Norsk energi og Europa – hvordan vil EUs energipolitikk påvirke og legge rammer for hva vi kan oppnå i Norge?

EnergiRike-konferansen, Haugesund, 5. august 2014

- Det er en glede å være her i Norges trolig mest innovative, dynamiske og ikke minst energirike region. En stor del av Norges verdiskapning foregår her. Her sikres morgendagens arbeidsplasser – og sykehjemsplasser, sa statstård Vidar Helgesen da han åpnet EnergiRike-konferansen i Haugesund.

Sjekkes mot fremføring

[Innledning] 

  • Kjære alle sammen. Takk for invitasjonen. Det er en glede å åpne denne konferansen. Og det er en glede å være her i Norges trolig mest innovative, dynamiske og ikke minst energirike region. En stor del av Norges verdiskapning foregår her. Her sikres morgendagens arbeidsplasser – og sykehjemsplasser.
  • Politikk handler både om å løse dagens problemer og møte morgendagens utfordringer. Det handler om å ta valg for oss som lever nå og for dem som kommer etter oss.
  • Vi vet at det globale energilandskapet er i endring. Etterspørselen etter energi er økende. Nye produksjonsland endrer markedene. Skifergassrevolusjonen i USA har ikke bare endret landets energisituasjon, men også amerikansk konkurransekraft. Samtidig er klimautfordringene stadig bedre dokumenterte. Den siste rapporten til FNs klimapanel etterlater ingen tvil om behovet for resolutt handling.
  • Store samfunnsendringer skjer sjeldent over natten [eks. overgangen mellom hestekraft og bilmotor]. Samtidig består historien av brå politiske kast. Den dramatiske situasjonen i Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske – og energipolitiske situasjonen i Europa. Å ta riktige valg for fremtiden – å møte både tunge, langsiktige trender og de brå kastene, krever innovasjon og nytenkning av oss alle.
  • Dere er forgangsbedrifter som viser vei. Dere har blant annet vist hvordan petroleumsvirksomheten til havs kunne bli et industrieventyr på land. Denne omstillingsevnen vil være en sentral drivkraft når vi de neste tiårene realiserer lavutslippssamfunnet internasjonalt og i Norge.
  • Jeg vil gi en honnør til EnergiRike for å involvere forsknings- og utdanningsmiljøene. Vi kan aldri bli billigst. Derfor er kunnskap vårt viktigste konkurransefortrinn.

[Norge i Europa]

  • Dette er også en region med blikket vendt utover. Fint å stå her som Norges første EØS/EU-minister. I Sunnvolden-erklæringen slår vi fast at norsk utenrikspolitikk begynner i Europa. Vi kan legge til: mer og mer innenrikspolitikk begynner i Europa. EU-regelverk har stor innflytelse på alle områder av norsk politikk og samfunnsliv. I de 20 årene vi har hatt EØS-avtalen, har omkring 9000 EU-direktiver og forordninger blitt til norsk lov.
  • I Europa er våre naboer, venner og allierte. Og ikke minst: i Europa er våre viktigste handelspartnere og konkurrenter – også på energiområdet.
  • Vi har en unik energipolitisk posisjon i Europa som storeksportør og EØS-partner. Vi har i tillegg verdensledende kunnskap og erfaring. Det gir oss en unik mulighet til å bli hørt.
  • Kjernen i regjeringens europapolitikk er at Europa er et mulighetsrom. Vi er ikke medlem av EU. Men det finnes ingen annen internasjonal aktør som betyr mer for norsk hverdagsliv og som vi samarbeider tettere med. Med våre 74 avtaler med EU – og med 20-års jubilanten EØS-avtalen som den viktigste - er vi kort fortalt det mest integrerte utenforlandet i Europa. Vårt samarbeid med EU etablerer rammer og åpner muligheter. De mulighetene skal vi se og bruke – ikke minst på det energipolitiske området.
  • Mitt inntrykk er at EU forventer at vi spiller en aktiv og konstruktiv rolle. Vi er ønsket som strategisk partner i utformingen av fremtidens klima- og energipolitikk i Europa. Årsakene til dette er flere – vår posisjon som stor energieksportør og vårt omfattende, internasjonale klimaengasjement er åpenbare grunner til at vi blir hørt i Brussel og medlemslandenes hovedsteder. 
  • La meg ta ett eksempel: Vannkraften var som kjent utgangspunktet for industrialiseringen av Norge og den moderne kraftkrevende industri, ikke minst i denne delen av landet. Stimulert av den norsk-svenske sertifikatordningen vil produksjonen av fornybar energi i Norge øke frem til 2020. Jeg vet mange av dere er opptatt av at det kan gå mot et kraftoverskudd i Norden og de utfordringer og muligheter det kan bringe.
  • Her er utviklingen i resten av Europa av fundamental betydning for oss. EUs klima- og energirammeverk 20130 vil stake ut kursen mot et lavutslippssamfunn med en høy andel fornybar energi. Dette vil prege den videre utvikling av det indre energimarkedet. Og det norske vannkraftsystemet har vakt betydelig interesse i Europa som lagringsmedium for kraft produsert i andre land. Hvilke utviklingsmuligheter som ligger i denne virksomheten, skal vi se nærmere på, og vil være ett av spørsmålene som behandles i Energimeldingen regjeringen legger frem til neste år.   

