En landsdel i vekst – Norge ser nordover

Innlegg av statsminister Erna Solberg på Agenda Nord-Norge i Bodø, 3. november 2015.

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen.

Takk for invitasjonen hit til Bodø. Det er en glede å få delta på Agenda Nord-Norge igjen. Fjorårets konferanse i Tromsø ga meg fornyet innsikt og viktige perspektiver.

Vi befinner oss i en landsdel hvor det går godt. Hvor arbeidsledigheten synker, hvor det settes eksportrekorder, hvor man har rike naturressurser en voksende befolkning over hele verden trenger. 

De økonomiske utsiktene for landet som helhet er imidlertid annerledes nå enn det vi har vært vant til de siste årene. Redusert etterspørsel fra petroleumssektoren preger den norske økonomien. Siden i fjor har fallet i oljeinvesteringene ført til at mange mister jobben i de næringene, yrkene og landsdelene hvor oljebransjen er viktigst. Enkeltpersoner, familier, små og store bedrifter er rammet.

Selv om oljebremsen er alvorlig, er Norge ikke i krise. I halvparten av landets fylker har antall ledige falt det siste året. Flere deler av landet, som her i nord, opplever vekst.

I tillegg til de økonomiske utfordringene, skal vi også håndtere den økte tilstrømmingen av flyktninger og migranter. I et omfang vi ikke har sett siden 2. verdenskrig legger voksne og barn ut på farlige reiser med håp om en bedre fremtid i Europa. Vi må erkjenne at situasjonen er utfordrende og vil kreve mye av oss, både praktisk og økonomisk. Vi skal ta imot mennesker i nød. Samtidig skal vi returnere dem som ikke har rett til opphold.

Regjeringen la i forrige uke frem et ansvarlig forslag til hvordan situasjonen skal håndteres på kort sikt, og foreslår en balansert inndekning av tiltakene. Vi legger også grunnlaget for en politikk som er bærekraftig på sikt i en situasjon med store asylstrømmer fremover. Det vil kreve en nasjonal dugnad for at alle menneskene som nå får asyl i Norge blir godt integrert i det norske samfunnet.

Vi er nødt til å bruke ressursene våre enda mer effektivt i årene som kommer. Og vi er nødt til å skape flere jobber – for dem som allerede bor her og for dem som kommer til landet.

I en slik situasjon er det viktigste vi kan gjøre å stimulere til vekst i privat, konkurranseutsatt næringsliv. Vi må skape nye jobber i næringer som også har stor lønnsevne og skatteevne, og som dermed kan bidra til å finansiere det høye velferdsnivået vårt. Samtidig må vi jobbe for å opprettholde flest mulig av de eksisterende arbeidsplassene.

Å stadig omstille seg er ikke noe nytt for norsk økonomi. Likevel: det skal godt gjøres å skape nye arbeidsplasser som kan gi den samme den verdiskapingen og lønnsevnen som vi har sett i petroleumssektoren. Omstillingen vi nå står overfor en helt annen enn vi har vært gjennom før.

Vi vet at Norge trenger flere bein å stå på. Men det kommer ikke av seg selv.

Derfor satser vi på kunnskap, forskning og innovasjon.

Derfor gir vi næringslivet skattelette for å kunne investere mer i nye arbeidsplasser.

Derfor har vi økt tempoet i veibyggingen som ingen regjering før, fordi vi er villige til å tenke nytt og investere mer.

Derfor senker vi tersklene inn i arbeidslivet, for at flere skal få arbeidserfaring.

Derfor moderniserer vi offentlig sektor.

Som det kommer frem i SpareBank 1 Nord-Norges siste konjunkturbarometer, holder denne landsdelen fortsatt stand mot oljebremsen. 

Her er det ikke nord og ned. Det er opp og frem.

NRK omtalte i går Nordland som Norges nye gullfylke.

I konjunkturbarometeret pekes det blant annet på at svekket kronekurs har løftet nordnorsk økonomi, først og fremst gjennom økt eksport. I første halvdel av 2015 har eksporten fra Nordland økt med 36 prosent, noe som plasserer fylket i den desiderte norgestoppen.

