EØS-avtalen og markedsadgang i et Europa i endring

Statsråd Frank Bakke-Jensens innlegg under Sjømat Norges årskonferanse i Tromsø, 5. april 2017.

[Innledning]

Kjære alle sammen. Takk for invitasjonen. Det er en glede å være her. Dere er med på å forvalte og fremme en av Norges viktigste og sunneste eksportartikler. Men den er mer enn det. Sjømat er både en nasjonal og lokal kulturbærer og noe av det som binder Norge sammen. Det er ingen annen bransje som på samme måte kombinerer kulturell og kommersiell bærekraft. Og det ingen annen bransje som på samme måte demonstrerer at nasjonale interesser ikke står i motsetning til åpne grenser og internasjonalt samarbeid.

[Norge i endring]

Norge er en åpen økonomi. Vi er helt avhengig av politisk og økonomisk samkvem med andre land – på kjøp og salg av varer og tjenester over landegrensene. Og det er vi gode på, ikke minst dere i sjømatnæringen, og det har lagt grunnlaget for velstanden vi har i dag.

Situasjonen i norsk økonomi har som kjent forandret seg mye den siste tiden. En halvert oljepris gjør at vekstkraften må komme fra flere deler av økonomien. Konkurransekraft og omstilling blir nøkkelord. Sjømat blir et nøkkelord. Her har vi i Norge et strålende konkurransefortrinn gjennom tilgang til store og rike havområder, en lang kystlinje og et bærekraftig forvaltet økosystem. Vi har også et ledende kunnskapsmiljø innen marin forskning og utvikling. Ja, vi er på flere måter en stormakt på dette området.

En illustrasjon: For ca tre år siden utgjorde markedsverdien av de ti største oljerelaterte selskapene på Oslo børs 280 milliarder kroner. Tilsvarende var de ti største sjømatrelaterte selskapene verdt om lag 50 milliarder. For ett år siden skiftet de to plass. Verdien av sjømatbedriftene var størst. Situasjonen har ikke endret seg siden. Det viser at vi har andre sektorer enn olje og gass som vi kan bygge på.

Og jeg vet at jeg har Per med meg når jeg sier at vi i regjeringen jobber kontinuerlig for å skape en mer konkurransedyktig sjømatnæring. Skatte- og avgiftspolitikken, investeringer i effektiv infrastruktur, forenkling av regelverk og en historisk satsing på forskning og innovasjon.

Samtidig har vi trykk på handelspolitikken og jobber for å styrke markedsadgangen for norske produkter - særlig til vårt viktigste marked, EU.

Gode rammebetingelser er eksistensielt – i Europa og globalt. Vi er helt avhengig av globale spilleregler på det handelspolitiske området. Det skaper forutsigbarhet og felles kjøreregler. Og i en tid med økende proteksjonisme og svak vekst i verdenshandelen, er det avgjørende å verne om eksisterende institusjoner, og spesielt Verdens handelsorganisasjon. Det multilaterale handelssystemet har tjent og tjener Norge godt. Det skal det fortsette å gjøre.

Globalt øker dessverre motstanden mot handelsavtaler. Som sagt, proteksjonismen har vind i seilene, og det er grunn til å følge nøye med på signalene blant annet fra Washington.

[EØS-avtalen]

Det er også grunn til å følge nøye med på - og slå ring om det internasjonale avtaleverket som Norge er en del av. Og her har jeg særlig lyst til å trekke frem EØS-avtalen.

Den er vår viktigste, dypeste og mest omfattende internasjonale avtale som skaper forutsigbarhet og markedsadgang for norske borgere og bedrifter i Europa.

80% av det vi selger går til EU. 65% av det vi kjøper kommer derfra.

Det er en utbredt oppfatning at sjømat faller utenfor EØS-avtalen. Det er i så fall en sannhet med modifikasjoner. Handel med sjømat faller utenfor det indre marked, men Norge har blant annet overtatt hele EUs mat- og veterinærregelverk, som faktisk utgjør den største delen av EØS-avtalen i antall rettsakter og regulerer viktige områder som fiskehelse, for og hygiene som jeg vil tro mange av dere her har stiftet bekjentskap med.

Det er også flere av EØS-avtalens generelle regler om for eksempel fri etableringsrett og fri bevegelse av kapital som får betydning, som dere i laksenæringen kjenner til. La meg også nevne en annen av de fire friheter, som også angår dere - nemlig fri flyt av personer. Etter utvidelsen østover av EU – og EØS – i 2004 har Norge vært blant de land i hele EØS-området som i forhold til folketall har tatt imot flest arbeidsinnvandrere fra Sentral-Europa.

