EØS-midlene i Spania avsluttet: Solidaritet og samarbeid gjennom 20 år

Siden 1994 har Spania mottatt om lag 375 millioner euro i støtte fra Norge gjennom EØS-midlene. Det har resultert i 460 ulike prosjekter. Her kan du lese om prosjektene og betydningen de har hatt for mange hundre tusen mennesker.

Spania er det første landet som er faset ut som mottaker av EØS-midler. Bakgrunnen er at den økonomiske utviklingen i Spania har gjort at landet ikke lenger kvalifiserer for støtte.

     Les mer: Hva er EØS-midlene?

– Samarbeidet mellom norske og spanske partnere gjennom EØS-midlene har styrket forbindelsene mellom våre to land ytterligere. Derfor er jeg trygg på at vi vil fortsette å jobbe sammen i fremtiden for å generere nye muligheter for samarbeid, sier Johan Vibe, Norges ambassadør til Spania.

I forbindelse med avslutningen av EØS-midlene i Spania har ambassaden laget en rapport om hva EØS-midlene har bidratt til av resultater og samarbeid gjennom 20 år.

     Les mer: Elektronisk versjon av rapporten

En reise i Spanias samfunnsutvikling

I løpet av disse årene har måten den norske støtten har blitt brukt endret seg i takt med endringene i spansk samfunn og økonomi og våre felles prioriteringer. Grovt sett har fokus beveget seg fra kulturarv og infrastruktur, til prosjekter innrettet mot brede samfunnsinteresser som miljø, næringsliv, innovasjon og menneskerettigheter.

Det som ikke har endret seg, er EØS-midlenes overordnede mål: redusere sosiale og økonomiske ulikheter og styrke bilaterale forbindelser basert på gjensidig forståelse og tillit.

Nedenfor følger en gjennomgang av de ulike periodene EØS-midlene har vært delt inn i, inkludert prosjekteksempler.

EØS-midlene 1994-1998

I denne perioden mottok Spania 227 millioner euro. Flere av prosjektene var knyttet til byutvikling og forbedring av bymiljø.

I byen Oviedo nordvest i landet ble jernbanelinjen som delte byen i flere adskilte nabolag, lagt under jorden. Samtidig gjorde man byrommet mer tilpasset menneskene som bor der gjennom å etablere parker, grønne lunger og gangveier. Både byens 220.000 innbyggere og de mer en 750.000 årlige besøkende nyter fortsatt godt av dette – 20 år etter at prosjektet ble avsluttet.

EØS-midlene 1999-2003

I denne perioden mottok Spania 56 millioner euro til et mangfold av prosjekter innen miljøvern, byutvikling, reduksjon av forurensning og kulturarv.

Søppelfyllingen Garraf ved Barcelona var i sin tid den største i Europa. Med norsk støtte ble den stengt. Området ble rehabilitert og integrert med en naturpark som lå like i nærheten.

EØS-midlene 2004-2009

I denne perioden mottok Spania 46 millioner euro fordelt på et tyvetalls prosjekter knyttet til miljø- og klimatiltak, kulturarv, forskning og utdanning samt sosial utvikling.

I landsbyen Covarrubias (Burgos) fikk sagnomsuste prinsesse Kristina av Tønsberg, 749 år etter sin død, oppfylt ønsket hennes spanske prins aldri leverte på: et kapell til minne om Olav den hellige. I Segovia ble blant annet den jødiske kirkegården restaurert.

EØS-midlene 2009-2014

I denne siste perioden har Spania mottatt om lag 46 millioner euro. Den norske støtten er kanalisert til miljø- og klimatiltak, sivilt samfunn, likestilling, forskning, utdanning og kultur.

Programmet for klima- og miljøteknologi har gitt svært god uttelling både hva gjelder resultatene fra prosjektene og omfanget av samarbeid med norske bedrifter og fagmiljøer. Av totalt 174 prosjekter har 46 deltagelse av norske selskaper og institusjoner som partnere.

Gjennom EØS-midlene har Norge finansiert et prosjekt for å finne løsninger for å forbedre energieffektiviteten i tunneler. Statens Vegvesen har vært inne som norsk partner. Sammen har de funnet løsninger som kan redusere utgiftene til belysning, ventilasjon osv. med 50 prosent.

Spanske Satlink har i samarbeid med norske Simrad utviklet en slags høyteknologisk bøye som kan skille ulike fiskearter fra hverandre og gi opplysninger om størrelsen på fisken før garn og trål kastes ut fra fiskebåter. Dette bidrar til å sikre bærekraften i det marine miljø, spesielt for tunfisk i spanske farvann.

Likestillingsprogrammet har utgjort 11 millioner euro. 70 prosjekter har omfattet over 15.000 kvinner. Flere spanske regioner er nå bedre rustet til å bekjempe vold i nære relasjoner og hjelpe ofrene. Ved tett involvering av det norske Likestillings- og diskrimineringsombudet har spanske erfaringer også funnet veien til Norge.

Prosjektet Promociona hadde som formål å fremme kvinner til styreverv og toppledelse i private spanske bedrifter. Av de 196 deltakerne har så langt over 60 av dem blitt forfremmet. Satsningen er så vellykket at den blir videreført uten EØS-midler av spanske myndigheter og næringsliv.

Det sivile samfunn i Spania er styrket gjennom 38 prosjekter som har involvert 160 organisasjoner. Hatefulle ytringer, hatkriminalitet, og minoriteters rettigheter har stått i fokus.

Som et eksempel kan det nevnes at selv om 47% hjemløse opplyser å ha vært ofre for fornærmelser, ydmykelse eller angrep motivert av intoleranse, anmeldes kun 13% av tilfellene. EØS-midlene finansierer et prosjekt for overvåking av hatkriminalitet mot bostedsløse som skaper synlighet og bevissthet om problemet.

Prosjektet «Nettverk mot hat» setter fokus på at 40 prosent av homofile, lesbiske, bifile eller transepersoner har lidd fysisk overlast, men at kun 17 prosent av tilfellene anmeldes til politiet. For å endre på dette har prosjektet styrket koordineringen mellom aktørene og bedret omsorgen for ofrene.

Ellers har EØS-midlene bidratt til etableringen av Garcia Lorca-senteret i Granada som skal huse arven etter Spanias mest kjente dikter, og et eget utvekslingsprogram for norske og spanske utøvende kunstnere.  Det er også gitt stipender til hundrevis av studenter og forskere, som har bidratt til dannelsen av forskergrupper på områder hvor våre to land ligger langt framme.

Bestill rapport

Ønsker du å få tilsendt en trykket utgave av rapporten, kan du bestille dette fra Sentraleuropeisk seksjon i Utenriksdepartementet (se kontaktdetaljer på denne siden).