[EUs klima- og energipolitikk. Betydning for oss]

  • Som diskusjonen om vannkraften illustrerer: Utviklingen i EU har betydning for oss – og vi har tunge nasjonale interesser å ivareta. Siden regjeringens tiltredelse i høst, har vi derfor vært tydelige på at vi må kjenne vår besøkelsestid. Vi må ha klart for oss hva vi mener om det som skjer i EU og vi må spille inn hva vi mener mens vi fortsatt kan bli lyttet til. For å si det enkelt: Vi skal være tidligere, tyngre og tydeligere i vårt samarbeid med EU. Det er også den røde tråden i regjeringens nye europastrategi som ble lagt frem i juni i år. Her er klima- og energiområdet blinket ut som ett av fem satsningsområder.
  • Det pågår nå to overordnede og relaterte energipolitiske prosesser i EU som vi følger tett. Den første omhandler styrket energisikkerhet. Den andre som jeg nettopp nevnte, er utviklingen av EUs klima- og energirammeverk
  • Fortsatt er det mye nasjonal politikk i EU, ikke minst på energiområdet. Samtidig, med Lisboatraktaten fra 2009 er det lagt et grunnlag for større grad av samordning. Det er en økende erkjennelse av behovet for en mer helthetlig energipolitikk over landegrensene. Når Tyskland stenger kjernekraftverk og i perioder mangedobler produksjonen av fornybar energi selv om det er lav etterspørsel, så har det ringvirkninger. Og situasjonen i Ukraina og Russlands opptreden i sitt nabolag har satt energisikkerhet øverst på EUs dagsorden.

 [Energisikkerhet]

  • Flere land ledet an av Polen og den kommende kommisjonspresidenten har foreslått at EU etablerer en energiunion. I min samtale med utenriksminister Sikorski i Warszawa nylig ble det understreket hvor viktig Polen anser dette. Forslaget er et klart ønske om at et åpent, kommersielt basert, indre energimarked skal suppleres med styrket politisk samordning internt i EU og i forhold til tredjeland.   
  • Med situasjonen i Ukraina som bakteppe, la Kommisjonen 28. mai fram en strategi for økt energisikkerhet. Strategien skal på kort sikt gjøre EU bedre rustet mot leveringsforstyrrelser, og på lengre sikt redusere EUs importavhengighet. Målet er styrket forsyningssikkerhet ved å øke antallet leverandører og transportruter, ved å produsere mer energi selv fra bærekraftige energikilder og ved å redusere forbruket gjennom ulike tiltak for energieffektivisering. I meldingen signaliserer også EU et klart ønske om å styrke partnerskapet med Norge på energiområdet.
  • Fra norsk side har vi understreket vår posisjon som en pålitelig, langsiktig og kommersielt basert leverandør av energi til Europa. Selskapene på norsk sokkel står for salget av gass, på kommersielle vilkår. Vårt skille mellom «politikk og butikk» er forstått, respektert og ønsket i EU. I den situasjon som er oppstått med Ukrainia-krisen, er dette viktigere enn noen sinne. Samtidig er det avgjørende for alle aktører å forstå den politiske konteksten.
  • Et eksempel: Litauens president omtaler det nye, flytende LNG-mottaksanlegget i Klaipeda som et norsk-sørkoreansk-litauisk partnerskap. Som kjent skal Høegh LNG drifte anlegget med gass levert av Statoil når det etter planen er på plass senere i år. Litauens energisikkerhet vil utvilsomt bli styrket. Og eksempelet illustrerer hvor viktig det er å tilrettelegge for at markedsaktørene skal kunne bidra til gode løsninger på de utfordringer Europa står overfor.     

[EUs klimarammeverk 2030]