Næringslivet her i Nord-Norge har hatt en internasjonal tilnærming langt tilbake i historien. Men mens man allerede for århundrer siden sendte tørrfisk sørover i Europa, er det langt fra bare der fokuset ligger i dag.

På sensommeren var jeg på Ballstad. Et typisk fiskevær i Lofoten, vil nok mange mene. Og det stemmer for så vidt. Men bare noen meter fra kaikanten ligger også ConceptoMed. Her har den tidligere fastlegen Christian Mide skapt en innovativ kunnskapsbedrift med hele verden som marked. ConceptoMed vokser med patentert medisinsk teknologi, smarte løsninger og solid finansiering. Hovedkvarteret er på Ballstad, men de har et distriktskontor i Oslo.

Det er tydelig at folk ikke er redd for å satse. Tidligere i høst signerte Andøy-selskapet Leonard Nilsen & Sønner en avtale med Statskog om uttak av kleberstein i Hamarøy kommune. Forekomsten regnes som den største i Nord-Europa og er på 100 millioner tonn. At den ligger noen mil fra nærmeste bilvei – nesten helt inne ved svenskegrensen – bekymrer ikke. De potensielle verdiene er nemlig på minst 25 milliarder kroner. Prosjektet vil kunne gi rundt 50-60 arbeidsplasser, anslår selskapet. LNS er for øvrig en vesterålsbedrift som ikke er redd for å krysse verken fylkes- eller landegrenser: De har bygget et underjordisk kanalsystem i Hong Kong, veier, kraftverk og tunneler på Island, fjellhaller i Chile – og starter i disse dager opp en rubingruve på Grønland. Men har altså hovedkontoret i Risøyhamn.

Også i mer tradisjonelle næringer går det godt. Tallene Norges sjømatråd i Tromsø la frem for få uker siden, viser en sterk økning for flere fiskeslag. Når det gjelder torsk er utviklingen så positiv at rekorder ligger an til å bli slått.

Oljen har lenge vært motoren i den norske veksten. Slik vil det ikke lenger være, selv om næringen vil forbli viktig i flere tiår.

I Nord-Norge har petroleumsnæringen bidratt til stor verdiskapning og arbeidsplasser på steder som Sandnessjøen, Harstad og ikke minst i Hammerfest hvor Snøhvit har snudd pessimisme til optimisme for en hel by. 

Selvfølgelig gjelder dette også her i Bodø, hvor blant annet Rapp Bomek nylig vant en stor kontrakt i forbindelse med Johan Sverdrup. Jeg kan også nevne Nexans, Rognan og Mo i Rana og industriparken der, som fortsatt opplever store positive ringvirkninger av petroleumsindustrien.

Regjeringen er opptatt av videre vekst. Det viktigste vi kan bidra med for å opprettholde en forutsigbar petroleumspolitikk, er å tilby interessante leteområder og støtte opp under næringens arbeid med forskning og utvikling. Dette har vi lagt til rette for blant annet i budsjettene vi har lagt frem.

23. konsesjonsrunde er en runde for Nord-Norge. Den betyr enormt mye – ikke bare for Finnmark, men hele landsdelen og resten av Norge. Vi har en langsiktig tilnærming til mulighetene for olje- og gassindustrien. Den vil bety mer – ikke mindre for Nord-Norge i tiårene som kommer.

Vi har også betydelig kraft- og industriproduksjon i Nord-Norge, ikke minst her i Nordland, som er et av våre store vannkraftfylker.

Jeg har notert meg at Salten Kraftsamband og Helgelandskraft nå er i gang med Norges største kraftutbygging siden 2004, Smibelg-Storåvatn. Utbyggingen i Rødøy og Lurøy på over 200 gigawattimer vil kunne forsyne 10.000 husstander med strøm, men skaper også arbeidsplasser og bedre tilgang til energi. Prosjektet viser at selskapene investerer med en langsiktig horisont, noe kraftsystemet trenger når vi i fremtiden skal bruke fornybar kraft til flere formål og i større grad enn i dag. Utbyggingen er et signal om optimisme og fremtidstro.

