Europeisk samarbeid i en brytningstid

Statsråd Frank Bakke-Jensens innlegg på EØS-konferansen 31. mai 2017.

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen, det er flott å være her og se så mange i salen! Her er det samlet mye kompetanse i samme rom. Det er betryggende.

EØS- og EU-minister Frank Bakke-Jensen i aksjon på EØS-konferansen. Foto: Ane H. Lunde, UD
EØS- og EU-minister Frank Bakke-Jensen i aksjon på EØS-konferansen. Foto: Ane H. Lunde, UD

Tusen takk for den innsatsen dere gjør hver dag for å «dra EØS-lasset». Norsk europapolitikk er, og må være, et lagarbeid. En særdeles viktig del av laget sitter her i salen.

Min Europa-historie begynner før jeg ble født. Min besteforeldregenerasjon gjennomlevde andre verdenskrig. Selv etter alt som ble avdekket fra nazi-Tyskland formidlet de en reflektert fortelling om at tyske soldater under okkupasjonen også var mennesker. Medmennesker. Og husk at de opplevde tyskernes fullstendige ødeleggelse og tvangsevakuering av Finnmark.

På midten av 80-tallet møtte jeg unge tyske mennesker som heller ville kalle seg for europere, enn tyskere. Forhistorien ble for smertefull til at de ville identifisere seg med hjemlandet.

Som et barn av den kalde krigen måtte jeg lære at det på den andre siden av grensa til Sovjetunionen bodde mennesker. Det lærte jeg først da muren falt, og unionen ble oppløst.

Dette er kunnskap min 30 år yngre datter har i ryggmargen. Bak enhver grense bor det mennesker som oss.

Jeg mener vi skylder Den europeiske union en stor takk for at det i dynastiet Bakke-Jensen er tydelige beviser for at evolusjonsteorien stemmer.

For meg fremstod EU som symbolet på denne innsikten fra mine besteforeldre, og den kunnskapen min datter besitter. EU som et suksessfullt fredsprosjekt.

Et prosjekt som dessuten baserte seg på et av de mest effektive sett med insentiver vi mennesker responderer på: Handel og økonomi. Som vi vet er en av de mest effektive måter å skape tillit mellom mennesker over landegrenser.

Derfor var jeg en av en håndfull ivrige EU-tilhengere i Båtsfjord i 1994.

Europa i en brytningstid

Europa er inne i en brytningstid. En brytningstid der nasjonalistiske krefter står i opposisjon til kulturell og økonomisk globalisering. Dette slår ut på ulike måter i de ulike landene i Europa. La meg si litt om drivkreftene.

Først vil jeg nevne finanskrisen som oppstod for omtrent ti år tilbake, da Lehman Brothers i USA gikk overende. Den globale økonomien gikk som kjent i stå, og mange land fikk store likviditets- og arbeidsmarkedsproblemer. Vi lever fortsatt med ettervirkningene av dette. Det er fortsatt helt nødvendig – ja eksistensielt - å skape ny vekst og sysselsetting i Europa.

Den andre er migrasjonskrisen. Borgerkriger og militære konflikter i mange land har drevet store menneskegrupper i nød og livsfare på flukt. Samtidig har mennesker i mange fattige land utviklet ønsker om å finne et bedre liv i Europa, altså det vi kaller økonomiske migranter uten beskyttelsesbehov. Europa har ikke klart å opptre samlet i møtet med disse strømmene, og det har skapt konflikter, noe som har ført til frykt og aggresjon i mange europeiske land.

En tredje kraft er teknologiutvikling – raskere og med nye løsninger som stiller krav til hvordan vi organisere samfunnet. Framveksten av delingsøkonomien med raskere omstilling av tjenestenæringer som finans, hotell og taxi.

Summen av dette er større usikkerhet med krav til omstilling og nye utfordringer for den enkelte. Koblet til en skjev inntektsutvikling og høy arbeidsledighet, har det skapt en følelse av at 'noen tjener', mens 'andre sitter igjen med regningen'.

Etterdønningene er en sterk politisk polarisering innad i både USA og i mange europeiske land. Denne polariseringen var trolig en viktig driver bak brexit. Brexit vil i seg selv også bli en driver for fortsatte brytninger i det europeiske samarbeidet.

Det geopolitiske bildet i Europa i dag

Det er lett å bli pessimistisk av det bildet som tegnes. Samtidig må vi ikke glemme betydningen av at europeiske land faktisk samarbeider. Betydningen av de institusjonene som er bygget opp nettopp for å kunne håndtere overgripende utfordringer.

Det gjør inntrykk å se en ung, nyvalgt fransk president som foretrekker Europahymnen som sin første musikalske kulisse. Det symboliserer en etterlengtet motreaksjon på innadvendt politikk, populisme og splittelse i Europa.

