Endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2021 fra Arbeids- og sosialdepartementet

Videreføring av ordningen med forskudd på dagpenger

Den midlertidige ordningen der NAV kan utbetale forskudd på dagpenger i perioder med unormal lang saksbehandlingstid videreføres. På denne måten er arbeidsledige og permitterte sikret nødvendige midler til livsopphold mens søknaden om dagpenger blir behandlet.

Dagpengesøkere kan selv velge om de ønsker å søke om forskudd eller om de foretrekker å vente på at søknaden om dagpenger blir ferdigbehandlet. Forskudd kan søkes om og utbetales for én måned om gangen. For å kunne få forskudd, må man ha søkt om dagpenger og oppfylle grunnleggende krav for å motta ytelsen. Forskudd skal betales tilbake etter at søknaden om dagpenger er ferdigbehandlet. Dette kan skje enten ved trekk i fremtidige dagpengeutbetalinger eller ved innbetaling via faktura.

Videreføring av den midlertidige ordning med dagpenger under utdanning og opplæring

Den midlertidige ordningen som tillater at dagpengemottakere kan ta utdanning og opplæring i dagpengeperioden forlenges. Ordningen ble innført som et midlertidig tiltak i en situasjon med mange ledige og permitterte i kjølvannet av koronapandemien. Ordningen vil gjelde frem til 1. juli 2021. Ordningen er søknadsfri, og forutsetter at man ikke mottok ytelser fra Statens lånekasse for utdanning på det tidspunktet arbeidsledigheten eller permitteringen inntrådte. Kravet om å være aktiv arbeidssøker og om å være disponibel for arbeidsmarkedet er opprettholdt.

Permittering – arbeidsgiverperiode II utsettes til 1. mars 2021

Som varslet i forbindelse med budsjettforliket på Stortinget, blir innføring av en ny femdagers lønnsplikt etter 30 ukers permittering, arbeidsgiverperiode II, utsatt til 1. mars 2021.

Endringer i midlertidige særordninger - dagpenger

Midlertidig opphør av ventedager i dagpengeordningen avvikles, det vil si at fra 1. januar 2021 vil det igjen være krav om ventedager før dagpengeutbetalingene starter. De ordinære reglene om ventetid gjelder.

Midlertidig adgang til gradering av dagpenger opp til 60 prosent opphører, det vil si at fra 1. januar 2021 graderes dagpengene opp til 50 prosent. Det betyr at man kan arbeide inntil 50 prosent av tidligere arbeidstid i en 14 dagers meldeperiode, før dagpengene faller bort.

Strengere sanksjoner for dagpengemottakere som er selvforskyldt ledige

Fra 1. januar 2021 økes forlenget ventetid fra 12 til 18 uker, slik at de som uten rimelig grunn har blitt arbeidsløse, for eksempel blir avskjediget eller frivillig sier opp et arbeidsforhold, kan ilegges 18 ukers ventetid før dagpengeutbetalingene starter. Dagpengemottakere som uten rimelig grunn takker nei til jobbtilbud eller tilbud om arbeidsmarkedstiltak, eller som lar være å søke på ledige jobber, kan tilsvarende miste dagpengene i 18 uker.

Videreføring av kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Midlertidig lov om kompensasjonsytelse til selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet sin inntekt som følge av covid-19 videreføres til og med 28. februar 2021.

Sykepenger

Følgende særbestemmelser om rett til sykepenger i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien er videreført fram til og med 31. mars 2021:

• Rett til sykepenger ved fravær fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom. Personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger
• For fravær fra arbeidet som skyldes koronapandemien, skal arbeidsgiver betale sykepenger i et tidsrom på opptil tre kalenderdager, inkludert dager med delvis fravær. Fra 4.-16. dag får arbeidsgiver refusjon fra trygden
• For sykefravær som skyldes koronapandemien, yter trygden sykepenger fra og med fjerde dag til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Følgende endringer i forskriften gjelder ut 2021:

Det er presisert i forskriften at ytelse etter midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19, inngår i beregningsgrunnlaget for stønad etter kapittel 8 (sykepenger), kapittel 9 (stønad ved barns sykdom mv) og kapittel 14 (foreldrepenger mv). Dette er en følge av at kompensasjonsytelsen gir opptjening av rett til ytelsene.

