EØS bidrar til å utvikle norsk næringsliv

Av Camilla Langsholt, EU-delegasjonen

- EØS-avtalen er viktig for å skape et variert og bærekraftig næringsliv i Norge, mener Per Mannes som nå avslutter tre år som næringsråd ved EU-delegasjonen.

Avtroppende næringsråd Per Mannes. Foto: Anette Dey Reinertsen

- EØS-avtalen er viktig for å skape et variert og bærekraftig næringsliv i Norge, mener Per Mannes som nå avslutter tre år som næringsråd ved EU-delegasjonen.

Per Mannes har lang fartstid fra arbeid med EØS og indre markedsspørsmål, og han var blant annet med å fremforhandle EØS-avtalen i starten på 1990-tallet. Fra 1982 til 1988 var han seksjonsleder i daværende Handelsdepartementet og hadde ansvar for Norges frihandelsavtaler med de daværende EF-landene. De siste tre årene har Per jobbet ved EU-delegasjonen som næringsråd.

Nyttig med aktiv deltagelse
EØS-avtalen legger til rette for at norske fageksperter kan delta i utformingen av nytt EØS-relevant regelverk. I tillegg til å delta i ekspertgrupper, mener Mannes det er viktig å ha kontinuerlig kontakt på politisk nivå, både for å gi norske innspill i enkeltsaker og fremme norske posisjoner om overordnede strategier som berører utviklingen av det indre markedet som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen.

EUs vekst- og sysselsettingsstrategi Europa 2020 har stått sentralt i EU de siste årene og berører næringspolitikken i Europa på flere områder. Norge har uttrykt støtte til EUs langtidsprioriteringer med styrket fokus på utvikling av et bærekraftig næringsliv i Europa basert på miljøhensyn, kompetanseheving og sosial inkludering. Et av grunnelementene i strategien er videreutvikling og styrking av det indre marked.

Formelle innspill og uformell dialog
I handlingsplanen for det indre marked satser EU på å legge bedre til rette for blant annet små og mellomstore bedrifters tilgang til markedet, handel med tjenester og fri bevegelse av arbeidstakere og studenter samt å styrke forbrukerrettigheter og digitale tjenester. Norge har på politisk nivå engasjert seg gjennom formelle innspill, i uformelle ministermøter, i møter med Kommissærer for EUs næringspolitikk og det indre marked og i  innlegg i indre markedskomiteen i Europaparlamentet.

- Med de formelle begrensinger EØS-avtalen setter for medvirkning i Rådets og Europaparlamentets interne beslutningsprosess, er det spesielt viktig å delta i fora hvor EU drøfter politikkutvikling med medlemslandene på politisk eller høyt embetsnivå, sier Mannes.  

Et godt eksempel er statssekretær Halvard Ingebrigtsen deltagelse i EUs nettverk av nasjonale representanter for små- og mellomstore bedrifter. En viktig sak for nettverket er å redusere de administrative byrdene for bedrifter, lette tilgang til finansiering og fremme innovasjon og entreprenørskap.

- Vi må i tillegg følge opp enkeltsaker understreker  Mannes.

Som eksempel viser han til utfordringer for kraftkrevende industri i forhold til klimakrav fra EU. Selv om norsk industri har store deler av sin kraftkrevende industri basert på ren vannkraft, vil den fra 2013 måtte betale en CO2-avgift gjennom EUs kvotehandelssystem. For å unngå nedleggelser og utflytting av denne industrien i påvente av en global klimaavtale, har Norge engasjert seg i dialogen med Europakommisjonen om utarbeidelsen av EØS-regelverk som åpner for å etablere nasjonale kompensasjonsordninger.

- Dette skal ikke undergrave Norges og EUs klimapolitikk, og det er derfor viktig at kraftkrevende industri bruker de nye rammebetingelsene til å utvikle mer energivennlige produksjonsprosesser, sier Mannes.

Differensiert næringsliv gjennom indre marked
- EØS er vårt hjemmemarked med 500 millioner innbyggere. Som fullverdig medlem av det indre markedet, er det i norsk interesse å utnytte de stabile rammene det bidrar til for norsk næringsliv, sier Mannes.  

