Endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009

Regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2009 innebærer vesentlig økt bruk av oljepenger. Det fremmes målrettede tiltak for å dempe oppgangen i arbeidsledigheten, øke kompetansen i arbeidslivet og bedre finansieringsordningene for næringslivet.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet økes med 9,5 milliarder kroner fra nivået etter Stortingets behandling av Regjeringens tiltakspakke 12. februar. Av dette gjelder knapt 0,9 milliarder kroner bevilgningsendringer som Regjeringen har fremmet for Stortinget tidligere i år, mens 8,6 milliarder kroner er endringer som fremmes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009.

Det foreslås nå økte utgifter på til sammen 3,9 milliarder kroner og reduserte inntekter på til sammen knapt 4,7 milliarder kroner. Forslagene til endringer av statsbudsjettets utgifter og inntekter omfatter i hovedsak bevilgningsendringer som følger av at konsekvensene av ny informasjon innarbeides. Dette omfatter både endrede utgiftsanslag for regelstyrte ordninger og enkelte andre bevilgninger der uforutsette behov og endrede forutsetninger gjør bevilgningsendringer nødvendig. I tillegg er det funnet rom for enkelte bevilgningsøkninger for å styrke innsatsen og aktiviteten på noen prioriterte områder, med særlig vekt på å motvirke den forventede økningen i arbeidsledigheten og for å sikre kompetanse i arbeidslivet.

Kommunesektoren er allerede tilført betydelige midler. Samtidig har aktiviteten i kommunesektoren økt kraftig. I flere kommuner er den økonomiske situasjonen anstrengt. For å motvirke innstramminger som kan ramme sysselsettingen og svekke tjenestetilbudet i en del kommuner foreslår Regjeringen å øke rammeoverføringene til kommunene med ytterligere 1 milliard kroner i 2009. Når vi også tar hensyn til økte skatteanslag gir dette 1,3 milliarder ekstra i frie inntekter.

De ulike ordningene under Innovasjon Norge er viktige for å møte næringslivets behov i forbindelse med finanskrisen. Regjeringen styrket virkemidlene under Innovasjon Norge kraftig i tiltakspakken som ble fremmet i januar. Nå foreslås det en ytterligere styrking. Rammen for lavrisikolåneordningen utvides med 1 milliard kroner, fra 2,5 milliarder kroner til 3,5 milliarder kroner, mens lånerammen for den landsdekkende innovasjonslåneordningen utvides med ytterligere 0,5 milliarder kroner, fra 0,9 milliarder kroner til 1,4 milliarder kroner. Som følge av forslaget om å øke lånerammen for innovasjonslån foreslås en økning av den tilhørende bevilgningen til tapsavsetninger med 167 millioner kroner.

Videre foreslås det et nytt tilskudd på 40 millioner kroner til deltakere i innkjøpskonsortier for kjøp av kraft for å bedre rammevilkårene for kraftintensiv industri. For å ta høyde for økt arbeidsbelastning i Innovasjon Norge foreslås bevilgningen til administrasjon av virksomheten økt med 12 millioner kroner.

I St.prp. nr. 37 (2008-2009) varslet Regjeringen at den ville vurdere å øke antall studieplasser fra høsten 2009 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Når arbeidsledigheten tiltar, vil flere kunne ønske å studere framfor å søke seg inn i arbeidsmarkedet. Samtidig er det en sterk vekst i årskullene som normalt søker seg til høyere utdanning. Søkningen til høyere utdanning gjennom Samordna opptak viser en vekst på 9,7 prosent fra 2008 til 2009. Regjeringen foreslår derfor økte utgifter på til sammen nesten 180 millioner kroner for å øke studiekapasiteten fra høsten 2009 med om lag 4 200 plasser. Det legges med det til rette for 3 000 nye studieplasser ved universitetene og høyskolene, 800 flere plasser ved desentralisert utdanning og om lag 400 flere plasser ved fagskoler.

Regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å møte svekkelsen på arbeidsmarkedet, og ønsker spesielt å motvirke at økt ledighet fører til lange ledighetsperioder. I forbindelse med Regjeringens tiltakspakke for arbeid ble nivået for arbeidsmarkedstiltak økt med 6 000 plasser i gjennomsnitt for 2009. Som følge av oppjusterte ledighetsanslag foreslås det nå å øke tiltaksnivået ytterligere. Regjeringen foreslår at nivået på tiltak for arbeidssøkere med moderat bistandsbehov økes med 1 000 plasser i gjennomsnitt for 2009. Ut fra et anslått nivå for arbeidsmarkedstiltak nå, gir dette grunnlag for en økning på om lag 5 000 tiltaksplasser fram til utgangen av året.