Det er også presisert at det kan gis rett til sykepenger til et medlem som utfører arbeid i forbindelse med koronapandemien i en virksomhet omfattet av helseberedskapsloven og som mottar ugradert avtalefestet pensjon.

Omsorgspenger

Følgende særbestemmelser om rett til omsorgspenger i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien er videreført fram til og med 30. juni 2021:

• Rett til omsorgspenger når skole eller barnehage er stengt som følge av pandemien
• Rett til omsorgspenger etter at kvoten er brukt opp dersom det er særlige smittevernhensyn i familien. Det særlige smittevernhensynet må dokumenteres av lege
• Rett til omsorgspenger etter at kvoten er brukt opp dersom skolen eller barnehagen er stengt. Dette gjelder enten stengningen er lokalt eller nasjonalt besluttet. Ved lokalt besluttet stengning skal det legges fram dokumentasjon på stengningen

Reglene om at dager med omsorgspenger kan overføres fra en omsorgsperson til en annen, i perioder skole eller barnehage er stengt på grunn av koronapandemien, er videreført ut 2021.

For å sikre et tilstrekkelig antall dager med omsorgspenger i situasjoner med nedstengning og strengere krav til å holde barn hjemme, gis det dobbel kvote med omsorgspenger i 2021.

Unntak fra krav til opphold i Norge for personer som reiste fra Norge før 15. mars 2020, og som uforskyldt ikke kommer seg hjem grunnet covid-19

Det at det gjøres unntak fra krav til opphold i Norge innebærer at det gis et midlertidig unntak fra kravet til opphold for personer som reiste fra Norge før 15. mars 2020, og som uforskyldt ikke kommer seg hjem grunnet covid-19. For personer som er omfattet av EØS-forordning nr. 883/2004 av 29. april 2004 om koordinering av trygdeordninger, likestilles opphold i EØS-land med opphold i Norge.

Unntaket vil gjelde krav til opphold i Norge for å opprettholde medlemskap i folketrygden etter folketrygdloven, og dermed retten til blant annet grunn- og hjelpestønad, uføretrygd og pensjoner. Videre vil unntaket gjelde krav til opphold i Norge for å beholde retten til sykepenger, pleiepenger, hjelpemidler og arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven, samt forsørgingstillegg.

Dette midlertidige unntaket fra krav til opphold i Norge vil sikre at mottakerne av disse ytelsene som uforskyldt ikke kommer/kom seg til Norge i tide grunnet covid-19, beholder rett til ytelsene selv om de ikke oppholder seg i Norge. Endringen får tilbakevirkende kraft fra 16. mars 2020, og vil kun omfatte personer som reiste fra Norge før 15. mars 2020.

For rett til unntak fra kravet til opphold i Norge for barn og ektefelle det mottas forsørgingstillegg for, er det et vilkår at barnet eller ektefellen reiste fra Norge før 1. juli 2020.

Vilkår om norskopplæring for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven

Det innføres en plikt for kommunen til å stille vilkår om norskopplæring, dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen, og personen har hatt rett og plikt til å delta på introduksjonsprogram. Videre innføres det også en plikt for kommunen til å vurdere å stille vilkår om norskopplæring for alle andre mottakere av økonomisk sosialhjelp som ikke er selvhjulpne fordi de ikke kan norsk. Begge endringene skal i første omgang gjelde stønadsmottakere under 30 år, som allerede er omfattet av aktivitetsplikten i sosialtjenesteloven. Endringene trer i kraft fra 1. januar 2021.

Endringene er basert på Prop. 24 L (2020–2021) og Innst. 135 L (2020–2021).