I tillegg til stabilitet, gir det indre markedet forutsigbare rammevilkår for å utvikle et differensiert og robust norsk næringsliv som ikke blir for ensidig innrettet mot petroleumssektoren, mener Mannes. Det er viktig både for utviklingen av viktige norske næringer som kraftkrevende industri, verftsindustrien, romindustrien, skipsfartsnæringen og mineralnæringen og ikke minst for små og mellomstore bedrifters adgang til et digitalisert europeisk hjemmemarked, legger han til.

Mannes mener det er viktig å utnytte samarbeidet med EU for å differensiere norsk næringsutvikling på områder hvor vi har spesiell kompetanse, slik som videreutvikling av offshoreteknologi til annen havindustri. EU er eksempelvis i ferd med å utvikle en helhetlig havpolitikk hvor Norge er engasjert , blant annet skal næringsministeren delta i en EU ministerkonferanse om teknologisk utvikling og økonomisk vekst innenfor marine og maritime områder på Kypros i oktober.  

Mannes forklarer at frihandelsavtalene forut for EØS-forhandlingene på 1980-tallet sikret norsk næringsliv tollfri adgang til EU, med unntak for fiskeindustrien. En av utfordringene var imidlertid utvikling av hindringer av ikke-tollmessig karakter som følge av at EU-landene harmoniserte sitt lovverk på en rekke områder for å etablere et felles marked. 

De mest akutte problemene på 80-tallet besto imidlertid i at kraftkrevende industri ble utsatt for en rekke anti-dumpinganklager fra EUs side som det var vanskelig å forsvare seg mot. Gjennom EØS-avtalen og felles konkurranseregler ble disse problemene løst, med unntak for fiskeindustrien.

På næringsagendaen fremover
I høst står en rekke spørsmål på EUs agenda som vil kunne ha sentral betydning for rammebetingelsene for norsk skipsfart. Norge har et velutviklet samarbeid med Europakommisjonen i disse spørsmålene. Et eksempel er arbeidet foren global klimaløsning for å redusere CO2 utslipp fra skipsfarten. Europakommisjonen vurderer nå alternative løsninger. Norge er en pådriver for miljøvennlig skipsfart og for reduksjon av miljøskadelige utslipp. For skipsfart som en internasjonal næring er det viktig å finne løsninger som ikke er konkurransevridende, men som gir insentiver til å utvikle skipsfarten som et enda mer miljøvennlig transportalternativ, mener Mannes.    

Norge deltar også i utviklingen av et europeisk innovasjonspartnerskap for råmaterialer for å sikre europeisk industri tilgang til kritiske råmaterialer i fremtiden, utvikling av ny materialteknologi og miljøvennlig gjenbruk av viktige mineraler. Norge er en viktig leverandør av råvarer og besitter også nyttig kompetanse for utnyttelse og gjenvinning av mineraler.

- Mineraler vil være et prioritert område i EUs fremtidige forsknings- og innovasjonsprogram Horizon 2020, og vil derfor kunne bidra positivt til norsk utbytte av dette programmet, sier Mannes.

Mer åpent og tilgjengelig
Særlig etter at Lisboa-traktaten trådte i kraft i EU, har de institusjonelle endringene det førte med seg bidratt til at EUs beslutningsprosess har blitt åpnere. Særlig i Europaparlamentet er det enklere å identifisere hvem man skal oppsøke for å videreformidle norske synspunkter. Rapportøren for behandling av en lovtekst har en sentral rolle i utviklingen av Europaparlamentets posisjon og i forhandlingsprosessen med Rådet.

- Det er avgjørende å avklare norske synspunkter på et forslag så tidlig som mulig for å sikre formidling av disse posisjonene til Europakommisjonen, Rådet eller Europaparlamentet på riktige tidspunkt i prosessen, forklarer Mannes.

Det har i tillegg de siste årene blitt mer åpen og tilgjengelig informasjon om prosesser og saker Europakommisjonen vil jobbe med det kommende året. Dette har også lettet Norges mulighet til å følge sentrale prosesser i EU på et tidlig stadium, avslutter Mannes.

I høst begynner han som nasjonal ekspert i Europakommisjonen med ansvar for koordinering av EØS-midlene i generaldirektoratet for regionale saker.