EØS-midler styrker forskning

Gjennom EØS-midlene økes summen norske forskere kan gjøre seg bruk av. Det er nå satt av nærmere 800 millioner kroner til bilateralt forskningssamarbeid mellom Norge og Polen, Ungarn, Tsjekkia, Latvia, Estland og Romania.

– Internasjonalisering er en viktig prioritet i vår utdanning og forskningspolitikk. Gjennom EØS-midlene økes summen norske forskere kan gjøre seg bruk av. Det er nå satt av nærmere 800 millioner kroner til bilateralt forskningssamarbeid mellom Norge og Polen, Ungarn, Tsjekkia, Latvia, Estland og Romania.

Statssekretær Kyrre Lekve deltok i går på et seminar hvor EØS-samarbeidet ble presentert for norske forskningsmiljøer. Utgangspunktet er at alle prosjekter i Estland, Latvia, Polen, Tsjekkia og Ungarn skal inkludere minst én norsk samarbeidspartner. I Romania skal minst én forskningsinstitusjon fra ett av giverlandene (Island, Liechtenstein eller Norge) delta i hvert prosjekt. Polen-samarbeidet mottar flest midler med nærmere 37 millioner euro. Prosjekter kan gjennomføres frem til 2016. Målet er å styrke forskningskapasiteten og bruken av forskningsresultatene i mottakerlandene gjennom samarbeid med norske institusjoner.

EØS-midlene er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa. For perioden 2009–14 utgjør EØS-midlene omlag 14 milliarder kroner (1,78 mrd euro). Midlene går til 15 EU-land i Sentral- og Sør-Europa, og målet er også å styrke de bilaterale relasjonene mellom Norge og mottakerlandene.

– Det har vært en svært positiv utvikling siden perioden 2004–09 da det første bilaterale  forskningsprogrammet ble etablert med et forskningsfond med Polen. Nå har vi seks samarbeidsland. Dette er et viktig virkemiddel for utvikling av nye partnerskap og styrke gamle, sier statssekretær Kyrre Lekve.

Et annet resultatet av det bilaterale samarbeidet innen forskning og høyere utdanning er at det kan fungere som et springbrett for å knytte større europeiske nettverk og søke om midler fra EUs rammeprogram for forskning og utdanningsprogram.

– Prioriteringer varierer mellom de seks programmene, men jeg har registrert flere områder som også er satsingsområder i vår egen forskningspolitikk. Mange samfunnsmessige utfordringer må takles på internasjonalt nivå. Det er derfor positivt at samfunnsvitenskap og humaniora også er inkludert i enkelte av samarbeidsprogrammene. Dette er viktige felt for å løse utfordringer innen miljø og klima, understreker Lekve.

Samarbeid med EU er en hovedprioritering for å få til internasjonalisering av norsk utdanning og forskningspolitkk. Med høy arbeidsledighet blant ungdom i Europa er investering i utdanning viktig. For Norge kan EØS-midlene bidra  til både å styrke utdanningssystemer og forbedre mobiliteten til studenter og ansatte.

Les mer om ordningen her.