Viktig bidrag til gresk asylforvaltning

– Uten dette prosjektet ville vi ikke vært i stand til å fungere. EØS-midlene har vært helt avgjørende for oss, sier Maria Stavropoulou, direktør for asylforvaltningen i Hellas som er etablert med norsk hjelp.

     Les mer: Hva er EØS-midlene?

Over én million flyktninger og migranter krysset Europas grenser i 2015. Det har satt asylforvaltningen i mange europeiske land under et stort press. For Hellas er dette spesielt utfordrende gitt landets økonomiske utfordringer. 

Omgivelsene endrer seg også raskt. Som en følge av at andre europeiske land har innført strengere grensekontroll, har Hellas i løpet av kort tid gått fra å være et transittland til å bli et mottaksland for flyktninger og migranter.

– Vår største utfordring er at det er vanskelig å planlegge. Mangelen på forutsigbarhet er et stort problem, sier Stavropoulou.

Bygger kapasitet

Gjennom EØS-midlene er det satt av over 24 millioner euro til asyl- og migrasjonstiltak i Hellas. Av dette har 5 millioner euro gått til etableringen av den greske asylforvaltningen – et ansvar som tidligere lå hos gresk politi.

Fra mai 2014 og til desember 2015 fattet dette kontoret vedtak i nesten 13 500 saker som omhandler rett til internasjonal beskyttelse. Det er fortsatt mangler ved systemet, men dette er likevel en betydelig økning sammenliknet med året før.

– Vi har fått mulighet til å opprettholde en god tolkeordning. Midlene har også gjort det mulig å rekruttere flere medarbeidere. Vi regner med at rekrutteringen av flere saksbehandlere har bidratt til en 25 prosents økning i antall behandlede asylsøknader, sier Stavropoulou.

Tolker avgjørende

George Maragoudakis er en av de 80 tolkene hun snakker om. Han har arbeidet for asylforvaltningen i Aten i seks måneder.

Han har en viktig rolle. For sårbare og ofte traumatiserte asylsøkere er det en ekstra utfordring å finne frem i systemer i et fremmed land. Språkforskjeller er den første utfordringen de møter. Asylsøkere er i særlig grad avhengig av kvalifiserte tolker som kan presentere saken deres. De er en forutsetning for en god saksbehandling.  

Maragoudakis har etiopisk mor og gresk far, men snakker også arabisk etter å ha tilbrakt skoleårene i Khartoum i Sudan. Hans kompetanse er derfor svært ettertraktet.

– Amharisk er morsmålet mitt, men hjernen min fungerer på gresk! sier han. – Det er et stor ansvar vi har i å hjelpe søkerne fortelle sin historie. Jeg er veldig bevisst på dette. Du prøver å holde avstand, men det er ikke alltid like lett.

Ansvaret kan føre til stress. Derfor er det ansatt en psykolog som hjelper de ansatte og bidrar til å hindre utbrenthet.

     Les mer: Oversikt over prosjekter

Samarbeid med UDI

Det norske Utlendingsdirektoratet (UDI) deltar i gjennomføringen asyl- og migrasjonsprogrammet i Hellas. UDI bistår greske myndigheter, og deler norske erfaringer fra håndtering av asylsøknader og drift av mottakssentre.

– Kombinasjonen av et ustabilt økonomisk og politisk klima og en massiv tilstrømming av flyktninger og migranter har vist seg utrolig utfordrende for Hellas. Vi har likevel holdt fokus. Vi har gitt beskjed når det har vært nødvendig å tilpasse programmer. Og vi har skapt synergier med andre aktører. Det har virkelig bidratt til å styrke migrasjonshåndteringen, sier Yiannis Tavridis i UDI.

Håp for fremtiden

I møte med en stor oppgave kan det være lett å miste håpet. Innsatsen til enkeltpersoner utgjør en stor forskjell.

– Her i Hellas er det så mange mennesker som har egne problemer. Jeg trodde at folk flest ville reagere negativt, men det har vært helt motsatt. Så mange mennesker tilbyr seg å hjelpe. Selv på vanskelige dager ser jeg at det er håp for fremtiden. Det gjør meg stolt av å være gresk, sier Stavropoulou.

Fakta om programmet Formål: styrke gresk asylforvaltning, beskytte asylsøkeres rettigheter og forbedre kvaliteten på asylmottak med særlig vekt på mindreårige asylsøkere Størrelse: 24,2 millioner euro Ansvarlig: Gjennomføres av greske myndigheter i samarbeid med Utlendingsdirektoratet (UDI)