Endrer praktiseringen av folketrygdens tilknytningskrav til Norge

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen sier endringen er et ledd i den pågående oppryddingen etter NAV-saken.

– Jeg har tidligere vært tydelig på at det er en god sjanse for at det er flere områder hvor regelverket er praktisert feil. Som en del av oppryddingen endrer vi nå praktiseringen av folketrygdens tilknytningskrav til Norge, forteller Røe Isaksen, og presiserer:

– Selv om også denne saken er EØS-relatert, er den ikke en del av det som er blitt kjent som NAV-saken. Endringen vil ha betydning for relativt få mennesker. Men NAV må gjennomgå rundt 1900 saker for å finne dem det gjelder. Det er også viktig å understreke at dette kun gjelder personer som har fått avslag på søknader på grunn av kort botid i Norge, eller etter flere år i utlandet. Det er ikke snakk om personer som urettmessig har fått tilbakebetalingskrav, eller om urettmessig straffeforfølgelse.

Endringen gjelder kun uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og etterlatteytelser. Det gjelder ikke andre trygdeytelser, som alderspensjon, dagpenger og sykepenger.

Gjennomgår saker

– NAV vil nå gå gjennom avslag på krav tilbake til 1. juni 2012, som er basert på manglende botid i Norge. Personer som får innvilget ytelser tilbake i tid vil på vanlig måte få utbetalt ytelsen, sier Røe Isaksen.

Etter EØS-avtalen kan man legge sammen opptjeningstid i ulike medlemsland for å fylle tilknytningskravene for rett til uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og etterlatteytelser. For å få rett til disse ytelsene er hovedregelen at man må ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene. For personer med nær tilknytning til Norge kan det gjøres unntak. Det gjelder blant annet for personer som det siste året har vært medlem i folketrygden, og som har oppholdt seg maksimum fem år i utlandet etter fylte 16 år.

Norge har praktisert sammenlegging av opptjeningstid fra alle EØS-land når det gjelder hovedregelen, men ikke når det gjelder unntaksregelen. I praksis betyr det at kun botid i Norge har vært regnet med i unntaksbestemmelsen. I den tidligere trygdeforordningen, som gjaldt inntil 1. juni 2012, hadde Norge et unntak som tillot nettopp dette. Unntaket ble ikke videreført i den nye forordningen. Departementet mente likevel at Norge kunne fortsette praksisen man hadde hatt – altså bare bruke sammenlegging i forbindelse med hovedregelen – og ba Arbeids- og velferdsetaten praktisere reglene slik. 

Saker i bero

Nå legger regjeringen om praksis.

– Meningen med unntaksbestemmelsene i folketrygden var å gi personer med spesielt nær tilknytning til Norge visse rettigheter selv om de ikke hadde bodd i Norge de siste tre årene. Dersom vi hadde brukt sammenlegging på unntaksbestemmelsene, ville vi også gitt rettigheter til andre EØS-borgere uten særlig tilknytning til Norge. Det ønsket vi i utgangspunktet ikke, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Noe av bakgrunnen for at ministeren nå legger om, er at Trygderetten i sommer kom til at EØS-reglene om sammenlegging også må brukes på unntaksreglene i folketrygdloven.

Trygderettens kjennelse er den første som går mot dagens praksis.

Regjeringen har besluttet å legge om praksis tilbake til 1. juni 2012. Det betyr at NAV skal gjennomgå gamle saker. Ubehandlede saker og klagesaker ble stilt i bero i august, etter at NAV ble gjort kjent med Trygderettens kjennelse.

– Siden unntaksbestemmelsene får virkning for personer med mindre tilknytning til Norge enn det som var intensjonen, vurderer vi å endre folketrygdloven på dette punktet, sier arbeids- og sosialministeren.