I dag er for eksempel 105 000 polakker bosatte i Norge. Et annet illustrerende tall: 50 000 litauere – av totalt knappe 3 millioner innbyggere. EØS-området har 500 millioner mennesker, med like rettigheter til å leve, bo og arbeide i 31 land. Til gagn for norsk næringsliv. Til gagn for norsk fiskerisektor, ikke minst for dere i fiskeforedlingsindustrien. Jeg har også blitt fortalt at europeisk arbeidsinnvandring i tillegg til å sikre befolkningsveksten i flere kystkommuner, bidrar til å redusere kvinneunderskuddet. Et tydelig bilde på hvilken betydning EØS-avtalen har for oss. [ref. besøk til Peab Bjørn bygg] Disse menneskene kommer hit fordi det finnes arbeidsmuligheter her. I morgen kan det være nordmenn som har behov for – eller ønske om - å finne arbeid i andre land. Med fri bevegelse er det enkeltmennesket som bestemmer, ikke jeg som sitter i regjeringen. Slik bør det være. I bunn ligger EØS-avtalens grunnleggende prinsipp om likebehandling.

Mange både privatpersoner og bedrifter ville blitt rammet hvis avtalen plutselig skulle bli borte:

  • Norsk ungdom vil miste retten til studier i EU,
  • Nordmenn vil miste rettigheter til hjelp under sykdom,
  • Trygderettigheter vil falle bort,
  • Norske selskaper vil miste avtalefestet rett til å levere anbud i EU,
  • Veterinæravtalen vil falle bort. Grensekontroll for 170 vogntog med sjømat hver dag, vil bli gjeninnført. For salg av fersk fisk kan slik grensekontroll være ødeleggende. For å gjenta det min regjeringskollega Vidar Helgesen sa da han hadde EØS- og EU ministerstillingen: Ingen har så dårlig tid som en død laks.

Listen kan gjøre lenger. Den kan gjøres lenger fordi dette samarbeidet er av så omfattende karakter, og har gitt oss så mange muligheter og rettigheter som vi tar for gitt. Derfor er jeg en selvutnevnt framsnakker av EØS-avtalen. Den må fram i lyset. Det fortjener den.

[Styrket markedsadgang]

Men som vi vet, kjære forsamling. Handel med fisk- og sjømat omfattes ikke av EØS-avtalens hovedbestemmelser og møter dermed både importtoll og andre handelshindringer. Handelen blir som dere kjenner til, regulert i en særskilt protokoll - protokoll 9, i tillegg til en rekke bilaterale avtaler.

Med dette som bakteppe har Norge siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, arbeidet systematisk for å forbedre markedsadgangen. Og selv om betingelsene for vår sjømat er gradvis forbedret, er markedsadgangen til EU fortsatt ikke god nok.

Regjeringens langsiktige målsetting er klar. Vi vil arbeide for full frihandel med fisk til EU, på lik linje med frihandelen vi har på industrivarer. Men vi må være realistiske - det vil ta tid. Slik situasjonen er i dag, vil bare medlemskap kunne løse problemet med full markedsadgang til EU, men vi har valgt annerledes. Men tro meg: regjeringen vil fortsette sitt arbeid for å forbedre markedsadgangen. Vi fikk det til i 1995, i 2004, i 2007, i 2009, 2013 – og nå senest i 2015.

Det siste resultatet i dette arbeidet fikk vi som dere vet, da vi avsluttet forhandlingene med EU om nye EØS- midler og tollfrie fiskekvoter i 2015. Forhandlingene var lange og vanskelige, og kom ikke i mål før etter mer enn ett år på overtid.

Jeg er svært fornøyd med at vi under forhandlingene fikk en ytterligere forbedring i vår markedsadgang for viktige fiskeslag. I tillegg videreføres viktige tollfrie kvoter bl.a. for sild, makrell og reker.

Sammenliknet med tidligere avtaler har vi denne gangen fått til en avtale som er bedre tilpasset næringens behov og etterspørselen i EU. Dette skjedde gjennom god kontakt med næringen forut og under forhandlingene.

Avtalen gir nye tollfrie kvoter for filet­produkter av makrell og sild, og den gir en økning på 50 prosent av nåværende kvote for krydder- og eddiksild. Dette øker potensialet for mer verdiskaping og bearbeiding i sjømatnæringen her hjemme.

Vi er også blitt enig med EU om en gjennomgang av de tollfrie kvotene mot slutten av avtaleperioden som løper til 30. april 2021. Da vil det komme nye muligheter for ytterligere å forbedre markedsadgangen.

