerom. Det vil vi gjøre gjennom å løsne reguleringsgrepet på noen områder, og legge til rette for økt valgfrihet gjennom tiltak som gir:

  • Økt kvalitet
  • Jevnere råstofftilgang
  • Bedre utnyttelse av hele fisken

Slide 6 [Hvordan gjør vi dette]

Vi gjør dette gjennom å:

  • Gi næringen økt frihet og fleksibilitet
  • Bedre samhandlingen i verdikjeden
  • Satse på forskning og innovasjon

***

Da går jeg over til å kommentere noen av de konkrete forslagene i meldingen.

Slide 7 [Økt satsing på forskning og innovasjon]

Men bare la meg først slå fast:
Tveteråsutsvalget har helt rett når det understreker at forskning og innovasjon er avgjørende for økt lønnsomhet. Regjeringen har fulgt opp dette gjennom en historisk satsning i forskningsbudsjettene. Vi har også fremmet langtidsplan for forskning der hav er et av de prioriterte områdene, samt en masterplan for marin forskning.

Skal vi realisere mulighetene i den blå økonomien, kommer vi ikke utenom å satse på marin forskning og utvikling.

For alle deler av næringen må forskningen munne ut i innovasjon og næringsutvikling. Den tradisjonelle sjømatindustrien er ikke noe unntak.

Skal vi kunne utvikle ny marin næring trenger vi en sjømatindustri i Norge. Fiskeavfall var tidligere et miljøproblem. Nå er det i ferd med å bli til milliardindustri. Det sørger biomarin forskning for. Her skal vi ha høye ambisjoner!

Avskjær av fisk i industrien blir til hverdagsprodukter. Mellomleddet mellom avskjær og hudkremer, fiskefor og medisiner er forskning, teknologi og produktutvikling. Sender vi mesteparten av fisken til foredling i utlandet, gir vi også fra oss verdifullt råstoff og verdifulle muligheter.

***

Slide 8 [Jevnere råstofftilgang]


Vi må nå også endre synet på verdikjeden og se næringen som en helhetlig verdikjede. Min ambisjon er å få verdikjeden til å fungere på en smidigere måte. Det er ikke lenger fiskeflåten på den ene - og sjømatindustrien på den andre siden. Dette bildet er for lengst i endring. Nye måter å organisere aktiviteten på dukker stadig opp.

Tilgangen til ferskt råstoff gjennom hele året er en sammensatt problemstilling – og regjeringen vil derfor arbeide langs flere linjer:

  • Regjeringen vil videreføre og evaluere ordninger som bidrar til å jevne ut sesongen,
  • Regjeringen foreslår tiltak som vil kunne øke kvaliteten på fiskeråstoffet, og
  • Regjeringen vil arbeide for å øke andelen av restråstoff som bringes på land.

***

Slide 9 [Økt frihet og fleksibilitet]

I den sammenheng vil jeg peke på at ombordproduksjon gir bedre mulighet for å ta vare på og foredle restråstoffet.

Vi foreslår å oppheve forbudet mot ombordproduksjon i torsketrålgruppen. Dette gir fiskeflåten større valgfrihet. Det er vanskelig å påvise at et forbud mot ombordproduksjon fører til flere arbeidsplasser på land. Regjeringens forslag er i tråd med anbefalingene til sjømatindustriutvalget.
Elleve av de i alt 37 torsketrålerne vi har i dag, har allerede særskilt tillatelse til ombordproduksjon.

Jeg understreker at jeg ikke vil gi torsketrålere med leveringsplikt anledning til ombordproduksjon. Så i praksis vil dette forslaget gjelde for seks torsketrålere.

***

Så vil jeg gå over til å snakke om et område der diskusjonens bølger har gått høye. Det gjelder pliktene for levering, bearbeiding og aktivitet. Målet med pliktene har vært å bidra til en lønnsom sjømatindustri som sikrer bosetting og sysselsetning i kystdistriktene.

Men – erfaringen fra pliktsystemet har vist at pliktene ikke fremmer lønnsomheten. Og uten lønnsomhet er heller ikke bosetting og sysselsetting sikret.

Det er riktig å legge om en ordning som ikke virker etter hensikten. Pliktene bør derfor ikke videreføres i samme form.

Jeg foreslår å regionalisere leveringplikten, slik at de tre nordligste fylkene utgjør en region hver.

