Historisk arkiv

En velfungerende markedsregulering til det beste for bonden

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matdepartementet har i dag fastsatt endringer i forskriften om Omsetningsrådets myndighet knyttet til markedsregulering for jordbruksråvarer, den såkalte rammeforskriften. Forskriften fastsetter rammer for forsynings-, mottaks- og informasjonsplikt i markedsreguleringen. Den skal bidra til at markedsreguleringen i minst mulig grad påvirker konkurranseforholdene mellom aktørene i markedet. Forskriften sikrer også at bonden får levert sine produkter uansett hvor de holder til i landet og hvilket driftsomfang de har.

– Dette er viktige justeringer som gjør at vi ivaretar bondens interesser, samtidig som vi sørger for en fungerende konkurranse i foredlingsleddet, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF). – Vi har tydelig prioritert de landbrukspolitiske målsettingene om aktivt landbruk i hele landet og om samvirkebaserte markedsordninger, slik det kommer til utrykk i Granavolden-plattformen, sier Bollestad videre. 

Departementet sendte i november 2019 ut et notat med forslag til endringer i forskriften til 27 høringsinstanser og mottok til sammen 18 uttalelser.

Hovedmålsettingen med departementets høringsforslag var å bidra til transparente ordninger som hindrer konkurranse­vridning, og derigjennom sikre at disse ordningene har legitimitet hos aktørene.

Kjøtt- og eggsektoren

I høringen foreslo departementet å innføre dobbel mottaksplikt på kjøtt, slik at markeds­­regulator Nortura ved overskudd av kjøtt skulle ta i mot et begrenset kvantum hele slakt fra andre markedsaktører. Dette vil komme i tillegg til markedsregulators mottaksplikt direkte fra bøndene. Etter en vurdering av bl.a. innspillene i høringsrunden har departementet kom­met til at det likevel ikke innføres dobbel mottaksplikt på kjøtt.

– Jordbrukets organisasjoner var helt tydelig på at dobbel mottaksplikt ville svekke Norturas evne til å ivareta det samfunnsoppdraget de har som markedsregulator. Det valgte vi å lytte til, sier Bollestad. – Det er viktig å sikre at vi har en slakteristruktur som gjør det mulig for alle bønder å få levert sine dyr til slakt, uavhengig av hvor i landet gardsbruket ligger. – Jeg er også fornøyd med at vi nå har vi fått avklart en diskusjon som har gått i lengre tid. 

I vurderingen har departementet bl.a. lagt stor vekt på hvilke landbrukspolitiske konsekvens­er forslaget kan medføre. I høringen har jordbrukets organisasjoner vektlagt at forslaget kunne bidra til å svekke distrikts­jordbruket og redusere markedsregulators evne til å gjennomføre det pålagte ansvaret for markedsbalansering.

For konsumegg er det fastsatt avgrensninger i hvor store kvanta egg andre markedsaktører kan kreve levert fra markedsregulator med grunnlag i Norturas forsyningsplikt. Det vil gi for stor reduksjon i de uavhengige aktør­enes forretnings­­­messige risiko dersom det ikke fast­settes rammer for dette. For egg er det også fastsatt en ny bestemmelse om markedsregu­lators plikt til å motta egg fra andre aktører, som er forskriftsfesting av gjeldende praksis.

Melkesektoren

Departementet har fastsatt flere endringer i rammeforskriften når det gjelder melkesektoren.

For å sikre en konkurranse­nøytral markedsregulering er markedsregulator Tine pålagt å videreføre sin mottaksplikt fra andre aktører for innenlands produsert fløte og smør. For meierier som kjøper melk fra Tine med grunnlag i forsyningsplikten, er det fastsatt bestemm­elser som regulerer fordelingen av transportkostnadene (overføringskostnadene) og som regulerer hvor jevnt de må motta melk (80-prosentregelen). Disse bestemmelsene er av konkurransemessige hensyn løftet inn i departementets rammeforskrift. Departementet aksepterer Omsetningsrådets nye modell for fastsetting av kompensasjonen Tine får for å opprettholde foredlingskapasitet for å kunne gjennomføre markedsreguleringen.