  • Den andre overordnede prosessen omhandler utformingen av EUs klima- og energirammeverk for 2030. Med det vil EU definere mål og virkemidler for en ny mellomstasjon på vei mot lavutslippssamfunnet i 2050. Målene satt for 2020 vil i all hovedsak bli nådd, til dels med utilsiktede både positive og negative erfaringer gjort underveis. Kunnskapen tas nå med i utformingen av klima- og energipolitikken for den neste tiårsperioden.    
  • Kommisjonens foreslåtte mål om 40% utslippsreduksjon av klimagasser i EU og en andel fornybar energi på 27% på EU-nivå i 2030, er ambisiøse, ikke minst fordi mange av de «lavest hengende fruktene» allerede vil være høstet i perioden frem til 2020. Etter en gjennomgang av fremdriften innen energieffektivisering i EU, foreslo Kommisjonen for en drøy uke siden at EU også skal ha som mål å redusere energiforbruket med 30% i 2030.
  • Målene er omstridte, og EU-landene er delt i to hovedgrupper langs et øst-vest-skille. Mens de 14 landene i Green Growth Group støtter Kommisjonens forslag til mål for reduserte utslipp og fornybar energi, er det i de nye medlemslandene i Sentral- og Østeuropa betydelig bekymring for hvilke økonomiske konsekvenser den foreslåtte politikken vil få for dem.  
  • Stats- og regjeringssjefene i medlemslandene skal etter planen bli enige om målene senest i oktober i år, slik at EU har en ambisiøs politikk på plass i god tid før klimatoppmøtet i Paris i 2015. Utfallet er ikke gitt, men jeg tror ikke EU vil la denne muligheten til å bekrefte sitt lederskap i det internasjonale klimaarbeidet passere. Det voksende klimaengasjement i USA og Kina svekker argumentet om at Europa står alene og ikke bør ta kostnadene ved å gå foran.
  • Igjen: Norge har tunge nasjonale interesser å ivareta og viktige bidrag å komme med. I to innspill før møtene i Det europeiske råd i desember og mars har vi derfor tilkjennegitt våre synspunkter overfor EU. Jeg vil takke dere for alle gode bidrag til arbeidet med de norske innspillene. På kort varsel stilte alle berørte aktører opp i den hurtig-høringen vi gjennomførte. Jeg mener vi hadde en svært nyttig konsultasjonsrunde, og dette er en arbeidsform regjeringen vil benytte systematisk i det europapolitiske arbeidet. Lagspill styrker kvaliteten på våre synspunkter og innspill.
  • Vi har gitt uttrykk for at rammeverket primært bør bygges på ett ambisiøst utslippsmål med et reformert kvotehandelssystem (ETS) som viktigste virkemiddel. Kvotehandelssystemet bidrar i dag til utslippskutt som planlagt, men de lave karbonprisene gjør at systemet ikke fungerer som virkemiddel for klimavennlig teknologiutvikling. Det er ikke tilfredsstillende. Vi skulle gjerne sett raskere og mer omfattende tiltak i EU som kunne bidra til en høyere karbonpris og omlegging til energikilder med lavere utslipp, slik at bl.a. kull i større grad kunne erstattes av gass (og ikke motsatt, som er tilfellet i dag). 
  • Som dere vet, er gass den mest klimavennlige fossile energibærer, og kraftproduksjon basert på gass er velegnet for balansering av varierende produksjon av fornybare energikilder som sol og vind. Europa trenger naturgassens bidrag i overgangen mot et lavutslippssamfunn. 
  • Vi har også understreket behovet for å videreutvikle det indre energimarked og forsterket innsats for utvikling av teknologi for karbonfangst- og lagring. Norge er her en viktig bidragsyter. Sammen med de nordiske naboland har vi gått i teten for liberalisering og samarbeid på tvers av grensene i det nordiske kraftmarkedet. Gjennom EØS-avtalen deltar vi i utviklingen av det indre energimarkedet. Når det gjelder karbonfangst- og lagring, ser vi en økende internasjonal interesse for å bruke testsenteret på Mongstad. Det viser at anlegget er et viktig bidrag til verdensdugnaden for å utvikle kostnadseffektiv CO2-fangsteknologi. Og, før sommeren besluttet regjeringen å bidra til opprettelsen av et forskningsprogram i EU som vil støtte driftsfasen på et fullskalaprosjekt for CO2-håndtering.
  • Mitt klare inntrykk er at våre synspunkter blir oppfattet som relevante. Tilbakemeldingene fra Brussel er positive, og forslagene som nå drøftes i EU er på mange punkter sammenfallende med våre synspunkter. Og det er slik vi vil jobbe: tidlig og tydelig – og i samarbeid med aktører som dere.

[Avslutning. Veien videre]

  • I juli trådte det nye Europaparlament sammen og i løpet av de neste ukene og månedene vil Kommisjonens nye president, Jean-Claude Juncker, få utpekt sitt kollegium med nye fagkommissærer. Vi må forvente at nye initiativer, strategier og politikkdokumenter blir lagt fram i et rasket tempo de neste årene – kanskje særlig på energi- og klimaområdet.
  • Regjeringens ambisjon er å være en konstruktiv medspiller og bidragsyter. Og regjeringens ambisjon er å involvere industrien, energiprodusentene så vel som forsknings- og utviklingsmiljøene på et så tidlig tidspunkt i EUs politikkutvikling som mulig. Slik at vi best kan fremme våre interesser overfor EU og slik at vi kan bidra til gode energi- og klimapolitiske løsninger for Europa som helhet.
  • Lykke til med konferansen! Takk for oppmerksomheten!