Energi Norges vinterkonferanse

Olje- og energiminister Terje Søviknes holdt dette innlegget under Energi Norges årlige vinterkonferanse.

Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen, takk for invitasjonen til Energi Norges vinterkonferanse i Brussel. Vi har bak oss noen uker og måneder med ganske intens debatt og oppmerksomhet om norsk energipolitikk og kraftmarked, på hvilken måte vi er tilknyttet resten av Europa, og ikke minst hvordan vi skal være det i fremtiden.

Ikke vet jeg om det var noen i Energi Norge som var spesielt forutseende, eller om det bare er tilfeldig, men sett i lys av debatten om tredje energimarkedspakke, passer det i alle fall godt at årets konferanse finner sted nettopp i EU-hovedstaden Brussel.

Vi har lenge vært del av det europeiske energisamarbeidet. Stortingets samtykke til å innlemme tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen bidrar til gode rammer for vår tilknytning også i fremtiden.

Deltakelse i det europeiske energimarkedet er til det gode for Norge. Selv om utgangspunktet på mange måter er et helt annet enn for våre naboer.

98 prosent av vår kraftproduksjon er fornybar. Og når kraftproduksjonen er fornybar, gir det også ren elektrisitet. Det gir et strålende utgangspunkt for å bygge et mer elektrisk samfunn, som vi skal snakke mye om her i dag.

Ikke bare gir næringen oss en ren og trygg kraftforsyning. Den er også en betydelig verdiskaper i seg selv. I en rapport som Menon har utarbeidet på oppdrag fra mitt departement, kommer det frem at fornybarnæringen i 2016 omsatte for rundt 23 milliarder kroner, og sysselsatte i overkant av 26,000 personer.

Det er en masse flinke folk som jobber med produksjon, nettutbygging, leverandørbedrifter, forskning og utvikling, og mer til.

Når vi nå både bygger ut mer fornybar enn det er gjort på 25 år, med tilhørende utbygging av nettet, vil det neppe bli mindre arbeid for sektoren i tiden som kommer.

EUs energipolitikk henger tett sammen med klimapolitikken. Energiforsyningen i EU er den største kilden til klimagassutslipp.

En mer effektiv energiforsyning med større innslag av fornybar energi bidrar til reduserte klimagassutslipp.

EUs energipolitikk er i stor grad rettet mot å øke energisikkerheten, redusere importen, få frem mer fornybar kraft, øke andelen elektrisitet i energibruken, og å bruke energien mer effektivt.

Dere er godt kjent med den omfattende og pågående politikkutviklingen i EU på disse områdene. Viktige diskusjoner om EUs politikkutforming pågår akkurat nå.

Dette er prosesser som tar sin tid, og der mange hensyn skal veies mot hverandre.

Europeiske land legger ned mye innsats og ressurser i å omlegge sin energisektor.  Det er bygget ut mye ny fornybar kraft i Europa.  Det vil bygges mer – det skal vi glede oss over.

Vår tilgang på ren kraft gir Norge helt unike muligheter til å ta kraften i bruk på nye områder.

Vi står nå midt oppe i en storstilt elektrifisering av transportsektoren. Norge har den høyeste markedsandelen for elbiler noe sted i verden.

Ved årsskiftet var det omkring 150,000 elbiler og omkring 50,000 ladbare hybrider på veiene. Elbiler utgjorde i fjor drøye 20 prosent av nybilsalget, og salget av ladbare hybrider nesten like mye [18,4 prosent].

Norge har gått foran, og tatt i bruk ganske kraftige økonomiske insentiver for å fremskynde utviklingen. Nå ser vi at det hele tiden kommer nye elbilmodeller på veiene, og at elbil blir et reelt alternativ for stadig nye grupper. 

Myndighetene legger til rette for elektrifisering av transportsektoren gjennom en kraftfull satsing på infrastruktur for drivstoff uten utslipp.

Gjennom Enova har vi sørget for at det er et grunnleggende hurtigladenettverk langs landets hovedkorridorer.

Elektrifisering i transportsektoren handler ikke bare om biler. Vi har fått helelektriske ferger og snart kommer batterihybride passasjerskip og et helelektrisk autonomt containerskip.

Dette er viktig ikke bare fordi det erstatter fossilbruk i Norge, men også fordi det bidrar til å vise at teknologien fungerer, og dermed at den er moden for å tas i bruk i andre markeder.

Og det gir muligheter for norske verft og teknologibedrifter, som er godt rustet til å konkurrere når lavutslippsløsninger blir etterspurt verden over.

Et annet felt der vi kan ta i bruk vannkraften for å skape ny næringsvirksomhet, er store datasentre.

Dette er en internasjonal vekstnæring. Norge har gode forutsetninger for å konkurrere, på grunn av våre fornybare ressurser og at vi har en velfungerende energisektor.

