Enighet om nytt Erasmus-program

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Rapport fra utdanningsråd Harald E. Nybølet, EU-delegasjonen

Etter flere måneder med lange og vanskelige forhandlinger mellom Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådet, kom man helt mot slutten av det irske EU formannskapet til enighet om det nye utdanningsprogrammet Erasmus+.

Etter flere måneder med lange og vanskelige forhandlinger mellom Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådet, kom man helt mot slutten av det irske EU formannskapet til enighet om det nye utdanningsprogrammet Erasmus+. Utdanningsråd Harald E. Nybølet ved EU-delegasjonen rapporterer.

På EU-siden arbeider man nå med å ferdigstille endelige tekster, og man forventer også at de endelige tall for budsjettet vil bli klart tidlig på høsten.

Hva ble man enige om og hvordan går vi videre:

  • Nytt navn: Det nye programmet vil hete Erasmus+
  • Budsjett: Omtrent 14,5 milliarder euro, som er en økning på rundt 40 prosent sammenliknet med dagens programmer;
  • Budsjettfordeling: 77,5 prosent til utdanning og opplæring; 10 prosent til ungdom; 1,8 prosent til sport; 3,5 prosent til europeisk lånegarantiordning
  • Forventet plenumsavstemming i Europaparlamentet i begynnelsen av oktober; endelig vedtak i Rådet forventet i november

Et viktig instrument for å komme ut av krisen
Den irske utdanningsminister, Ruairi Quinn, refererte til de høye ledighetstallene for ungdom i mange deler av Europa og mente at det nye programmet vil ha en nøkkelrolle for å håndtere og komme ut av krisen. Han la også vekt på at mer enn 400 000 mennesker har årlig dratt nytte av de nåværende programmene (Livslang læring-programmet), og at det nye programmet vil gi enda flere mennesker i alle aldre og med forskjellig bakgrunn en mulighet til å delta i disse aktivitetene.

Europeisk lånegarantiordning
Ett av kompromissene som man ble enige om i slutten av juni var etableringen av en europeisk lånegarantiordning for studenter. Kommisjonen ønsket i utgangspunktet at 5 prosent av budsjettet skulle bli satt av til dette. Man endte på 3,5 prosent. Dette vil gjøre det mulig for nesten 200 000 masterstudenter å dra nytte av lån for å ta en hel grad i utlandet. Dette betyr, i særdeleshet, at studenter fra mindre privilegerte miljøer vil kunne få tilgang til finansiering uten at foreldrene må stille opp med garantier eller sikkerhet for lån. Garantiordningen vil bli administrert av Det europeiske investeringsfond i samarbeid med offentlige og private banker.

Den europeiske studentunionen (ESU) har ved flere anledninger uttrykt uenighet med dette tiltaket. De mener at det er uklokt å ytterligere øke graden av europeiske studenters studielån i en tid med mye økonomisk usikkerhet og stor arbeidsledighet.

Nye muligheter for Norge
I Erasmus+ vil alle eksisterende internasjonale programmer innen høyere utdanning for samarbeid med land utenfor Europa bli slått sammen (Erasmus Mundus, Tempus, Alfa, Edulink og samarbeid med industrialiserte land). Nå ser det også ut til at EU åpner opp dette for Norge og de andre EØS/EFTA-landene. Det vil for eksempel bli mulig med mobilitet mellom Norge og Island, og også mellom for eksempel Norge og Tyrkia, som er et kandidatland. Fra EUs side ønsker man med dette å minske fragmenteringen av de forskjellige programmene, styrke kvaliteten i høyere utdanning og å fremme Europa som en attraktiv destinasjon for høyere utdanning.

Kommentar
Fra et norsk perspektiv er det veldig positivt at man nå er blitt enige om det nye Erasmus+-programmet. Flere av de innspill man har kommet med fra Norge og gjennom EFTA er blitt reflektert i det nye programmet, som for eksempel å beholde merkenavn og fokus på kvalitet og ikke bare kvantitet. Det er også positivt at EU legger vekt på at ikke bare elever og studenter skal ta del i mobilitetsordningene, men at også lærere, professorer og administrativt personell må få større muligheter for dette.