Isolasjonismen og nasjonalismen vant heller ikke fram ved valgene i Frankrike, Nederland og Østerrike. Signalene er tydelige: Folk flest i Europa ønsker samarbeid på tvers av landegrensene.

Min opplevelse er at brexit og truslene utenfra, har ført oss i Europa nærmere hverandre og skapt økt forståelse for samarbeidets verdi.

Det har også minnet oss om hvor viktig det er å verne om det vi allerede har.

Å verne om kjørereglene og rammene som er blitt etablert slik at vi kan samarbeide i Europa. Det er vårt sikkerhetsnett i ordets rette forstand.

EØS-avtalen

EØS-avtalen er en viktig del av dette sikkerhetsnettet. En hel generasjon er vokst opp med muligheten til å ta utdanning, arbeide og etablere seg fritt i hele EØS-området. Vi har rett til trygdeytelser og helsebehandling uansett hvor i EØS-området vi har befunnet oss. Disse mulighetene, som er blitt en selvfølge for oss nordmenn, står nå britene i fare for å miste.

Vi markerer i disse dager at det er 25 år siden EØS-avtalen ble undertegnet i Oporto. La oss se oss litt tilbake:

For Norge var det den gang viktig å sikre markedsadgang og forutsigbarhet for norske bedrifter. Samtidig ønsket vi fortsatt kontroll med naturressursene og muligheten til å videreføre våre regionalpolitiske virkemidler.

Prisen vi betalte var manglende deltakelse i EUs besluttende organer, MEN vi fikk deltakelse i regelverksutformingen og i Kommisjonens arbeidsstruktur, der mange av dere er med.

Noen tar til orde for å erstatte EØS-avtalen med en frihandelsavtale, som vil være langt mindre omfattende. For meg blir det et stort tilbakeskritt for Norge. Det er ikke et spørsmål om vi er avhengig av markeder for produktene og tjenestene våre, men hvor bra vår tilgang til markedet skal være. Norge er tjent med at den tilgangen er best mulig.

Dere vet at EØS-avtalen handle om mye mer enn bare tollsatser og handelsbarrierer. Den handler om muligheter og rettigheter for oss alle. Til å studere, til å forske og til å jobbe. Den handler om trygg mat. Den handler om vekst og sysselsetting. Om å samarbeide for å ta vare på miljøet.

Dere vet at gjennom EØS-avtalen kobles Norge til det indre marked og til de beste forskningsmiljøene i Europa. Den bidrar til innovasjon, næringsfremme og til å sikre stabile rammer for vårt næringsliv og økonomi. Men dette er klart underkommunisert. EØS-avtalen tas for gitt. Det er i alles interesse å øke kunnskapen om EØS.

Ti prosent av alle sysselsatte i Norge er arbeidsinnvandrere fra EU/EØS-land – de fleste fra de nye medlemslandene.

Det gagner oss. Det gagner dem. Ikke minst distrikts-Norge nyter godt av denne arbeidskraften. Samtidig er vi opptatt av at den frie bevegelsen ikke må utfordre bærekraften til velferdsstaten vår. Arbeidsinnvandringen har ført til eksport av trygdeytelser til andre EØS-land. Og det er utfordringer knyttet til useriøse virksomheter og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Her er det nødvendig med tett dialog via trepartssamarbeidet –for å benytte det handlingsrommet som ligger i EØS-avtalen, for å finne gode løsninger for å sikre den norske samfunnsmodellen.

Brexit

En annen effekt av EØS ser vi også i tilknytning til brexit: Kartleggingsarbeidet av norske interesser som regjeringen har foretatt i forbindelse med at britene ønsker å tre ut av EU, viser med all tydelighet hvor omfattende og viktig EØS-avtalen er.

Vårt overordnede mål er å opprettholde et best mulig samarbeid med Storbritannia og best mulig adgang til det britiske markedet, samtidig som EØS-avtalen og øvrige avtaler Norge har med EU, ivaretas.

Vi ønsker muligheten til å bli inkludert i felles løsninger, både permanente og overgangsordninger, mellom EU og Storbritannia, der det er relevant og i Norges interesse.

Jeg har møtt EUs forhandlingsleder Michel Barnier ved flere anledninger de siste månedene. Han har vist stor forståelse for at Norge ikke er en ordinær tredjepart, selv om vi ikke deltar i selve utmeldingsforhandlingene mellom Storbritannia og EU.

Han har også understreket at et velfungerende EØS-samarbeid er i EUs interesse, og vi har møtt åpne dører for vårt ønske om dialog og informasjon.

Samtidig har vi en god dialog med britene og er klar til å diskutere vår fremtidige forhold til Storbritannia så snart forholdene ligger til rette for det.