De gamle avtalene hadde en varighet på 5 år. Den nye avtalen varer i 7 år. Dette gjør at næringen får mer forutsigbare og stabile rammevilkår, selv om gjennomføringen kom et stykke inn i den nye perioden. En lengre periode gjør det enklere og tryggere å handle med EU.

Avtalen til tross, vi møter fortsatt toll i EU-markedet, spesielt på høyt bearbeidede produkter.

Vi forsøkte å få hull på EUs tollmur i disse forhandlingene, men EU har en betydelig bearbeidingsindustri som representerer en tung motvekt mot slike krav. Regjeringen vil derfor fortsatt jobbe for økt frihandel med uforminsket styrke.

Vårt forhold til EU på fiskeriområdet er naturlig nok preget av at vi har store ressurser og er eksportavhengig, mens EU mangler ressurser og er importavhengig. Det gjør at vi har ulike interesser, men jeg har lyst til å påpeke at det også skaper et fellesskap som gjelder når kjøper og selger er avhengige av hverandre. Handelen gagner oss, og den gagner våre europeiske venner. Vi bidrar til sysselsetting, produksjon og verdiskapning i Europa, i tillegg til at europeiske forbrukere får sunne sjømatprodukter på middagsbordet hver dag.

Essensen er som sagt at vi er avhengig av hverandre – på dette området og på veldig mange andre områder. Det ser vi ikke minst nå som et av EUs viktigste medlemsland har bestemt seg for å forlate samarbeidet. Det har betydning for EU og det har betydning for oss.

[Brexit]

La meg i det følgende si noen ord om brexit. Prosessen er nå formelt i gang. Statsminister May informerte 29 mars formelt sine kolleger i EU om at Storbritannia ønsker å tre ut av EU. For første gang skal vi altså gjennom en prosess hvor et land skal tre ut av EU. Og det er ikke et hvilket som helst land. Storbritannia er EUs nest største økonomi. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til hvordan «skilsmisseforhandlingene» vil forløpe og hvordan den etterfølgende avtalen mellom EU og Storbritannia vil se ut.

Norge er ikke part i utmeldingsforhandlingene. Men vi blir direkte berørt gjennom EØS- samarbeidet som i dag regulerer våre handelsmessige forbindelser med Storbritannia. Derfor er det viktig å formidle at vi ønsker informasjon og at vi ønsker å blir hørt. Vi understreket dette da Kommisjonens forhandlingsleder Michel Barniers besøkte Oslo tidligere i år. Og Barnier bekreftet at Norge er i en spesiell situasjon, og ikke et ordinært tredjeland. Vi er en del av det indre marked. Det nødvendiggjør en tett dialog. For vi må heller ikke glemme: et velfungerende EØS-samarbeid er også i EUs interesse.

I de uformelle kontaktene vi har hatt med Storbritannia, har vi understreket at det ikke må oppstå sprik i vårt avtalemessige forhold. Dette gjelder både i forhold til eventuelle overgangsordninger mellom EU og Storbritannia, og i forhold til en eventuell fremtidig frihandelsavtale mellom Storbritannia og Norge. Dette er britene enig i, men de er også innforstått med at de ikke kan inngå eller forhandle bilaterale handelsavtaler før de er ute av EU.

EUs felles fiskeripolitikk er ikke en del av EØS-avtalen. Men vi har et nært samarbeid med EU når det gjelder fiskeriforvaltning i Nordøst Atlanteren. Det er ingen tvil om at for fiskeriforvaltningen vil brexit ha konsekvenser. Storbritannia, utenfor EU, vil bli en stor selvstendig kyststat i Nordøst-Atlanteren. Sentrale problemstillinger vil blant annet være ny fordeling av fiskekvoter mellom Norge, EU og Storbritannia, adgang til fiske i hverandres soner og ny løsning for avtalen om bytte av torsk i nord. Vi har vært i kontakt med EU og hatt uformelle kontakter med britene om de utfordringer vi her står overfor. Jeg har stor tro på at vi skal finne gode løsninger.

[Avslutning]

Kjære alle sammen, I urolige tider er det viktig å slå ring om det man har. Nå er det viktigere enn noen gang å slå ring om våre internasjonale institusjoner, vårt internasjonale samarbeid og vårt internasjonale avtaleverk - både på globalt og europeisk nivå. Og som jeg sa innledningsvis – det er få andre bransjer her i Norge som med samme kraft som dere, demonstrerer at nasjonale interesser ikke står i motsetning til åpne grenser og internasjonalt samarbeid.

Sjømatnæringen – dere her i salen - bidrar til å ruste Norge for fremtiden. Det er Per og jeg - og resten av regjeringen glad og takknemlig for. Og vi skal gjøre vårt for å støtte dere på veien.

Takk for oppmerksomheten.