En konkurransekraftig sjømatnæring

Sjømatdagene på Hell, Trondheim

Sjekkes mot fremføring

 

Jeg vil begynne med å ønske alle et godt nytt sjømatår!

Jeg vet det er mange som er spent på fiskeriministeren Per Sandberg. Selv om jeg i dag bor i tyngdepunktet for fiskerinæringen, på Senja i Troms, så skal jeg være forsiktig med å si at jeg kjenner næringa, men jeg er i gang.

Fiskeriministerrollen og den viktige sjømatnæringa

Å ha fått rollen som fiskeriminister er en stor glede for meg. Det føles meningsfullt å ha en jobb som bidrar til både å skape flere arbeidsplasser her hjemme og produsere sunn mat til verden.

Resultatene for fjorårets eksport viste med all tydelighet at norsk fiskeri – og oppdrettsnæring er et milliardeventyr.  Hver femte verdensborger spiser norsk laks i løpet av ett år. Og i utlandet er de ville etter norsk torsk. 

Lille Norge er rett og slett en stormakt når det kommer til sjømat.

Læringskurven min er bratt, men spennende. Jeg er godt i gang med å møte alle de engasjerte aktørene på merdkanten, i fiskebåtene og i industrien. I embetsverket er jeg dessuten så heldig å være omgitt av flinke medarbeidere. Så dette blir bra!

All denne kunnskapen og perspektivet på sjømatnæringa prøver jeg å få ut til folk flest. Å fremsnakke næringa er et viktig mål for meg.

Jeg har merket meg de forskjellige forventningene til meg som fiskeriminister. Derfor vil jeg først som sist gjøre en sak klar.

Selv om jeg er ny som fiskeriminister, ligger plattformen for regjeringa sin fiskeripolitikk fast. Hovedmålet er å bedre verdiskapinga i alle deler av næringa. Dette arbeidet vil jeg fortsette.

Da må vi øke konkurransekrafta for å klare den omstillinga Norge trenger. Her er sjømatnæringa ei næring å satse på.

Og ett er i all fall sikkert: Ressursene fra havet gir oss kjempemuligheter til økt verdiskaping.

Sjømatnæringa er ei fantastisk næring hvor Norge har alle nøklene som kan åpne mulighetene denne næringa har: Verdensledende forskning, forvaltning og teknologi.

For to uker siden holdt NHO årskonferansen sin. Jeg er glad for at også Sintef brukte denne anledninga til å snakke om de store mulighetene vi som nasjon har til å skape verdier både fra fisk og skjell og helt ned til det mikroskopiske livet i havet.

Markedsadgang

Som fiskeriminister vil jeg gjerne sette spor etter meg.

En ting jeg er opptatt av, det er å jobbe for bedre markedsadgang. Tollbarrierer kan være hindre for økt verdiskaping. Vi ser i økende grad en handelspolitikk som er i endring. Vi må arbeide på flere måter for å sikre markedsadgangen og på den måten konkurransekrafta.

Regjeringa vil fortsette det systematiske arbeidet for at sjømatnæringa skal ha fri markedsadgang til EU-markedet. Når nye forhandlinger blir innledet, vil vi også legge vekt på land der vi ser det er rom for økt norsk sjømateksport.

Jeg ser veldig frem til å besøke viktige markeder for norsk fisk. I morgen drar jeg til Portugal og flere land står for tur. Det er ikke til å legge skjul på at det er utfordringer i eksporten med noen land, så her gjelder det å jobbe både hardt og klokt. I det hele tatt blir dette uhyre spennende.

Hovedutfordringa vår er jo et luksusproblem; at etterspørselen etter mye av den norske sjømaten er så stor at vi ikke greier å levere nok.

Sjømatindustrimeldinga, leveringsplikten og aktivitetsplikten

Selv om sjømatnæringa går godt, så har vi utfordringer, og enkelte er større enn andre. Særlig gjelder det vår egen sjømatindustri. Spesielt er det filet og saltfisk i hvitfisknæringa som har svake resultater.

For sjømatindustrien er det en utfordring når de ikke kan regne med å få ferskt råstoff gjennom hele året. Det blir som bakeren uten mel, som en kjent industrimann på Myhre så treffende har sagt. Særlig gjelder dette for hvitfisksektoren.

Tilgang og kontroll på råstoffet får følger for produksjonsmuligheter, maskiner og arbeidskraft. I tillegg til muligheten til å kunne tilby stabile leveranser til markedene.

Regjeringa vil bidra til jevnere råstofftilgang gjennom hele året. Det gjør vi ved å videreføre kvotebonus for levendelagring og ferskfiskordninga. Dessuten foreslår vi å utrede om kvoteåret kan endres.

