Endringer i retningslinjene Q-1045 om saksbehandling ved søknad innenlands- og utenlandsadopsjon og særlig om skjønnsutøvelse ved innenlandsadopsjon - stebarnsadopsjon i registrert partnerskap

1 Innledning

Barne- og likestillingsdepartementet har mottatt flere henvendelser med spørsmål om praksis er endret når det gjelder behandlingen av søknad om stebarnsadopsjon i registrert partnerskap. Departementet ba i denne forbindelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om en nærmere redegjørelse for den praksis som har utviklet seg i saker om stebarnsadopsjon i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) fra etaten ble opprettet 1. januar 2004.

På denne bakgrunn har departementet foretatt en gjennomgang av gjeldende regelverk ut i fra den praksis som har utviklet seg i disse sakene. Departementet har kommet til at det er behov for å foreta endringer i retningslinjene Q-1045 av desember 2002 Om saksbehandling ved søknad innenlands- og utenlandsadopsjon og særlig om skjønnsutøvelse ved innenlandsadopsjon for behandling av saker som gjelder stebarnsadopsjon i registrert partnerskap. Endringen innebærer i hovedsak presiseringer og tydeliggjøring av gjeldende regelverk.

2 Endringen av retningslinjene

Endringen i retningslinjene er avgrenset til de saker som gjelder stebarnsadopsjon i registrert partnerskap der barnet har vært planlagt i familien og det ikke har vært mulig å fastsette farskapet, og farskapssaken derfor er blitt henlagt etter barnelovens regler.

Følgende avsnitt skal fra nå av inngå i retningslinjene av desember 2002 om Saksbehandling ved søknad om innenlands- og utenlandsadopsjon og særlig om skjønnsutøvelse ved innenlandsadopsjon, punkt 7.1.2.2. s. 21 som det siste avsnittet under dette punktet:

"Gjelder søknaden adopsjon av et nyfødt barn i registrert partnerskap, barnet er planlagt i familien og det ikke har vært mulig å fastsette farskapet, kan kravet til at forholdet mellom barnet og steforelder skal ha vart i noe tid, likevel fravikes. Det registrerte partnerskapet bør ha vart i to år før det gis adopsjonsbevilling slik at forholdet skal ha vist sin stabilitet. Et dokumentert samboerforhold forut for inngåelsen av det registrerte partnerskapet kan tillegges vekt. Videre skal det legges vekt på barnets behov for to juridiske foreldre. Det avgjørende for vurderingen vil alltid være om adopsjonen samlet sett vil bli til barnets beste. Kommunens uttalelse skal etter anmodning fra adopsjonsmyndigheten gi en kort beskrivelse av søkers forhold til barnet, samt beskrivelse av forholdet mellom søker og barnets forelder.”

3 Nærmere om endringen i retningslinjene

Forarbeidene til lovendringen som åpnet adgang for stebarnsadopsjon i registrert partnerskap forutsetter at de samme strenge kriteriene for stebarnsadopsjon, så som for eksempel hensynet til barnets beste og lovens bestemmelser om samtykke og uttalerett, skal gjelde i saker om stebarnsadopsjon i registrert partnerskap. Dette ligger også nedfelt i gjeldende retningslinjer.

Gjennomgangen av praksis har imidlertid vist at saker om stebarnsadopsjon i registrert partnerskap hittil har dreid seg om saker som står i en særstilling i forhold til andre saker om stebarnsadopsjon, i det barnet har vært planlagt i familien og farskapssaken har vært henlagt.

Forarbeidene nevner ikke spesielt de tilfeller der barnet er planlagt som søkers og biologisk mors felles barn og der barnets far er ukjent. Forarbeidene peker derimot på viktigheten av at det skal legges til rette for at barn som har behov for det, kan sikres trygge juridiske rammer rundt oppveksten i familien sin. I forarbeidene nevnes de barn som ikke har kontakt med eller kjennskap til den biologiske forelderen de ikke bor sammen med, eller der vedkommende er død eller ukjent. I disse tilfellene vil stebarnsadopsjon innebære at barnet sikres to foreldre og et større nettverk gjennom steforelderens slekt. Det fremgår av forarbeidene at for foreldrene kan det være godt å være to om å dele alle sider av ansvaret for barnet. Det kan videre gi hele familien en trygghet å vite at dersom forelderen skulle falle fra, vil barnet være sikret en videre oppvekst i hjemmet sammen med steforelderen.

Departementet viser til at barnet i de aller fleste av disse sakene best vil sikres ved at de som utøver den faktiske omsorgen for det, også er dets juridiske foreldre. Utgangspunktet i de fleste av disse sakene er at barnet er i behov av to foreldre allerede fra fødselen av.