Overskuddet fra enerettsområdene i Posten Norge AS har gått kraftig ned som følge av bl.a. nedgangskonjunkturen. Det innebærer at det ikke vil være tilstrekkelig overskudd knyttet til enerettsområdene i Posten-konsernet til å finansiere de ulønnsomme tjenestene Posten Norge AS er pålagt å utføre. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 518 millioner kroner til kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester.

For å sikre et godt mottakstilbud for enslige, mindreårige asylsøkere og for å bidra til å skape gode rammevilkår for kommunenes bosettingsarbeid foreslår Regjeringen tiltak på til sammen nesten 300 millioner kroner. Bevilgningen til driften av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger foreslås økt med 201,5 millioner kroner for å kompensere for økte utgifter til drift som følge av en høyere andel enslige, mindreårige asylsøkere og for å sikre et godt tilbud til enslige, mindreårige asylsøkere i mottak. Videre foreslås det et engangstilskudd på 100 000 kroner til kommunene per person i målgruppen enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger som bosettes i 2009. Satsen for integreringstilskuddet foreslås økt, og det foreslås midler til innføring av et tilskudd til kommunene til avlønning av verger for enslige, mindreårige asylsøkere, og ressursene til IMDi og frivillige organisasjoner økes for å styrke arbeidet med bosetting.

Som et engangstiltak for 2009 foreslår Regjeringen 200 millioner kroner til en ekstraordinær investeringspakke for landbruket, fordelt med 150 millioner kroner til investeringer i jordbruket og 50 millioner kroner til skogtiltak, i hovedsak til utsiktsrydding langs veier og til bioenergi.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 150 millioner kroner til næringsfond for kommunene Hattfjelldal, Hemnes, Grane og Vefsn. Formålet med bevilgningen er å redusere ulempene ved vernet av Vefsnavassdraget. Tiltaket skal legge til rette for ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser i de fire kommunene.

Det foreslås økte utgifter på til sammen 99,8 millioner kroner til fjerning av skipsvrak og berging av skip. Av det går 81,5 millioner kroner til fjerning av vraket av krysseren "Murmansk" og 10,1 millioner kroner til å dekke utgifter til aksjonen etter grunnstøtingen av "Crete Cement". Til forberedelser til heving av vraket av U-864 utenfor Fedje foreslås det 8,2 millioner kroner.

For å styrke den langsiktige og målrettede satsingen på utdanning og forskning foreslår Regjeringen å øke basisbevilgningene til universitetene og høyskolene med 80 millioner kroner.

Regjeringen foreslår økte utgifter på til sammen 60 millioner kroner under Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til ulike tiltak i forbindelse med skred og flom. Dette omfatter sikringstiltak mot kvikkleireskred i Bøle i Skien og i Namsos. Videre foreslås det økte utgifter til overvåking av bevegelser i fjellpartier med høy risiko for fjellskred, blant annet til kontinuerlige målinger ved Mannen i Romsdal. Det foreslås også midler til å etablere en enhet for forskning og formidling om skredsikring og skredforebygging ved NVEs regionkontor i Førde.

Ny informasjon om utgiftsutviklingen i folketrygden tilsier at utgiftsanslagene økes med til sammen vel 1,1 milliarder kroner i forhold til anslagene som lå til grunn i Regjeringens tiltakspakke. Økningen skyldes særlig høyere utgifter til sykepenger, attføringspenger, foreldrepenger og statlig lønngaranti ved konkurs. Det legges nå til grunn en økning i sykefraværet på 2 prosent på årsbasis sammenliknet med 2008, mot 1 prosent vekst i anslagene som lå til grunn for tiltakspakken og 0-vekst i saldert budsjett 2009.

Også på andre områder enn folketrygdens regelstyrte ordninger tilsier ny informasjon endrede bevilgninger.

På bakgrunn av lavere rente i 2009 foreslås utgiftene til rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg satt ned med 294 millioner kroner, mens utgiftene til kompensasjon for renter og avdrag knyttet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser foreslås redusert med 282 millioner kroner.

Bevilgningene til rentestøtte og utdanningsstipend under Statens lånekasse for utdanning foreslås redusert med til sammen om lag 570 millioner kroner som følge av lavere rente.

