Historisk arkiv

Enighet om nasjonal klimadugnad

- Klimaforliket gir Norge en langsiktig klimapolitikk som kan bestå uavhengig av skiftende regjeringer. Med regjeringens klimamelding la vi et solid grunnlag som vi nå har bygd videre på gjennom et forlik med de tre opposisjonspartiene, sier statsminister Jens Stoltenberg. Statsministeren berømmer opposisjonspartiene for en konstruktiv holdning i forhandlingene.

Klimaforliket innebærer at Norge åpner for å framskynde målet om å bli et karbonnøytralt samfunn fra 2050 til 2030.  Norge viser dermed vilje til å gå foran og sette seg ambisiøse mål i klimapolitikken. Partene mener det nå er realistisk å anta reduksjoner i de norske klimagassutslippene på 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 når skog er inkludert. Dette innebærer i tilfelle at om lag 2/3 av Norges totale utslippsreduksjoner tas nasjonalt.

Det settes av betydelige beløp til satsing på fornybar energi, kollektivtransport og tiltak for å redusere utslipp fra transport, og avgiften på autodiesel og bensin går opp. Både pisk og gulrot tas i bruk for å stimulere til mer miljøvennlig atferd og reduserte klimagassutslipp.

–Utgangspunktet for regjeringspartienes invitasjon til opposisjonen var ønsket om å skape et bredt og langsiktig flertall for en offensiv norsk klimapolitikk. Det er svært gledelig at vi er blitt enige om en politikk som skal få ned klimagassutslippene både i Norge og andre land, sier Kristin Halvorsen.

- Regjeringen la fram et omfattende tilbud med mange konkrete og ambisiøse forslag til klimatiltak, sier olje- og energiminister Åslaug Haga. Klimaforliket betyr at regjeringen setter av 70 millioner kroner ekstra allerede i år til forskning på fornybar energi og CO2-håndtering. I 2009 blir det en økt satsing på totalt 300 millioner kroner til dette. Innen 2010 skal de offentlige bidragene til forskning på fornybar energi og CO2-håndtering være på minimum 600 millioner kroner.

150 millioner kroner blir satt av til et demonstrasjonsprogram for utvikling av havvindmøller og andre umodne energiteknologier.

Regjeringen har også forbedret skattebetingelsene for småkraftverk som har søkt konsesjon før 5. oktober.

Belønningsordningen for storbyer som satser på kollektivtransport blir fordoblet, under forutsetning av at det inngås bindende avtaler om tiltak for å redusere biltrafikken.

Bevilgningene til investeringer i jernbane økes med 250 millioner kroner neste år.

Avgiften på autodiesel går opp med 10 øre literen, mens bensinavgiften går opp med 5 øre. Hensikten er å styrke innsatsen mot klimagassutslipp fra transportsektoren, og forslaget må sees i sammenheng med satsingen på kollektivtransport.

På statsbudsjettet for 2009 settes det av 50 millioner kroner til Transnova, et prøveprosjekt for å bidra til å redusere klimautslippene i transportsektoren.

Regjeringen vil legge fram en egen handlingsplan for overgang fra fossile til fornybare energikilder til oppvarming. Det blir krav om fleksible energisystemer i offentlige bygg. Dessuten skal det forberedes et forbud mot oljefyring fra 2009 i offentlige bygg og næringsbygg over 500 kvadratmeter ved erstatning av gamle oljekjeler eller hovedombygging som berører varmeanlegg.

I tillegg kommer de initiativene regjeringen har tatt parallelt med forhandlingene, og som er i tråd med forslag fra de tre opposisjonspartiene: Inntil tre milliarder kroner årlig skal brukes til å redusere CO2-utslipp fra avskoging i u-land.

Regjeringen gjenopptar forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater for fornybar kraftproduksjon. Hvis man ikke lykkes med dette innen 1. juli 2008, skal regjeringen komme tilbake med et forslag til omlegging av ordningen med fornybar elektrisitet. Denne ordningen skal legge til rette for utbygging av like mye fornybar kraft som en ordning med grønne sertifikater ville gitt.