Energikomiteen diskuterer gassforsyningssikkerhet

Europaparlamentet diskuterte for første gang i forrige uke forslaget fra Kommisjonen om gassforsyningssikkerhet. Energiråd Marit Engebretsen rapporterer fra møtet i ITRE-komiteen.

  • Europaparlamentet ved ITRE (energikomiteen) hadde en første diskusjon om Kommisjonens forslag til forordning om gassforsyningsikkerhet 29. september.
  • Det var bred støtte fra representantene til Kommisjonens forslag om et regelverk for å håndtere krisesituasjoner i gass-sektoren.
  • Spørsmål knyttet til kostnadene for medlemslandene ved å skulle erstatte viktigste leveransekilde (n-1), spørsmål om EU-midler er tilgjengelig for å erstatte leveransekilde eller å snu gass strømmen i rør, ønske om en klarere definisjon av når krise-mekanismen kan utløses og hvordan, beskyttede kunder må diskuteres, konsekvensen av at forslagene fremmes som en forordning og ikke et direktiv må studeres, kommersiell informasjon skal håndteres hvordan?

Kommisjonen fremmet forslag til en forordning om gassforsyningssikkerhet 16. juli. Forordningen er fremmet med basis i artikkel 95 og ikke artikkel 100 slik eksisterende direktiv om gassforsyningssikkerhet er.

Debatten i komiteen var delt i to. Det var først en orientering fra Kommisjonen om konsekvensanalysen som var foretatt forut for at forordningen ble fremmet, etterfulgt av spørsmål og diskusjon. Deretter ga Kommisjonen en redegjørelse for innholdet i forordningen etterfulgt av spørsmål og diskusjon. Spørsmål og diskusjon fra representantene var relatert til begge sesjonene.

Kommisjonen viste til gasskrisen Russland-Ukraina i januar og at EU ikke kunne ha hatt en bedre konsekvensanalyse enn denne. Det ble vist til at krisen resulterte i samarbeide på alle nivåer. Erfaringene viste, ifølge Kommisjonen at Europa mangler gassinfrastruktur, medlemslandene hadde ikke en tilstrekkelig grad av transparens knyttet til krisen i gassektoren, medlemslandene var ikke forberedt på en krise, manglende samarbeide på tvers av landegrenser, ingen avtaler mellom medlemsland, etc..

Kommisjonen redegjorde også for at den i vurderingen av om det skulle fremmes en forordning eller justere eksisterende direktiv, var kommet til at en forordning ville kunne fylle flest av Kommisjonens krav. Dette innebærer enhetlig regelverk på tvers av EU, klare retningslinjer for Kommisjonens deltakelse i en krise, ingen lang implementeringsperiode i nasjonal lovgivning, klart definerte standarder, alle impliserte i krisen må samarbeide.

Kommisjonen viste i dens redegjørelse om forordningen til at markedet forutsettes så langt mulig å løse eventuelle kriser. Dette forutsetter imidlertid at det indre marked fungerer, tilstrekkelig infrastruktur, transparens og felles standarder. Kommisjonen forsvarte også forslaget om å snu gassflyten i rørledninger og påpekte at dette ikke var et kostbart forslag (opp til 5 millioner euro). Kriseplanen forutsetter at alle aktører er involvert, det ble oppfordret til ansvar, solidaritet og regionalt samarbeid.

Saksordfører for forordningen i Parlamentet Vidal-Quadras viste til at dette var et viktig dokument som skal bidra til at energiforsyningssikkerheten i Europa bedres. Han opplyste at medlemsland er bekymret for kostnadene ved å skulle erstatte viktigste forsyningskilde (n-1) i en krise slik forordningen krever. Han viste til at kostnadene varierer betydelig fra medlemsland til medlemsland. Han etterlyste en vurdering fra Kommisjonen knyttet til dette spørsmålet og en mulig finansiering fra Kommisjonen. Han etterlyste også en større klarhet i teksten som omhandler krisemekanismen. Han ga uttrykk for at kontraktsforpliktelser i tilknytning til bytte av energikilde og andre forpliktelser må vurderes nærmere. Videre ba han om en vurdering av konfidensialitetsklausulen samt spørsmål knyttet til beskyttede kunder (protected clients).

Også konsekvensen av at Kommisjonen har valgt å fremme en forordning fremfor et direktiv må ses nærmere på. Det var fra samtlige representanter som tok ordet en støtte til at Kommisjonen har tatt et initiativ for å fremme et dokument som skal sikre energiforsyningssikkerheten. Formannen i komiteen Reul etterlyste en klarere rolle for selskapene i dokumentet fra Kommisjonen.

Niebler, som er nylig avgått formann i komiteen, ga uttrykk for at det er behov for en felles standard i Europa for å kunne håndtere en krisesituasjon. Hun etterlyste en forklaring fra Kommisjonen på hvorfor den hadde valgt å fremme forslagene som en forordning og ikke et direktiv. Hun påpekte at de kommersielle selskapene hadde først et ansvar i markedet før medlemslandene eventuelt trådte inn for å håndtere en krisesituasjon.

Representanter påpekte at det var satt av for kort tid for medlemslandene for å kunne ha på plass et system for å kunne håndtere n-1. EU midler til å kunne finansiere n-1 etc. ble også etterlyst. En representant viste også til at en forordning er akseptabelt hvis regelverket var tilstrekkelig fleksibelt til å kunne håndtere ulike situasjoner i medlemslandene. En representant etterlyste hvordan Kommisjonen skulle oppnå samarbeide og solidaritet mellom medlemslandene.

På spørsmål fra en av representantene om sammenhengen mellom Recovery Package og forordningen om gassforsyningssikkerhet kunne generaldirektør Ruete (Kommisjonen) opplyse at 70 % av midlene i Recovery Package (infrastrukturprosjekter elektrisitet og gass, offshore vind og CCS) ville bli anvendt umiddelbart. Han opplyste at Kommisjonen imidlertid har gjenstående arbeider i Recovery Package knyttet til CCS.