I tiltaksproposisjonen i januar ble det anslått at utbytteinntektene samlet ville gå ned med vel 2,2 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett. Det er nå kommet ny informasjon om utbytteutbetalingene som innebærer at utbytteinntektene må settes ned med ytterligere vel 4,2 milliarder kroner.

Inntektene fra salg av klimakvoter på Finansdepartementets budsjett foreslås redusert med om lag 1,3 milliarder kroner, i hovedsak som følge av lavere anslått pris på klimakvoter. I saldert budsjett for 2009 var det lagt til grunn en kvotepris på 190 kroner, mens prisen på klimakvoter hittil i år har ligget på gjennomsnittlig 100 kroner per kvote.

Inntektene fra helseforetakenes nedbetaling av driftskredittrammer foreslås redusert med 900 millioner kroner. Dette innebærer at helseforetakenes driftskredittrammer settes ned med 400 millioner kroner i 2009, mens det i saldert budsjett var lagt til grunn at driftskredittrammene skulle settes ned med 1 300 millioner kroner. Det reduserte inntektskravet til helseforetakene skyldes økte pensjonspremier for helseforetakene i forhold til forutsetningene i saldert budsjett.

Tabellen under oppsummerer tidligere vedtatte bevilgningsendringer og Regjeringens forslag til endringer på statsbudsjettet for 2009 i proposisjonen som fremmes samtidig med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Utgifter og inntekter knyttet til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner er ikke medregnet. Endringer på poster som korrigeres ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, er heller ikke tatt med i oversikten over utgifts- og inntektsforslag.

I tabellen inngår også forslag til bevilgningsendringer i 2009-budsjettet som allerede er fremmet for Stortinget.

Tabell 1.1 Forslag fremmet etter salderingen av statsbudsjett for 2009 og anslagsendringer som inngår i den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen

		mill. kroner
	Økte utgifter ifm. Regjeringens tiltakspakke		17 140
	Nye tiltak	16 883
	Anslagsendringer mv.	257
-	Endrede inntekter ifm. Regjeringens tiltakspakke		-11 321
	Nye skatte- og avgiftstiltak	-4 780
	Reduserte utbytteinntekter	-2 246
	Øvrige inntektsreduksjoner og anslagsendringer	-4 295
+	Utgiftsforslag fremmet i andre proposisjoner		875
	Ressurser til Arbeids- og velferdsetaten og Arbeids- og inkluderingsdepartementet	713
	Demokratireformen i Den norske kirke	68
	Kjøp av innenlandske flyruter	54
	Statens finansfond mv.	40
+	Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen		3 867
	Anslagsendringer i folketrygden	1 148
	Økt rammetilskudd til primærkommunene	1 000
	Kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester	518
	Forsvarets utenlandsoperasjoner	505
	Bistand	265
	Statlige mottak for asylsøkere og flyktninger	248
	Bidrag til internasjonale organisasjoner under Utenriksdepartementet	222
	Innovasjon Norge	219
	Bjørvikaprosjektet - E18	215
	Igangsatte byggeprosjekter	201
	Jordbruksavtalen	200
	Kjøp av Vestbanetomten	172
	Barnetrygd og kontantstøtte	150
	Næringsfond ved vern av Vefsnavassdraget	150
	Internasjonale utdannings og forskningskontingenter	146
	Flere studieplasser	133
	Arbeidsmarkedstiltak	111
	Statlig forvaltning av barnevernet	110
	Fjerning av vrak og berging av skip	100
	Universitetene og høyskolene, økt basisbevilgning	80
	Sikringstiltak mot skred og flom	60
	Sysselsettingstilskudd for sjøfolk	60
	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger	50
	Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser	-282
	Rentekompensasjon for kirkebygg og skole- og svømmeanlegg	-294
	Tilskudd til Statens pensjonskasse	-341
	Statens lånekasse for utdanning	-520
	Inntektsoppgjør mv.	-600
	Kompensasjon for merverdiavgift	-740
	Andre forslag, netto	581
-	Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen, utenom renter		-5 912
	Redusert utbytte fra selskaper	-4 242
	Salg av klimakvoter	-1 295
	Nedbetaling av driftskreditter i helseforetakene	-900
	Tinglysingsgebyr	-228
	Gebyrinntekter fra Brønnøysundregistrene	-125
	Skatte- og avgiftsendringer	-111
	Økte inntekter under folketrygden	85
	ODA-godkjente flyktningeutgifter	264
	Garantioppgjør ifm Kaupthing	382
	Andre forslag, netto	258
-	Anslag strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge mv.		1 201
=	Endringer i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet		37 914