I en verden med økt klima- og miljøfokus er tilgang til fornybar energi et konkurransefortrinn for industrien. Industrien produserer stadig renere og mer effektivt. Dette er et arbeid regjeringen støtter fullt ut, blant annet gjennom Enova, økt takt på fornybare konsesjoner – og ved at vi legger til rette for at industrien kan ta i bruk mer av kraften vi produserer.

Kraften må også nå frem. Fra produsent til forbruker – enten det er industri eller husholdning. Regjeringen prioriterer derfor nettutvikling som også er viktig for å innfase ny fornybar produksjon. Det er i den sammenheng svært gledelig at ledningen mellom Balsfjord og Skaidi faktisk ser ut til å bli ferdig raskere enn tidligere planlagt. Det er slikt arbeid som vil sikre strømforsyningen ikke bare til dem som bor i Nord-Norge, men også til dem som skaper arbeidsplasser i Nord-Norge.

De enorme havområdene i nord er ikke bare en del av nasjonens fremtidsløsning for å sikre sysselsetting. Mulighetene innen marin sektor er gigantiske – og Nord-Norge viser vei.

Regjeringen skal bidra til å skape globale vinnere av havets ressurser.

I august la jeg frem masterplanen for marin forskning i Tromsø sammen med fiskeriminister Elisabeth. Det er anslått at omsetningen innen marin sektor kan seksdobles innen 2050. For å komme dit og beholde vår posisjon i verdenstoppen, må vi fortsatt satse og ha en klar plan for veien videre.

Landsdelen sitter på svært mye viktig kunnskap. Regjeringen har allerede økt bevilgningene til marin forskning. Hav er også ett av de prioriterte feltene i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Skal vi sikre ny verdiskaping og omstilling av norsk økonomi, må vi gripe sjansen og sørge for at vi er i kunnskapsfronten.

Marin sektor er svaret på mange av de utfordringene verden står overfor: Behovet for økt matproduksjon, nye energikilder og det grønne skiftet. Norge er verdensledende på mange felt innen sektoren. Det skal vi bygge videre på.

Vi lever i en verden preget av en viss uro. Utenrikspolitisk er nordområdene Norges viktigste interesseområde.

Den geopolitiske interessen for nordområdene har økt som følge av klimaendringene, lettere tilgang til naturressurser og økt menneskelig aktivitet. Tross stadig omtale av denne utviklingen som «et kappløp mot Arktis», kjennetegnes regionen av et godt og veletablert internasjonalt samarbeid. Det ønsker vi å opprettholde.

Samtidig viser endringene i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa at vi ikke kan ta for gitt at de verdier og prinsipper vi legger til grunn for internasjonalt samarbeid respekteres. Russlands folkerettsbrudd i Ukraina skaper usikkerhet og uforutsigbarhet. Dersom spenningen mellom Russland og Vesten vedvarer, kan mistilliten skade samarbeidsklimaet også i Arktis. Flere land betoner nå også den sikkerhetspolitiske dimensjonen i sin Arktis-politikk.

Vårt overordnede mål er å opprettholde nordområdene som en fredelig og stabil region. Vi vil utnytte de mulighetene som et mer tilgjengelig Arktis åpner for. Samtidig skal vi forvalte miljø og ressurser på en bærekraftig måte og tilpasse oss konsekvensene av klimaendringene.

Arktisk råd er den viktigste arenaen for å drøfte felles utfordringer i Arktis og det eneste organet som samler alle de arktiske statene og representanter for urfolk. Samarbeidet i rådet har endret seg i takt med endringene i Arktis. Aldri før har Arktisk råds posisjon internasjonalt vært sterkere enn nå.

Sammen med våre naboland og EU har vi også utviklet Barentssamarbeidet og Den nordlige dimensjon. Den økte sikkerhetspolitiske spenningen i Europa gjør det enda viktigere å ivareta disse regionale samarbeidsstrukturene.

