Energiforskningskonferansen

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen holdt dette innlegget på Energiforskningskonferansen hos Forskningsrådet 26.oktober 2021.

Statsråd Marte Mjøs Persen
Foto: EEB/OED

Kjære alle sammen.

Takk for at dere inviterer meg hit til Energiforskningskonferansen 2021.

Etter nesten to uker som olje- og energiminister, er jeg ikke i tvil: Det er en utrolig stor ære å være statsråd for et så viktig felt – og ikke minst, et felt som preges av et stort engasjement og friske debatter.

I det siste har det vært mye snakk om strømpriser, vindkraft og energisituasjonen i Europa.

Men som politikere må vi også ha et lengre perspektiv enn det som skjer akkurat nå, og vi må ha et bredere perspektiv enn akkurat det som preger nyhetsbildet.

Vi kan jo for eksempel ta utgangspunkt i NVEs kraftanalyse for årene fremover. Den viser at det grønne skiftet gir en markant økning i strømforbruk.

Fremover må vi ha mange og viktige mål på både energiområdet og på klima og miljø. Jeg vil si at vår største utfordring er å balansere disse målene.

Som å bevare et effektivt og godt kraftsystem som ikke har for store kostnader og som ikke fører til for store negative konsekvenser for naturen.

Eller at vi fremover vil trenge mer kraft og overføringsnett for å bygge opp nye grønne næringer og arbeidsplasser, for å elektrifisere samfunnet og for å nå våre klimamål.

En utvikling som må skje i samspill med andre næringers behov, uten for store naturinngrep og i harmoni med urfolks rettigheter.  

Det er ikke tvil om at dette er store og viktige oppgaver – som er utfordrende, men som jeg gleder med til å ta fatt på.

Men heldigvis skal jeg ikke gjøre det alene.

For å løse disse dilemmaene og utfordringene er jeg i høyeste grad avhengig av dere, dere som arbeider med energiforskning og utdanning - og som jobber langsiktig.

Dere er ikke alltid så synlige i det daglige, men det gjør det ikke mindre viktig – tvert imot!

Faktisk var min første offisielle handling som statsråd åpningen av IFEs forskningspark for solenergi på Kjeller i forrige uke. Det var lærerikt og interessant. Jeg merket meg at mange representanter fra solindustrien også var til stede, deriblant Scatec og Statkraft.

Alle trakk fram en svært viktig faktor for at de skal lykkes i en tøff internasjonal konkurranse – nemlig samarbeidet med forskningsmiljøene. I dette tilfellet IFE, men også på generell basis.

La meg derfor være tydelig: vi skal og må satse på forskning og utvikling.

Energiforskningen har spilt en avgjørende rolle for å fremme teknologiutvikling og legge til rette for at nye, grønne arbeidsplasser kan skapes. 

I det ligger det flere utfordringer, forventninger og muligheter.

Dere er selve tannhjulet i å utvikle hele energisektoren – og i det grønne skiftet vi nå er i gang med.

Dere forsker, tester og kommer med innovative løsninger som har gjort oss til en ledende energinasjon.

Dere har, kort sagt, bidratt til effektivitet, til sikkerhet og til lønnsomhet. Og ikke minst:til å kutte utslipp.

Og det blir enda viktigere fremover.

Som politikere skal vi ikke detaljstyre hva det skal forskes på. Men vi kan stake ut en kurs.

Det har vi gjort i Hurdalsplattformen, både på energi og forskning.

Det store bildet er at denne regjeringen skal føre en aktiv næringspolitikk som gir nye arbeidsplasser, eksport og industri basert på våre felles naturressurser.

For å få til dette er forskning, utvikling og innovasjon avgjørende for at norske bedrifter skal hevde seg internasjonalt og for at vi skal nå våre klimamål.

Og sist, men ikke minst: Vi skal ta et krafttak for industrien i Norge, en grønn industri som kan skape jobber, velferd og bidra til å kutte utslipp. En viktig forutsetning for dette er at rimelig fornybar kraft, forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.

Derfor vil regjeringen blant annet:

  • Lage en samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft, solkraft og infrastruktur som krever konsesjon. Målet er å øke fornybar produksjon på en bærekraftig måte og forsterke kapasiteten i strømnettet.
  • Vi skal sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.
  • Og ikke minst vil vi legge til rette for en satsing på hydrogen, havvind og storskala batteriproduksjon i Norge.

Men ingenting av dette er mulig uten forskningsmiljøene og næringslivet. Ingenting av dette er mulig uten dere.

Det er ikke fisk, fossefall eller olje som har bygd Norge – det er kunnskap. Det er mennesker som har sett mulighetene, og brukt kunnskapen sin til å utnytte ressursene de fant.

Vi har altså noen unike forutsetninger, som ressurser og kompetanse.

Og, vi har noen målsettinger, som regjeringens politikk.

I energiforskningen har vi også en del viktige verktøy. I den sammenheng vil jeg trekke fram Energi21, vår nasjonale strategi for energiforskning.

Ikke bare har det en viktig funksjon gjennom å peke ut områder Norge har et særlig konkurransefortrinn på – den samler også akademia og næringsliv, så de kan finne ut av dette sammen.

Nå vet jeg at det gjøres et viktig arbeid med å oppdatere denne strategien, og jeg er spent på hva som kommer frem i neste års rapport.

Dere kjenner sikkert godt til dem, men jeg vil også benytte anledningen å reklamere litt for virkemidlene våre.

Som:

  • ENERGIX – Det store programmet for energiforskning. De gir støtte til prosjekter i hele innovasjonskjeden og på en rekke forskjellige områder innenfor det som er et svært bredt felt . Her kan prosjekter innen alt fra energieffektivisering i bygninger til utvikling av neste generasjons havvind-turbiner få støtte.
  • PILOT-E – Et brukerdrevet virkemiddel som er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova, hvor konkrete prosjekter følges fra idé til marked. Jeg vet at det er mange konkrete resultater som har kommet som følge av denne satsingen. Vi vil ha mer av det.
  • FME – eller forskningssentre for miljøvennlig energi - er spydspisser på ulike områder av energiforskningen. Nå vet jeg at det er lyst ut et nytt viktig senter på hydrogen/ammoniakk med søknadsfrist i neste måned – det blir spennende å følge med på.
  • Til slutt vil jeg også berømme vårt vertskap, Norges Forskningsråd. Dere forvalter midlene på en utmerket måte, og gjennom konkurranse sikres både kvalitet og relevans. Om man er ny eller erfaren statsråd er man alltid avhengig av kompetente og solide etater som dere representerer.

Kjære venner.

Med god kunnskap sørger vi for det beste grunnlaget for politikken.

Med samarbeid skal vi gjøre forskning til innovasjoner som bidrar til vekst og som bidrar til å gripe muligheter og løse utfordringer vi har foran oss.

Jeg er overbevist om at vi kan gjøre dette. Jeg er også overbevist om at vi må gjøre det. 

For hvis vi skal klare å bygge de nye grønne næringene og arbeidsplassene i årene som kommer, så er vi helt avhengige av den jobben dere gjør.

Jeg ser frem til et godt samarbeid.

Takk for oppmerksomheten.