EØS-arbeidet

Regjeringens ambisjon er å forvalte EØS-avtalen på en best mulig måte, og å bidra til å skape forståelse for norske synspunkter i EU. Vi ser EØS som en plattform for å fremme norske interesser. Vi skal ikke bare vente på hva som kommer fra EU, men ta EØS i bruk for å utforme bedre politiske løsninger for Norge på europeisk nivå.

På oppdrag fra UD og KMD har Difi gjort en gjennomgang av norsk forvaltings påvirkningsarbeid når det gjelder EØS. Sektorene energi, mat og samferdsel ble viet mest oppmerksomhet. Noen ganger er det gøy å få karakterbok. For Difi konkluderte i sin rapport fra desember 2016 at 'Norge bruker muligheten til å påvirke EU i EØS-saker på en god og mer systematisk, samordnet og profesjonell måte nå enn i 2001.'

Siden vi ikke er med i EUs Råd eller i Europaparlamentet, er den innsatsen dere gjør med å fremme norske posisjoner hvor vi kan, særdeles viktig. Spesielt via deltakelse i Kommisjonens arbeidsstruktur og i økende grad i EUs byråer.

Fra regjeringens side må vi blant annet bruke de uformelle ministerrådsmøtene i EU-regi.

Det er spesielt gledelig at Difi i sin rapport trekker fram regjeringens grep: etablering av en ministerpost for EU/EØS-saker, regjeringens arbeidsprogram og at strategiarbeid på departementsnivå har gitt resultater og større oppmerksomhet om EØS-sakene.

Det som er viktig, er ikke bare hva som legges av føringer i arbeidsprogrammet for 2017 – men dyrke de gode prosessene rundt EØS-arbeidet. Her kommer en løpende forankringen hos politisk ledelse, gode høringsrutiner og ikke minst tidlige innspill til EUs prosesser. Som jeg selv har opplevd: Det er mulig med norske innspill også før forslagene ligger på bordet.

Her spiller dere en avgjørende rolle med å holde de daglige hjulene i gang. Jeg vet det gjøres MYE godt EU/EØS-arbeid rundt om i forvaltningen. Jeg vet også, at det ikke alltid er like lett å nå fram. Men jeg vil oppmuntre dere til å dyrke de gode nettverkene med tett dialog med interessegruppene i samfunnet. Her kommer også de nye regionene og kommunene inn som viktige partnere.

Jeg vil oppfordre dere til å utvikle en 'Team Norway'- ånd, der dialogen med EU-delegasjonen og miljøene i Brussel trekkes med.

Nordisk samarbeid

Til sist, men ikke minst: Som statsråd med ansvar både for EØS-/EU-samarbeidet og det nordiske samarbeidet er jeg opptatt av å utnytte mulighetene for en mer aktiv nordisk europapolitikk.

Et Europa i brytningstid trenger et sterkt og tydelig Norden. For Norge vil et EU uten Storbritannia gjøre at vi i mange tilfeller må bruke våre nordiske partnere for å fremme vårt syn. Nordisk samarbeid er altså viktigere enn på lenge. Ambisjonen fra de nordiske statsministrene er krystallklar: Norden skal være verdens mest integrerte region. Våre modeller kan tjene som inspirasjon for det europeiske samarbeidet, både som kroneksempel på regionalt samarbeid som understøtter Europas samarbeid. Energi, klima og miljø, og digitalisering er etablert som viktige satsingsområder. Dette må vi utnytte. En tydelig nordisk stemme i den europeiske debatten tjener både Europa og Norden.

Fellesnevneren for det norske formannskapet i Nordisk ministerråd er at vi styrker nordisk samarbeid på områder som påvirker hverdagen til oss som bor i Norden.

Det er viktig at dere aktivt følger opp det nordiske sporet og ser dette også i et europeisk perspektiv.

Tanker om veien videre

Så ønsker jeg bare å gjenta og understreke hvor viktig det er at vi slår ring om EØS-avtalen. Ikke minst i lys av den situasjonen Europa befinner seg i nå. Vi må synliggjøre hva EØS-avtalen betyr for Norge. Ikke bare hver gang det kommer et direktiv som setter dagens regler under press. Men vi må også som ledd i dette erkjenne at alt er ikke 'rosenrødt'! En edruelig holdning er viktig.

Et sentralt budskap er derfor at vi må bli flinkere til å trekke fram eksempler på hvordan EØS-avtalen bidrar til å løse samfunnsoppgaver og kommer 'mannen i gata til nytte'. Dette gjelder ikke minst de muligheter som åpnes via vår deltakelse i EUs programmer.

Så la oss i felleskap bli flinkere til å synliggjøre hva avtalen betyr i praksis og så konkret som mulig. For som jeg sa innledningsvis, europapolitikk er og blir et lagarbeid.

Og jeg vil igjen takke hver og enkelt av dere for den jobben dere gjør. Jeg er helt avhengig av – og svært takknemlig for den kunnskapen, den erfaringen og det utrettelige engasjementet dere alle besitter.

Takk!

***