Økt samarbeid over grensene i nord er et sentralt element i regjeringens nordområdepolitikk. Vårt bilaterale samarbeid om nordområdene med Finland og Sverige er godt, men har potensial for utvidelse innen infrastruktur, turisme, akademia, student- og arbeidskraftsutveksling. Skal vi skape utvikling og realisere de mange mulighetene som finnes i nord, gjør vi klokt i å dra veksel på hverandres sterke sider. 

Norge har råderett over havområder som er seks ganger større enn landarealet. 80 prosent av disse havområdene ligger nord for polarsirkelen og mesteparten av skipsfarten i Arktis går gjennom norske farvann. Vi har derfor et stort ansvar for å være til stede i våre havområder og utvikle overvåking og beredskap. Ved å øke både den sivile og militære tilstedeværelsen og aktiviteten i nord bidrar Norge til stabilitet og forutsigbarhet i regionen, samt til å befeste vår posisjon internasjonalt som en ansvarlig arktisk aktør.

Hele NATOs territorium skal ha lik sikkerhet og nordområdene er intet unntak. Verken Norge eller NATO deltar i et påstått «kappløp mot Arktis». Styrkingen av vårt eget militære nærvær kombinert med alliert samarbeid gjennom NATO er en vesentlig forutsetning for sikkerhet, stabilitet og forutsigbarhet i nord.

Russland definerer Arktis som landets viktigste framtidige ressursbase, med store uoppdagede olje- og gassressurser. De siste årene har Russlands tilnærming i Arktis vært i endring. Vi står utvilsomt overfor et mer selvbevisst Russland.

Vi ønsker å ha et best mulig forhold til Russland, men et slikt forhold må være basert på gjensidig respekt. Og med det mener jeg også respekt for folkeretten – og de grunnleggende reglene for internasjonalt samkvem.

Men selv om det er skjær i sjøen: Som naboland må vi være konstruktive og fortsette viktig praktisk samarbeid. Vi har et ansvar for å sikre forsvarlig fiskeriforvaltning, miljø, atomsikkerhet og søk og redning til havs i Barentshavet. Dette krever samarbeid, både sivilt og militært.

Her viser også Bodø vei. Det var imponerende å få delta på en redningsøvelse i havnen her i byen i september. Utfordringene man står overfor for å berge liv, verdier og miljø i ugjestmildt farvann og krevende terreng fordrer en unik innsikt og kompetanse.

Regjeringen skal fortsette å legge til rette for vekst, velferd og verdiskapning i nord. 

Dere la kanskje merke til at regionveisjefen, Torbjørn Naimak, gikk ut og kalte veibudsjettet for neste år «så å si historisk»?

Det er fordi vi vet hvor viktig god infrastruktur er for næringslivet, og i hvilken grad bedriftene etterspør det.

Den nasjonale samferdselskaken er blitt vesentlig større under vår regjering. Og kakestykket som går til Nord-Norge, har vokst betydelig i omfang.

Skal vi ta ut vekstpotensialet for nordnorske eksportbedrifter, må det nemlig investeres i transport.

Vi skal forbedre norsk konkurransekraft. Norge kan aldri være billigst, men vi kan være smartest. Da må vi prioritere skole, forskning, vei og bane. For å bygge landet og for å skape trygge arbeidsplasser for fremtiden.

Selv om det går mot mørketid her i nord, er lyspunktene mange. Dere har grunn til å ha selvtillit. 

Dere har en regjering som spiller på lag med Nord-Norge, som forstår at regional utvikling er viktigere enn regionale utviklingsmidler, som ser sammenhenger, som legger til rette for vekst og verdiskapning, som gir muligheter for bosetting over hele landet.

Og så har dere den rette innstillingen. Som Arthur Arntzen så treffende sa:

«Med et par gode somra e deinne snøen forsvuinne.»

Hvis det er noen som fortsatt ser på denne landsdelen som en utkant på stønad, er det på tide å justere inntrykket litt.

Nord-Norge er blitt en nasjonal motor. Drevet av ressurser, gründerånd, skaperkraft og vilje.

Regjeringen skal bidra til at det fortsetter i samme lei.

Takk for meg.