Endringer i midlertidig forskrift om unntak fra sosialtjenesteloven

Midlertidig forskrift om unntak fra sosialtjenesteloven § 20, § 20a og § 29 til § 40 videreføres med noen endringer.

Bestemmelsen om unntak fra bruk av vilkår etter sosialtjenesteloven videreføres uten endringer.

Bestemmelsen om at kvalifiseringsstønaden ikke skal reduseres eller falle bort som følge av fravær som skyldes koronapandemien, videreføres. Fra 1. januar 2021 vil perioder med slikt fravær imidlertid regnes med i programmets varighet.

Adgangen til at iverksetting av kvalifiseringsprogram kan utsettes i inntil seks måneder, videreføres. For personer som allerede har fått utsettelse av iverksetting i løpet av kalenderåret 2020, og hvor programmet fortsatt ikke kan iverksettes, kan det gis utsettelse i ytterligere seks måneder.

Bestemmelsen om unntak fra programmets varighet videreføres ikke.

Heving av folketrygdens botidskrav, avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger og utvidelse av ordningen med supplerende stønad

1. januar 2021 settes det i kraft endringer i folketrygdloven og i lov om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Disse endringene innebærer heving av folketrygdens botidskrav fra tre til fem år for rett til alderspensjon, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og stønad til enslig mor eller far, avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger og en utvidelse av ordningen med supplerende stønad til også å gjelde uføre personer med formell flyktningstatus.

Brexit

31. januar 2020 forlot Storbritannia EU. Samtidig startet en overgangsperiode. I denne overgangsperioden er Storbritannia blitt behandlet som om landet fortsatt var med i EU og EØS. Fra 1. januar 2021 utløper denne overgangsperioden.

Norge har, sammen med de øvrige EØS/EFTA-landene, kommet til enighet med Storbritannia om en avtale som i all hovedsak sikrer videreføring av trygderettigheter for personer som har utnyttet den frie bevegeligheten før 1. januar 2020.

Videre er Norge og Storbritannia enige om en trygdeavtale fra 1. januar 2021 som tar utgangspunkt i den gamle trygdeavtalen fra 1990. Avtalen vil gjelde for personer som først beveger seg mellom Norge og Storbritannia fra 1. januar 2021. Trygdeavtalen inneholder blant annet bestemmelser om alderspensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle. Dette innebærer at rettigheter som opptjenes, ikke går tapt og at pensjonene kan eksporteres. Avtalen har også bestemmelser som sikrer at yrkesaktive personer som beveger seg mellom landene, blir trygdedekket i ett av landene.

Endring i byggherreforskriften

Målet med endringene er å gjøre kravene til byggherren enda tydeligere gjennom presiseringer i forskriftstekstene og oppdaterte kommentarer til forskriften. Endringen trer i kraft 1. januar 2021.

Dette er noen av endringene:

• Byggherrens plikt til kartlegging, risikovurdering og utarbeidelse av planer med tiltak for å redusere risiko er tydeliggjort
• Krav til koordinering og oppfølging i prosjekterings- og utførelsesfasen er tydeliggjort
• Det skal settes av nok tid til prosjektering og utførelse av forskjellige arbeidsoperasjoner, og byggherren skal dokumentere grunnlaget for de vurderingene som er gjort. Dokumentasjonskravet vil gjøre det enklere å vurdere eventuelle avvik fra opprinnelig tidsplan. Dette vil bidra til at en mer forsvarlig planlegging av byggetid både for byggherre og arbeidsgiver
• Det er tydeligere hva byggherren skal innarbeide i tilbudsgrunnlaget. Før skulle risikoforhold beskrives, nå må byggherren også ta med foreløpige planer for hvordan risiko skal reduseres. Hensikten er blant annet at entreprenørene skal kunne legge inn kostnader til nødvendige risikoreduserende tiltak i tilbudet
• Hvis arbeidet innebærer ergonomiske belastninger, skal byggherren utarbeide tiltak for å redusere disse
• Grensen for når byggherre må sende forhåndsmelding er nedjustert, fra 30 til 15 virkedager og fra 500 til 250 dagsverk