På denne bakgrunn er departementet opptatt av at søknaden om stebarnsadopsjon må kunne behandles og avgjøres på et så tidlig tidspunkt i barnets liv som mulig. Endringen i retningslinjene innebærer derfor at det for disse sakene innføres et unntak fra vilkåret i gjeldende retningslinjer om at ”forholdet mellom barnet og steforelder bør ha vart i noe tid slik at det er mulig å vurdere tilknytningen dem i mellom”. Unntaket gjelder i saker der en tilknytning mellom søker og barnet allerede er etablert ved barnets fødsel. I disse sakene fremgår at søker har vært sammen med barnets biologiske mor om svangerskapet og fødsel, og utøver den faktiske omsorgen for barnet fra det er født. Det foreligger som regel et sterkt ønske fra barnets biologiske mor om at søker får adoptere barnet.

Endringen innebærer likevel ikke at det kan gjøres unntak fra kravet om at forholdet mellom søker og registrert partner skal ha vist sin stabilitet. Departementet har imidlertid merket seg at i de sakene som hittil er blitt behandlet, har partnerskapet vart lenge. Det synes derfor som om praksis har vært svært streng når det gjelder kravet til det registrerte partnerskapets varighet. På denne bakgrunn mener departementet at det også er behov for å foreta en presisering i retningslinjene på dette punktet.

Gjennomgangen, samt henvendelser til departementet, har også vist at det har vært stor variasjon i kommunens bistand når det gjelder å opplyse saken om stebarnsadopsjon i registrert partnerskap. Departementet mener derfor det er nødvendig å presisere nærmere hva kommunen etter anmodning fra adopsjonsmyndigheten skal gi opplysninger om i disse sakene. Verken adopsjonsloven eller retningslinjene forutsetter at det ved stebarnsadopsjon skal utarbeides en så omfattende sosialrapport som ved utenlandsadopsjon. Stebarnsadopsjon stiller seg annerledes enn utenlandsadopsjon. Ved utenlandsadopsjon skal kommunen utrede søkere om deres egnethet i forhold til å adoptere et som regel ukjent barn fra utlandet, og deretter gi sin tilråding.

Ved stebarnsadopsjon skal kommunen på anmodning bistå bevillingsmyndigheten i å opplyse saken i forhold til det konkrete barnet, jf. adopsjonsloven § 6 tredje ledd.

Bevillingsmyndigheten skal vurdere konkret hvilke tilleggsopplysninger det er behov for i den enkelte sak. Dette vil være opplysninger om søkers forhold til barnet, samt forholdet mellom søker og barnets biologiske forelder, bl.a. for å få belyst samlivets stabilitet. For å sikre at adopsjon gjennomføres til barnets beste i samsvar prinsippet nedfelt i adopsjonsloven § 2 og forarbeidene til lovendringen som ga adgang til stebarnsadopsjon i registrert partnerskap, er det behov for å innhente opplysninger fra kommunen om søker, herunder om søkers egnethet. Videre vil det være behov for å få opplysninger om motivet og bakgrunnen for søknaden. Det kan også være aktuelt å få nærmere belyst søkers eventuelle tidligere samboer/partnerskapsforhold, og eventuelt forholdet til egne barn fra tidligere forhold, mv.

4 Kort om saksgangen

Endringen i retningslinjene er avgrenset til saker om stebarnsadopsjon i registrert partnerskap som gjelder nyfødt barn, der barnet er planlagt i familien og der farskapssaken er henlagt. Kort oppsummert kan saksgangen beskrives på følgende måte:

Søknaden om stebarnsadopsjon med relevante vedlegg sendes av søker til den aktuelle region i Bufetat. Søknad om adopsjon kan allerede innsendes rett etter barnets fødsel. Når regionen mottar søknaden blir saken umiddelbart gått igjennom for å se om det mangler dokumenter i saken og om den for øvrig er tilstrekkelig opplyst. Regionen ber eventuelt på dette tidspunkt kommunen om bistand for å opplyse saken ytterligere og eventuelt søker om å innhente manglende dokumenter. I enkelte tilfeller vil søker allerede på søknadstidspunktet ha etablert kontakt med kommunen og selv ha innhentet opplysninger fra kommunen. Det skal imidlertid alltid foretas en konkret vurdering av om det er behov for ytterligere opplysninger i saken. Biologisk mors samtykke etter adopsjonsloven § 7 annet ledd må ettersendes dersom søknaden fremlegges før 2 måneder etter barnets fødsel. Søker og barnets biologiske mor må sørge for at avgjørelsen i farskapssaken etter barneloven oversendes regionen straks den foreligger. Når saken er tilstrekkelig opplyst tar regionen i Bufetat saken under realitetsbehandling og treffer sin avgjørelse.

Når det gjelder øvrige spørsmål knyttet til saksbehandlingen av disse sakene viser vi til ovennevnte retningslinjene av desember 2002 om Saksbehandling ved søknad om innenlands- og utenlandsadopsjon og særlig om skjønnsutøvelse ved innenlandsadopsjon.