I sjømatindustrimeldinga foreslår regjeringa en rekke tiltak som skal bidra til å styrke konkurransekrafta, blant annet endringer i leveringsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt.

Når det gjelder leveringsplikten, må jeg få rydde en misforståelse av veien. Jeg skal ikke fjerne leveringsplikten. Det har jeg aldri sagt. Men det kan hende at den bør endres.

Regjeringa har foreslått å regionalisere leveringsplikten.

Det betyr at torsketrålerne ikke lenger vil være pålagt å tilby fisk til ett bestemt lokalsamfunn, men til et gitt fylke. Fisken forsvinner altså ikke fra Finnmark.

Så er det nødvendig å rydde opp i sammenblandinga av leveringsplikt og aktivitetsplikt. Kravet om aktivitet skal sikre produksjon på gitte steder. I dag er det bare ett selskap som har aktivitetsplikt, og plikten gjelder i alt seks anlegg.

Da pliktene ble innført, var målet å sikre aktivitet og dermed bosetting og sysselsetting i kystdistriktene. Da må vi spørre oss: bidrar pliktene til det i dag?

Det er ikke akkurat slik at sjømatindustrien har gått med heidundrende overskudd fram til nå. Det viser jo også Nofima sin driftsundersøkelse for fiskeindustrien. Uten lønnsomhet er verken bosetting eller sysselsetting sikret. Og en ting kan vi alle være enige om: Vi vil ha størst mulig avkastning fra fisken, som er vår felles ressurs.

Derfor vil regjeringa endre leveringsplikten og fjerne bearbeidingsplikten. Vi vil også sette ned en kommisjon som kan vurdere kostnader og verdier knyttet til aktivitetsplikten.

Underveis skal de legge til rette for dialog med de partene som blir berørte. Dessuten skal kommisjonen se på regionale konsekvenser. Målet er å avvikle aktivitetsplikten.

Det er altså ikke slik at det blir bedre dersom myndighetene får detaljstyre. Vi kan ikke ha det slik at staten skal fortelle hver enkelt båt nøyaktig hvilken fabrikk de skal levere til, eller hva den enkelte fabrikken skal produsere. Regjeringa vil gi fiskerne og industrien friheten til sammen å finne de beste løsningene.

Vi har også foreslått at ei ekspertgruppe skal se på forenklinga og forbedringa i minsteprissystemet.

Veksten innenfor tradisjonelt fiskeri er naturlig begrenset av de kvotene som til enhver tid fastsettes. Slik må det være. Men jeg vil legge til at det er store muligheter til å hente ut økte verdier.

Blant annet gjennom å bruke ny teknologi som kan sikre både bedre kvalitet og økt bruk av hele fisken. Også de delene av fisken som tidligere ble kastet.

Nå ligger Sjømatindustrimeldinga i næringskomitéens hender. Jeg har respekt for Stortinget, og vil ikke blande meg inn i deres behandling. Men jeg håper på en god dialog og konstruktiv debatt slik at næringa kan få rammebetingelser som står seg over tid.

Kvalitet i alle ledd

Skal vi kunne anvende det marine råstoffet på en bedre måte, kreves at det tenkes kvalitet i alle ledd. Råstoffet må behandles på best mulig måte gjennom alle ledd i verdikjeda. Bare slik kan vi utnytte hele fisken.  Jeg vil derfor videreføre prøveordninga med kvalitetstilsyn i Råfisklagets distrikt, og sørge for å evaluere effekten av tilsynet.

Og så var det veiene.  Vinterstid kjøres ofte to trailere med halvfull last fordi én fullasta ikke kommer seg opp islagte bakker. Da snakker vi ikke om verdiskapning, men om produksjonstap. For hvor stort er potensialet når vi klarer å levere så mye på tross av elendige veier? Disse veiene må ha like høy prioritet som Europaveiene.

Infrastruktur er viktig for næringa. Jeg representere Sør-Trøndelag; Hitra, Frøya, Vikan og Flatanger, men som bosatt på Senja, ser jeg ofte hvilke elendige veier fisken fraktes på.

Kvalitetsfisk som landes på kaia, taper seg når den fraktes på smale, humpete bilveier.

Havbruksnæringa

Når det gjelder havbruksnæringa, fortsetter vi å følge opp stortingsmeldinga om vekst i lakse- og ørretoppdrett. Stortinget har vedtatt at det skal etableres et system med produksjonsområder og handlingsregel basert på miljøindikatorer. Da må det anerkjennes at Stortinget har bestemt hvordan ting skal være.

Vi er nå i en fase hvor vi jobber med å gjennomføre det Stortinget har bestemt.

Næringa må være sitt ansvar bevisst og anerkjenne sin påvirkning på miljøet. Det tar som kjent lang tid å bygge opp et godt omdømme, men å rive det, kan skje over natta.