For å legge enda bedre til rette for at flere slike virksomheter kan etableres i Norge, la regjeringen nylig frem en datasenterstrategi.

Vi har fra før redusert elavgiften for datasentre og redusert beskatningen av utstyret, og nå vil vi blant annet legge til rette for flere fiberkabler til utlandet. Jeg er glad for at aktørene har tatt initiativet godt imot.

Enova er vårt viktigste virkemiddel i arbeidet med omstilling for å ta i bruk kraften på nye områder. Det er også regjeringens hovedvirkemiddel for å støtte effektiv bruk av energien.

Enova har fått rammer som gjør det mulig å støtte store, banebrytende teknologiprosjekter. 

Ett eksempel på hvordan Enova bidrar til at næringslivet tar i bruk ny teknologi finner vi på Karmøy. Der skal Hydro prøve ut verdens mest energieffektive produksjonsteknologi for aluminium.  

Vi var tidlig ute med etableringen av et kraftmarked. IEA peker på det nordiske kraftmarkedet som en grunn til at vi har opplevd økonomisk vekt uten tilsvarende vekst i klimagassutslippene.

I energimeldingen understreker vi at markedsbaserte løsninger bør ligge til grunn for fortsatt god forsyningssikkerhet i Norge.

Den grunnleggende tendensen er at Europa beveger seg i den retningen vi allerede har gått i Norden. Vi har lang erfaring med å utnytte markedets gode egenskaper i kraftsektoren i Norden. Det er positivt at resten av Europa ønsker å gjøre det samme.

Like før påske samtykket Stortinget med stort flertall – mer enn ¾ – til at den tredje energimarkedspakken tas inn i EØS-avtalen.

Veien frem dit var lang og kronglete.

Norge og EU har ikke alltid sammenfallende økonomiske og politiske interesser på energiområdet. Men: løsningen er ikke å isolere seg fra utviklingen i et marked vi uansett vil påvirkes av.

Foruten det felles kraftmarkedet i Norden, er også EU vårt største marked for gasseksport.

Dette handler ikke om å være for eller imot EU. Jeg har selv stemt nei til norsk medlemskap.

Det handler om å ivareta norske energiinteresser best mulig. Det gjør vi ved å påvirke utviklingen av regelverk som senere vil få betydning for oss.

Det er dét en plass ved bordet i ACER gir oss.

Jeg må si det har vært forstemmende å se en del av de påstandene som har dukket opp omkring vår tilknytning til ACER. 

Sunn skepsis er alltid et gode, men i ACER-debatten har det bikket litt over.

Tilknytning til ACER medfører ikke at vi gir fra oss suverenitet over energiressursene våre. Det vil ikke påvirke eierskapet til kraftressursene. Norske myndigheter skal fortsatt avgjøre konsesjoner til produksjonsanlegg, strømnett og utenlandskabler.

Med andre ord, det er fortsatt norske myndigheter som skal ha styringen med norsk energipolitikk.

Om vi skal forsøke å se positivt på det, har hele denne debatten vært en påminnelse om at det er mange som bryr seg om energiressursene våre.

Dere som representerer bransjen kan være takknemlige for at det dere holder på med anses som viktig, og berører folk.

Da blir det ekstra viktig å vise og forklare hvorfor samarbeid med resten av Europa er i vår interesse.

Denne næringen er helt avhengig av at folk flest har tillit til at energiressursene blir forvaltet på en måte som kommer hele samfunnet til gode.

Det må være et kontinuerlig arbeid.

I denne debatten har det også blitt fremført sterke meninger om kraftutveksling med utlandet. Norge hatt kraftledninger til utlandet siden 1960.

Det har tjent oss godt.

Vi har i dag forbindelser til blant annet Sverige, Danmark og Nederland, som igjen har kraftledninger til landene rundt seg. Det gjør at prisen som norsk industri og husholdninger betaler for strøm allerede påvirkes av prisene i Europa, og uansett vil gjøre dette fremover.

Som jeg allerede har sagt: det vil fortsatt være opp til norske myndigheter suverent å gi eventuelle konsesjoner til å bygge nye utenlandskabler fra Norge.

I avtalen mellom de fem partiene som dannet flertallet på Stortinget sier vi at eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det skal videre høstes erfaringer og gjøres grundige analyser før nye forbindelser kan etableres.

Hvilken betydning dette får for eventuelle nye konsesjonssøknader, må vurderes som ledd i behandlingen av disse.

Stortinget vedtok også at departementet skal fremme en sak for Stortinget om at Statnett skal eie og drive alle fremtidige mellomlandsforbindelser.

Mange av dere i kraftbransjen er opptatt av hva dette har å si for konsesjonsbehandlingen av North Connect. Konsesjonssøknadene er for tiden ute på høring med frist for innspill 15. april.

