Endringer i vannressursloven og jordlova

Kongen har i dag sanksjonert Stortingets vedtak om endringer i vannressursloven og jordlova. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2018.

Grunnvann utnyttes i stadig større grad her i landet, til for eksempel energibrønner. Lovendringen gir en regulering for grunnvann etter mønster av ordningen for vassdragstiltak. Lovvedtaket bidrar til at grunnvannsressursene ivaretas på en bærekraftig måte. Foruten konsesjonsplikt for grunnvannstiltak klarere, innføres det meldeplikt for grunnvannsuttak over 100 m3/døgn. Grunneieres rett til konsesjonsfritt uttak av grunnvann til husholdning og husdyr beholdes.

Ved lovendringen overføres myndighet til kommunene til å treffe vedtak om konsesjon til vannkraftverk på inntil 1 MW installert effekt. Forslaget ble varslet i Meld. St. 25 (2015-2016) Kraft til endring og i Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner. Lovvedtaket bidrar til å overføre mer makt til folkevalgt nivå. Norges vassdrags- og energidirektorat skal fortsatt være tilsynsmyndighet for vannkraftverk i driftsfasen og overfor krav i damsikkerhetsforskriften. Dette vil følges opp i forskrift.

Gjennom lovendringen sikres laks en særlig beskyttelse mot inngrep. Med dette har Regjeringen fulgt opp Stortingets forutsetning i 2012 i forbindelse med lovfestingen i lakse- og innlandsfiskloven. Når det treffes vedtak eller gjennomføres tiltak som kan påvirke laksens levevilkår, skal de særskilte hensyn som følger av Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag legges til grunn.

Forenklingen i jordlova innebærer at det ikke lenger vil kreves egen tillatelse til å bruke dyrka- eller dyrkbar jord til annet enn jordbruksformål for tiltak som er konsesjonsgitt etter energi- og vassdragslovgivningen. Dette gir en mer forutsigbar prosess for tiltakshavere og kommunene der utbygging skjer. Jordvernhensyn ivaretas på en fullgod måte i konsesjonsbehandlingen av det enkelte energi- eller vassdragsanlegget.