Endringer i lov om hundehold
Nyhet | Dato: 25.05.2022 | Landbruks- og matdepartementet
Stortinget hadde 24. mai sin første behandling av regjeringens forslag til endringer av hundeloven. Loven er kunnskapsbasert, vil gi bedre rettssikkerhet for hundeholderen og samtidig beskytte samfunnet mot uønskede hendelser.
Hundeloven stiller tydelige krav til forsvarlig hundehold og styrker politiets muligheter til å gripe inn i problematisk hundehold på et tidlig tidspunkt.
– Jeg er glad for at Stortinget i sin behandling i går ga tilslutning til hovedlinjene i regjeringens forslag. Vi får en hundelov som legger til rette for et forsvarlig og samfunnstjenlig hundehold, og som gir større forutsigbarhet for alle parter, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.
Kompetansekrav
Hunder brukes på stadig nye områder, og det har kommet mer kunnskap om hunders adferd. Hundelovens krav om at hundeholderen skal ha nødvendig kompetanse om hundens adferd, skal bidra til å forebygge uheldige situasjoner eller skader.
Hundeholderens kompetanse må være tilpasset det hundeholdet vedkommende faktisk har.
Objektive kriterier og veterinærvurdering
Det er laget tydeligere definisjoner av viktige begreper, blant annet av «skade». Dette gir større forutsigbarhet ved at politiet får mer objektive kriterier når de skal håndheve loven.
Ved en uønsket hendelse skal hunden undersøkes av veterinær som skal vurdere om helsemessige forhold ved hunden har medvirket til hendelsen.
Kostnader ved forvaring
Loven åpner for at politiet kan gjøre en skjønnsmessig vurdering av hvor mye av kostnadene hundeholderen skal dekke når en hund tas i forvaring. Dette medfører at klageadgangen på avlivningsvedtak nå vil oppleves som mer reell for hundeholderen. Dette vil særlig ha betydning ved lang saksbehandlingstid av klager på vedtak.
Det er også gjort en konkret avgrensning av den andelen av kostnadene hundeholderen skal dekke dersom politiets vedtak blir kjent ugyldig i retten.
Inngrep mot hund
Reglene for å gripe inn mot hunder som angriper mennesker eller dyr, er i liten grad endret. Men reglene er presisert for å tydeliggjøre når og hvordan nødverge kan utøves. Dette skal gjøre reglene om nødverge mot en angripende hund mer oversiktlige for alle involverte parter.
Båndtvang og virkemiddelbruk
Reglene om båndtvang er videreført, både den nasjonale båndtvangen og adgangen kommunene har til å vedta utvidet båndtvang. Disse bestemmelsene er viktige, blant annet for å beskytte beitedyr, både husdyr og tamrein.
Håndhevingen er styrket ved at det kan brukes overtredelsesgebyr ved brudd på båndtvangsbestemmelsene. Det er også åpnet for at andre offentlige myndigheter kan gis myndighet til å benytte overtredelsesgebyr.
Hundeloven har nå også en egen bestemmelse om opptrappende virkemiddelbruk. Tiltakene politiet kan iverksette, skal bidra til at hundeholderen følger lovens regler.
Politiet får tvangsmulkt som et nytt virkemiddel mot problematiske hundehold. Det legges også til rette for en mer nyansert bruk av strafferammen i form av bøter.
Større vekt på forebygging skal redusere antall bittskader og andre uønskede hendelser, og vil dermed også kunne redusere antall hunder som blir avlivet.
Prosessen
Endringene i hundeloven ble vedtatt ved andre gangs behandling i Stortinget med ikrafttredelse 01.01.2023.