Vi må også klare å utvikle tilgang på fremtidsrettet fôr, og vi må klare å løse de kortsiktige miljøproblemene, som lakselus og rømning.

Det er ikke lusa som skal bestemme over laksenæringa. Men det nytter ikke å gi blaffen i luseproblematikk og sykdom. Da går vi i samme fella som Chile. Både vi, næringa og forskerne tror det er mulig å finne reguleringer som gjør fremtidsrettet vekst mulig.

Men klarer ikke næringa å løse problemene med lus, medisinering og sykdom, så klarer vi heller ikke veksten.

Og dette er jeg dønn ærlig på: Det blir ikke en betydelig vekst i næringa i årene som kommer, om ikke luseproblemet blir løst.

Derfor har Mattilsynet skjerpet kontrollen med medikamentbruk.  De krever redusert produksjon på lokaliteter som over lang tid har vist at de ikke har kontroll med lakselusa.

I fjor måtte nesten 30 lokaliteter halvere produksjonen. I 2016 vil Mattilsynet kjøre en tilsynskampanje om legemiddelbruk i oppdrett.

Jeg er optimist på vegne av næringa. Regjeringa har ambisjoner om vekst innenfor havbruksnæringa. Gjennom det nye vekst-systemet legger vi til rette for det. Tidlig i 2017 blir sannsynligvis første vurdering etter det nye systemet. Vi har allerede lagt et løp for å nå det målet.

Nå er vi i gang med å få på plass produksjonsområdene.

Havforskningsinstituttet har utarbeidet forslag. Vi tar sikte på å sende departementet sitt forslag på høring nå i vinter. Samtidig kommer det også forslag til forvaltningsregler, blant annet om fleksibiliteten mellom produksjonsområdene. Det blir viktig å se alt i sammenheng.

Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og andre med relevant kompetanse vil videreutvikle modellen som skal ligge til grunn for trafikklysene. I første omgang skal systemet testes våren 2016.

Utviklingstillatelser

Det var litt om planen for innføringa av trafikklys-systemet.

For å kunne løse de miljø- og arealutfordringene som næringa står overfor, vil vekst også være avhengig av at det utvikles ny teknologi.

Derfor er det så viktig at vi har fått i gang ordninga med utviklingstillatelser, slik at bedriftene kan prøve ut nye teknologier. Vi ønsker innovasjon og en ny generasjon oppdrettsanlegg.  

Salmars havmerd, Helixir fra Måsøval Fiskeoppdrett og Nordlaks oppdrettsskip har allerede søkt Fiskeridirektoratet, men vi vil ha flere. Her kan vi skape mange trygge, gode arbeidsplasser langs kysten.

Utviklingsprosjekter vil også kunne gi muligheter for norsk leverandørnæring internasjonalt. For hvor kan vi hente kunnskapen fra?

Jo, blant annet fra andre havnæringer. I olje- og gassnæringa ligger det enormt mye kompetanse som kan overføres til utprøving av ny teknologi i havbruksnæringen. Det å utvide anvendelsesområdet for ny teknologi er også innovasjon.

Næringsutvikling og grønt skifte

Vi hører stadig at det skal skje revolusjoner, paradigmeskifter og generasjonsskifter.

Men for samfunnet som helhet, er det ofte snakk om mer gradvise endringer.

Norske bedrifter må i økende grad finne lønnsomhet utenfor petroleumssektoren. Ny teknologi vil prege og endre industribedriftene.

Regjeringa har en ny stortingsmelding om industriens rammevilkår på beddingen. Meldinga vil ta for seg sentrale tema for konkurransekrafta i norsk industri på lang sikt.

Industriens rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet vil være et hovedtema. Vi må utvikle nye produkter, som både er mindre ressurskrevende og mer miljøvennlige.

Norge trenger mer effektiv, lønnsom og fremtidsrettet bruk av blant annet de marine bioråvarene vi rår over. Derfor jobber vi også med en Bioøkonomistrategi som skal bidra til næringsutvikling og et grønt skifte.

Å utvikle nye miljøvennlige løsninger dreier seg ikke om veldedig arbeid. Det ligger store forretningsmessige muligheter innenfor klima- og miljøvennlig teknologi.

Derfor satser regjeringa stort på blant annet Innovasjon Norges miljøteknologiordning. Den støtter bedrifter som utvikler ny, miljøvennlig teknologi.

Sjømatnæringa vil være en motor som bare vil bli viktigere i norsk næringsliv framover. Og enda viktigere blir den med betydelige utfordringer i olje og offshore.

Optimismen er stor både i næringa og blant oss politikere. Vår oppgave er ikke å regulere så mye. Kanskje er det bare små endringer i rammevilkåra som må til for å utløse mer av de store mulighetene som ligger i denne næringa.

Takk for oppmerksomheten!