Departementet har bedt NVE om å gi sin vurdering før vi konsesjonsbehandler saken og fatter vedtak. 

Departementet vil behandle North Connects søknad i tråd med regelverket og føringene fra Stortinget. Utfallet av behandlingen kan jeg selvsagt ikke spekulere i nå.

I tillegg til de to utenlandskablene som er under bygging, gjennomføres det store investeringer i det innenlandske strømnettet.

NVE anslår at det skal investeres 140 milliarder kroner på alle nettnivåer frem mot 2025.

Det er et stort ansvar å sørge for en så effektiv utnyttelse av nettet som mulig. På denne bakgrunn har NVE foreslått endringer i utformingen av nettleien, slik at uttaket effektprises.

Formålet er å legge til rette for at det blir mer lønnsomt for kundene å redusere forbruket når strømnettet er høyt belastet.

Jeg vet at det er delte meninger om forslaget, men det er i alles interesse at vi finner modeller som bidrar til at investeringene i kraftnettet ikke blir større enn nødvendig. NVE vurderer nå de synspunktene på forslaget som har kommet inn.

Det er også mange som er opptatt av regionale forskjeller i nettleie. Vi er bedt av Stortinget om å se på ulike modeller for utjevning av nettariffene.

Jeg mener den beste måten å oppnå likere nettleie på er å legge til rette for effektive selskaper og en effektiv nettstruktur.

Regjeringen og NVE har de siste årene gjort endringer i reguleringen av nettselskapene som legger til rette for dette, for eksempel krav til selskapsmessig og funksjonelt skille.

Stortinget har bedt oss om å gi fritak fra kravet om funksjonelt skille for nettselskap med under 30 000 abonnenter. Det betyr at det er kun 15 av 123 nettselskap som vil få krav om funksjonelt skille fra 2021.

Vi ser at en del selskaper har valgt å omorganisere seg, og at dette i mange tilfeller har ført til resultatforbedringer og lavere nettleie for kunden.

Dette er en utvikling jeg håper fortsetter og som jeg helhjertet støtter, selv om vi selvsagt skal følge opp stortingsvedtakene på disse områdene.

Det er noen grunnleggende forutsetninger som må være tilstede for at vi skal oppnå målsettingene i energisektoren.

Kompetanse er et nøkkelord i et kunnskapssamfunn som det norske. Det gjelder minst like mye i energisektoren som i resten av samfunnet, når vi skal utvikle løsningene og tjenestene vi trenger for fremtiden.

Fra myndighetenes side gjør vi vårt ved en betydelig satsing på energiforskningen. Samtidig bidrar vår sterke støtte til Enova til at ny teknologi både kan utvikles og tas i bruk i samfunnet. Etableringen av investeringsselskapet Fornybar AS bidrar også til denne utviklingen.

Til syvende og sist er det imidlertid næringen selv som må ta hovedansvaret for å vise frem alle de spennende arbeidsoppgavene som finnes, og å vise at dere er en attraktiv arbeidsgiver.

Da er det også viktig at fornybarnæringen spør seg selv: hvilken plass ønsker vi å ha - og ta! - i samfunnet i årene som kommer?

Vi vet at ny teknologi vil sette sitt preg på næringen. Markedene blir påvirket av forbrukernes ønsker og vaner. Hvordan tilpasser næringen seg dette?

Vi er alle enige om at rammebetingelser er viktig, men hvilke rammebetingelser passer best for utfordringene som møter oss fremover? Jeg mener næringen har godt av å utfordre seg selv til å finne gode svar på disse spørsmålene.

Når vi snakker om nye teknologiske løsninger er det også sentralt at næringen hele tiden er seg bevisst behovet for høy IKT-sikkerhet.

Med nye digitale løsninger kommer også nye potensielle farer. Vi er avhengige av at vanlige forbrukere har tillit til sikkerheten for at vi skal kunne ta ut alle gevinstene ved teknologiske nyvinninger.

Vi har et svært godt utgangspunkt for å bygge et mer elektrisk samfunn i Norge.

Vi har et effektivt og velfungerende kraftsystem i Norge, med god forsyningssikkerhet og lave utslipp.

Vi har allerede gode, konkrete virkemidler tilstede for å oppnå målsettingene i energipolitikken. Samtidig er dette en jobb som aldri blir ferdig.

Det krever kontinuerlig vedlikehold, og evne til å se etter forbedringsmuligheter.

I lys av dette har regjeringen bestemt seg for å etablere et ekspertutvalg som skal gå igjennom skatteregimet for norsk vannkraft.

Jeg har allerede mottatt gode innspill fra flere selskaper og Energi Norge. De innspillene vil jeg ta med meg videre når vi nå skal fortsette arbeidet med mandat og sammensetning av ekspertutvalget.

Takk for oppmerksomheten!