Det betyr at dersom primær leveringsplikt i dag er til Båtsfjord, vil den bli endret til Finnmark. Det legges til rette for at råstoff kan gå til den bedriften i regionen som har best forutsetning for å nyttiggjøre seg råstoffet.

Når det gjelder bearbeidingsplikten, kan denne plikten virke mot sin hensikt. Ved å stille strenge krav til bearbeiding, ser vi at industrien begrenser sine kjøp av råstoff som de må bearbeide. Den tiden er forbi da myndighetene bestemmer hvilken produksjon en bedrift skal ha. Hva som er mest lønnsomt og gir høyest verdiskaping, vet bedriftene mye bedre selv. Vi er ikke mot bearbeiding, vi mener at mer burde bearbeides, men dagens plikt hindrer dette.

Jeg foreslår derfor at denne plikten fjernes.

Så er det aktivitetsplikten. Den må sees som et distriktspolitisk virkemiddel. Om vi avvikler aktivitetsplikten, er det rimelig at lokalsamfunnet får en kompensasjon.

Jeg foreslår å opprette en kommisjon som skal se på alle sider ved aktivitetsplikten med sikte på å avvikle den. Jeg ønsker å finne løsninger som gagner både bedriftene og lokalsamfunnene bedre enn dagens system.

***
Slide 10 [Bedre samhandling]

Tidligere i år har jeg signalisert at jeg vil opprettholde fiskernes eierskap til salgslagene. Vi skal fortsatt ha lovpålagt førstehåndsomsetning gjennom fiskereide salgslag.

Så har regjeringen i Sundvolden-plattformen slått fast at vi vil videreføre og modernisere fiskesalgslagsloven. Vi vil at salgslagene fortsatt skal være fiskereide, men vi foreslår tiltak for en mer effektiv og nøytral markedsplass.

Våre forslag til lovendring går konkret ut på å:

  • Fjerne salgslagenes rett til endelig fastsettelse av minstepris.
  • Gi økt frihet i verdikjeden til at kjøper og selger selv kan velge omsetningsformer.
  • Tydeliggjøre fiskesalgslagenes ansvar når det gjelder å sikre balanse av forretningsvilkårene.

I sum vil dette bidra til at vi får en mer balansert markedsplass for villfisk. Aktørene i verdikjeden får økt valgfrihet. De må i felleskap finne løsninger når det gjelder pris og omsetningsform.

Vi foreslår også at et ekspertutvalg skal se på hvordan man kan forenkle prosessen for minsteprisen, og hvordan markedsmekanismen kan fungere bedre.

***

 

Slide 11 [Veien videre]

Da skal jeg avrunde.

Norsk økonomi skal gjennom en omstilling. Regjeringens mål er å øke konkurransekraften i norsk næringsliv. Helt siden vi tilrådte har regjeringen vært tydelig på at Norge trenger flere bein å stå på.

Sjømatnæringen er en næring som skal bidra til dette, og i fremtiden vil den blå økonomien bli enda viktigere for norsk økonomi.

Utfordringen er å skape større verdier ut av naturressursene våre. Vi må sløse mindre. Utnytte hele fisken, ikke la maskiner stå og mennesker gå uten jobb store deler av året. Og vi må få bedre betalt for fisken.

Skal lønnsomheten i industrien økes, må den totale verdiskapingen i sjømatnæringen øke. Vi må bake kaken større. Tilgang til godt betalende markeder er en forutsetning for at norsk sjømatindustri skal kunne skape enda større verdier for nasjonen. Derfor står også handelspolitikk og friest mulig markedsadgang for fisk høyt på regjeringens dagsorden.

Tiden har løpt fra flere av dagens regler i norsk fiskerinæring. Det som i sin tid skulle fremme lønnsomhet og aktivitet, fremstår i dag som et hinder.
***

Veien frem mot meldingen En konkurransekraftig sjømatindustri tok til i mars 2013. Da startet sjømatindustriutvalget arbeidet sitt.

Meldingen blir nå oversendt til Stortinget, og jeg håper den vil bli behandlet før påske 2016. Vi vil deretter umiddelbart starte arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak.


Jeg har store ambisjoner for sjømatnæringens plass i fremtidens Norge. Skal næringen lykkes er det avgjørende at vi styrker næringens konkurransekraft.

Det handler om økonomi, om miljø og etikk. Det handler om å ta hele fisken i bruk – hele året.

Takk for oppmerksomheten!