EØS-tilpasning til EUs finanstilsynssystem

Regjeringen legger i dag frem et forslag om at Stortinget samtykker i EØS-tilpasninger til EUs finanstilsynssystem. Med slikt samtykke kan relevante EU-rettsakter på finansmarkedsområdet tas inn i EØS-avtalen. Det norske Finanstilsynet vil også kunne delta i samarbeidet i EUs finanstilsynssystem. Begge deler er viktige for å ivareta fri utveksling av finansielle tjenester i EØS-området, basert på felles regelverk. Stortingsvedtaket må fattes med ¾ flertall.

Etter finanskrisen har det vært viktig å få på plass felleseuropeiske systemer for å sikre et mer stabilt og velfungerende finansmarked, og for å forebygge nye kriser. 

- En deltakelse i EUs finanstilsynssystem er viktig av flere grunner. Det vil legge til rette for videre utvikling av EØS-avtalen på finansmarkedsområdet ved å opprettholde regulering av norsk finansnæring på linje med reguleringen av finansnæringen i EUs medlemsstater. Felles regler gir tilgang for norsk finansnæring til hele EØS-markedet, og tilgang til det norske markedet for ytere av finansielle tjenester i andre EØS-stater, sier finansminister Siv Jensen.

 - Etter krevende og teknisk kompliserte forhandlinger om utformingen av EØS-tilpasninger til EUs finanstilsynssystem, er jeg glad for at vi nå kan be om samtykke fra Stortinget til disse avtaletekstene, sier EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker.

Bakgrunn: Om samarbeid i EU om finanstilsyn

Nærmere om forslaget:

Prop. S 100 (2015-2016) og Prop. S 101 (2015-2016)

 

Utenriksdepartementet har i dag, etter tilrådning fra Finansdepartementet, lagt frem en stortingsproposisjon med forslag om at Stortinget gir samtykke til deltakelse i EØS-komitébeslutninger om rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre rettsakter.  EØS-tilpasningene innebærer at myndighet til å treffe vedtak med direkte virkning i Norge legges til Eftas overvåkingsorgan, med adgang til overprøving av Efta-domstolen. Denne myndighetsoverføringen er av en slik karakter at  den krever  Stortingets samtykke med 3/4 flertall, med minst 2/3 av representantene til stede i henhold til kravet i Grunnloven § 115. Stortinget bes samtidig om å samtykke til EØS-tilpasninger til enkeltbestemmelser i tre rettsakter som det foreløpig ikke er utarbeidet EØS-komitébeslutninger for.

Utenriksdepartementet har i dag også lagt frem en proposisjon om samtykke til avtale om visse endringer i avtalen mellom EØS/Efta-statene om opprettelsen av Eftas overvåkingsorgan og Efta-domstolen (overvåkings- og domstolsavtalen). De avtalte endringene  er i hovedsak en ny protokoll til overvåkings- og domstolsavtalen som gir nærmere retningslinjer for Eftas overvåkingsorgans oppgaver og virksomhet som finanstilsynsmyndighet i Efta-pilaren. Samtykke til denne avtalen krever vanlig flertall etter Grunnloven § 26 annet ledd.

Den internasjonale finanskrisen i 2008 ledet til mer omfattende regulering av og tilsyn med finanssektoren i Europa og USA. For å styrke arbeidet i EU med makrotilsyn, finansiell stabilitet og et velfungerende finansmarked, vedtok Rådet og Europaparlamentet i november 2010 fire forordninger som etablerte et nytt europeisk finanstilsynssystem. Det nye europeiske finanstilsynssystemet består av de nasjonale finanstilsynene og Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA), Den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon (EIOPA), Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) og Det europeiske rådet for systemrisiko (ESRB). Det nye systemet i EU har visse elementer av overnasjonalitet. Det har derfor vært krevende å finne EØS-tilpasninger som passer EØS-avtalens system og konstitusjonelle skranker i EØS/Efta-statene.

På bakgrunn av enigheten om prinsippene for EØS-tilpasninger til EUs finanstilsynssystem som ble oppnådd i oktober 2014, er det utarbeidet utkast til EØS-komitébeslutninger med konkrete tilpasninger, slik at EU-regelverket som etablerer EUs finanstilsynssystem kan tas inn i EØS-avtalen. Prinsippene det ble enighet om, innebærer at EØS/Efta-statenes nasjonale tilsynsmyndigheter deltar som medlemmer uten stemmerett i arbeidet i EUs tre tilsynsmyndigheter. De tre EU-tilsynsmyndighetene vil kunne gi anbefalinger og andre ikke-bindende vedtak også mot myndigheter og private parter i EØS/Efta-statene («énpilar-modell»), mens det er Eftas overvåkingsorgan som skal treffe eventuelle bindende vedtak rettet mot myndigheter og markedsaktører i EØS/Efta-statene («topilar-modell»). Slike vedtak fra Eftas overvåkingsorgan skal bygge på utkast fra vedkommende EU-tilsynsmyndighet. Eftas overvåkingsorgan har også adgang til å delta som medlem uten stemmerett i arbeidet i de tre EU-tilsynsmyndighetene, og EU-tilsynsmyndighetene har tilsvarende rett til deltakelse i Eftas overvåkingsorgans arbeid på området for finansielle tjenester.

Et hovedformål med å ta dette regelverket inn i EØS-avtalen er å legge til rette for at det norske Finanstilsynet kan delta i samarbeidet i EUs finanstilsynssystem sammen med finanstilsynene i EUs medlemsstater. Etter etableringen av det europeiske finanstilsynssystemet har EU per 15. mars 2016 vedtatt om lag 180 EØS-relevante rettsakter på finansmarkedsområdet. De fleste av disse nye rettsaktene inneholder bestemmelser som bygger videre på EU-tilsynsforordningene og/eller ESRB-forordningen, og innlemmelse i EØS-avtalen har derfor stått på vent inntil EØS-tilpasning til EUs finanstilsynssystem er avklart. Samtykke fra Stortinget til de fremlagte utkastene til EØS-komitébeslutninger vil også åpne for å ta inn i EØS-avtalen EØS-relevante EU-rettsakter på finansmarkedsområdet. Begge deler er viktige for å ivareta EØS-avtalens formål, som er fri utveksling av tjenester mv. basert på homogen anvendelse av felles regelverk.

Tilsvarende samtykker søkes innhentet i Island og Liechtenstein. EU-siden gjennomfører sine prosedyrer med sikte på at de aktuelle EØS-komitébeslutningene skal kunne tas i juli.