EØS-midlene: Homofiles rettigheter i Litauen

Våre baltiske naboland scorer relativt lavt på barometeret for likestilling og menneskerettigheter knyttet til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) i Europa. Barometeret er utarbeidet av ILGA Europe som er en paraplyorganisasjon for LHBT-organisasjoner i vår verdensdel. Ut av en mulig score på 100 prosent, får Litauen bare 17.

Tomas forteller at i Litauen under Sovjetunionen var homoseksualitet et ikke-tema, da myndighetene lot som om det ikke eksisterte.

Siden uavhengigheten tidlig i 1990-årene har det skjedd en gradvis bedring ved at landet har orientert seg vestover og blitt stadig mer integrert i Europa blant annet gjennom EU- og Nato-medlemskap.

Fremgang

Homoseksualitet ble avkriminalisert i 1993. Siden landet med EU-medlem i 2004 og dermed også kvalifiserte for støtte av Norge gjennom EØS-midlene, har det blitt enda mer fart i sakene.

– Utviklingen har vært utrolig. Det viktigste som har skjedd, er økt synlighet. Da jeg vokste opp, var det vanskelig å være åpen om egen seksualitet. LHBT-miljøet er i dag langt mer synlig. Det gjør det lettere for flere å akseptere seg selv. Økt synlighet er også et viktig steg for å oppnå toleranse og respekt i befolkningen, sier Tomas som mener dette ikke hadde vært mulig uten støtten fra Norge.

LGL har selv fått EØS-midler til flere prosjekter for å fremme LHBT-personers rettigheter. Det samme har andre LHBT-aktivister og frivillige organisasjoner. Samtidig har den norske ambassaden i Vilnius engasjert seg gjennom offentlig å vise støtte til Baltic Pride og organiseringen av Litauens nasjonale likestillings- og mangfoldspris (Baltic Pride vant prisen for årets gjennombrudd) i år for å nevne noe. Norge har også bidratt til å skape økt synlighet og aksept gjennom å støtte festivalen «Kreivės», en årlig filmfestival som har vist skeive filmer siden 2014.

     Les mer: Eksempler på prosjekter

Fortsatt store utfordringer

Fremgangen til tross, det er fortsatt en lang vei å gå. LGL har satt tre viktige saker på sin dagsorden fremover:

• å legalisere likekjønnet partner- og ekteskap
• å fjerne eksisterende lovgivning som har en slagside mot LHBT-personers rettigheter og motarbeide forsøk på å ytterligere innstramminger
• å muliggjøre medisinsk og juridisk kjønnsendring

Med norske briller høres kanskje ikke dette så utfordrende ut. Men selv i Norge er dette reformer som det tok lang tid å få politisk gjennomslag for. I Litauen er det for eksempel verken politisk eller folkelig støtte til kjønnsnøytral ekteskapslov. I en spørreundersøkelse fra 2016 svarte kun elleve prosent av litauerne at de støtter likekjønnet partnerskap, og bare syv prosent støttet likekjønnet ekteskap. Senest i 2010 ble det vedtatt en lovendring som fastsatte en konservativ definisjon av «familie» med klar brodd mot LHBT-personer. Litauen er per dags dato også det eneste landet i Europa der det i praksis ikke er mulighet for å skifte kjønn.

Ifølge Tomas har Norge gjennom EØS-midlene «bidratt til å starte Litauens transpersondiskurs». Støtte er gått til et prosjekt som første til publiseringen av historiens første faglitteratur om transpersoner på litauisk. I våres overrakte Tomas selv dette til den litauiske helseministeren.

     Les mer: Oversikt over resultater som er oppnådd

Optimisme

Og han velger å se optimistisk på fremtiden. Han viser blant annet til kraftige folkelige reaksjoner i tradisjonelle og sosiale medier mot en lærer som hadde bedrevet propaganda mot LHBT-personer. Bystyret i Vilnius valgte i år å organiserte en mottakelse i rådhuset for å markere «Rainbow Days 2017». Litauens regjering har også besluttet å gi asyl til to homofile menn fra Tsjetsjenia.

– Jeg ble også godt mottatt da jeg presenterte LHBT-perspektivet under et kurs organisert av litauisk politi for å forebygge hat-kriminalitet. Vi har ikke noen annen vei å gå enn fremover, og jeg håper Norge vil fortsette å støtte Litauen og Baltikum og arbeidet for å bedre LHBT-personers rettigheter, sier Thomas.

Skrevet av: Thomas Mark Swan Croucher, praktikant ved Norges ambassade i Vilnius