En miljøgiftsfri sirkulær økonomi

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Av Julie Johnsen, EU-delegasjonen

I mai arrangerte det svenske Miljø- og energidepartementet og det norske Klima- og miljødepartementet et seminar om en miljøgiftsfri sirkulær økonomi. Statssekretær Lars Andreas Lunde deltok for å orientere om Norges tilnærming til miljøgifter og materialgjenvinning.

Statssekretær Lars Andreas Lunde deltok på et seminar om en miljøgiftsfri sirkulær økonomi i Brussel. Foto: Julie Johnsen, EU-delegasjonen

Tirsdag 5. mai arrangerte det svenske Miljø- og energidepartementet og det norske Klima- og miljødepartementet et seminar med tittelen «Ensuring a Non-Toxic Circular Economy: Promotion of material cycles without hazardous substances».  Seminaret fant sted i Europaparlamentet med deltakere fra parlamentet- Linneéa Engstrøm og Jytte Guteland- Europakommisjonen, næringsliv og nasjonale myndigheter. Innleggene tok utgangspunkt i Kommisjonens arbeid med sirkulær økonomi og problemstillingen knyttet til at økt materialgjenvinning kan lede til gjenvinning og spredning av miljøgifter. Statssekretær Lars Andreas Lunde fra Klima- og miljødepartementet deltok for å fortelle at Europa trenger høye materialgjenvinningsmål og samtidig sørge for at miljøgifter ikke blir del av nye produkter.

En sirkulær økonomi krever materialgjenvinning av høy kvalitet

Statssekretær Lunde sa at Norge deler EUs visjon om en grønnere sirkulær økonomi som kan styrke europeisk konkurranseevne og bidra til økonomisk vekst.

– I en verden med begrensede ressurser er jeg overbevist om at bærekraftig økonomisk vekst kun er mulig innenfor de rammene planeten setter. Dette betyr at velferd, både i Norge og i EU, krever smartere bruk av ressurser - en måte å bli smartere på er ved å se på avfallet.

De siste 23 årene har Norge hatt en svært positiv utvikling på avfallsfeltet: i 1992 ble 90 prosent av husholdningsavfallet deponert. I dag gjenvinnes mer enn 80 prosent av avfallet. En av hovedårsakene til den positive utviklingen har vært tiltak fra myndighetene.

I tråd med EUs syvende miljøhandlingsprogram pekte Statssekretær Lunde på viktigheten av en kvalitetssikring også for materialgjenvunnet materiale.

– En sirkulær økonomi krever at materialgjenvunnet materiale er av høy kvalitet.  I denne utviklingen spiller offentlig og privat sektor viktige roller. Privat sektor må lage produkter som varer lenger, som er lettere å reparere og enklere å materialgjenvinne. Det offentlige, på sin side, må oppfordre til slik produksjon gjennom investeringer og annen støtte til innovasjon og nyvinninger. 

Perspektiver fra næringslivet

Per Stoltz fra IKEA forklarte med førstehåndserfaring, hvordan næringslivet kan bidra til en sirkulær økonomi. Som prosjektansvarlig for IKEAs ‘Turning waste into resources’-strategi har Stoltz primært arbeidet med bærekraftig utvikling. I likhet med Lunde understreket Stoltz viktigheten av at næringslivet spiller en aktiv rolle i overgangen til en sirkulær økonomi. IKEA har selv utviklet sin egen sirkulærøkonomiplan som baserer seg på materialgjenvinning, ombruk, donering og reparering av brukte materialer. For å eksemplifisere hvordan næringslivet kan bidra til en mijøgiftsfri sirkulær økonomi trakk Stoltz frem gjenbruk av madrasser som et eksempel. IKEA har opprettet returneringsmuligheter for brukte madrasser i 21 land. Dette tillater IKEA å materialgjenvinne tekstiler, skumgummi og treverk som kan brukes i produksjon av nye produkter. For å minimere spredningen av miljøgifter i slike materialgjenvinningsprosesser fortalte Stoltz at IKEA har utviklet en egen internasjonal plan for kjemikalier. Denne planen innebærer at strenge kjemikaliekrav stilles til all produksjon, alle produkter og i alle markeder, samt en integrering av sikkerhets-, helse-, miljø- og kvalitetshensyn i virksomhetsplanleggingen. 

Selv om IKEA har klart å etablere en velfungerende strategi for en sirkulær produksjon, påpekte Stoltz at videre utvikling vil avhenge av et tydelig, forutsigbart politisk rammeverk som muliggjør ytterlige satsninger på en bærekraftig sirkulær bedriftsmodell. Dette er spesielt viktig for transnasjonale selskaper med oppdelte verdikjeder. Et politisk rammeverk må inkludere transparente regler for utvidet produsentansvar (Extended Producer Responsibility Schemes) som tydeliggjør rollene og ansvaret til alle aktører involvert i produksjon, påpekte Stoltz. Det kreves også politiske satsinger som oppfordrer til bærekraftig innovasjon og produktdesign.

Fra salen ble det stilt spørsmål om hvordan små- og mellomstore bedrifter kan bidra til utviklingen av en sirkulær økonomi. Små- og mellomstore bedrifter (SMB) utgjør 99 prosent av EUs næringsliv og vil derfor ha stor betydning i overgangen til en miljøgiftsfri sirkulær økonomi. Stoltz påpekte at SMB-er, til tross for deres økonomiske begrensninger, sammenlignet med store transnasjonale selskaper som IKEA, har mer fleksibilitet i deres virksomhet og dette forenkler både utviklingen og gjennomføringen av en sirkulær virksomhetsstrategi hos slike bedrifter.