Historisk arkiv

Behandling av stortingsmelding om EØS-midlene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Stortinget, 15. november 2012

- Norges bidrag gjennom EØS-midlene bygger på visjonen om et økonomisk og sosialt stabilt Europa, hvor sosiale og økonomiske ulikheter bygges ned. Det er derfor gledelig å registrere at hele komiteen stiller seg bak dette synet og støtter opp om regjeringens aktive europapolitikk, som EØS-midlene er en del av, sa utenriksminister Eide i debatten.

Som vi nettopp diskuterte i forrige sak, vil regjeringen at Norge skal være en aktiv deltaker i europeisk samarbeid og i den europeiske integrasjonen, og at vi skal gi uttrykk for et konkret og tydelig solidarisk engasjement overfor felles europeiske utfordringer. 

Norges bidrag gjennom EØS-midlene er et uttrykk for nettopp dette engasjementet. Det bygger på visjonen om et økonomisk og sosialt stabilt Europa, hvor sosiale og økonomiske ulikheter bygges ned. Det er derfor gledelig å registrere at hele komiteen stiller seg bak dette synet og støtter opp om regjeringens aktive europapolitikk, som EØS-midlene er en del av. Jeg vil takke komiteen for en god og interessant innstilling med tydelig vektlegging av prioriterte områder. 

Som komiteen helt riktig påpeker, er ikke EØS-midlene en del av EØS-avtalen. Vi er ikke juridisk forpliktet til å yte bidrag, og det er viktig å understreke at dette ikke er en betaling for adgang til det indre markedet. Derfor er det heller ikke regjeringens politikk å gjøre ordningene permanente. Men vi kan alle se at de utfordringene Europa står overfor i dag, krever svar. 

Flere av mottakerlandene preges hardt av virkningene av finanskrisen. Konsekvenser for mennesker og samfunn er voksende arbeidsledighet, redusert velferd, sosial uro og krevende omstillinger. Dette var også et hovedtema i EU/EØS-redegjørelsen. Vi mener at det vi gjør gjennom EØS-midlene, er å bidra til stabilitet og å støtte demokratiske utviklingsprosesser i mottakerlandene. Det er godt at det er tverrpolitisk enighet om å støtte opp om det. 

Så har jeg lyst til å si litt til Karin S. Woldseth og Fremskrittspartiets representanter i komiteen. De tar opp viktige spørsmål knyttet til korrupsjon og kostnadene ved administrasjonen av EØS-midlene. Korrupsjon er en utfordring i mange land i Europa. Korrupsjon er en utfordring som potensielt kan true en effektiv gjennomføring av programmer og prosjekter støttet av EØS-midlene. Vi legger derfor stor vekt på risikokartlegging, avbøtende tiltak og nøye overvåking og kontroll av gjennomføringen av prosjekter.

For å styrke dette arbeidet har vi inngått et partnerskap med antikorrupsjonsnettverket Transparency International. Dette er en viktig avtale som bl.a. inkluderer vurderinger av integritet og korrupsjonsrisiko i mottakerlandene. Evalueringer av innsatsen og en oversikt over saker med økonomiske uregelmessigheter oppdateres jevnlig på ordningens hjemmeside. Det har vært utført utstrakt kontroll, og forrige fase av EØS-midlene har avdekket svært få korrupsjonssaker.

Så til spørsmålet om kostnadene ved å administrere EØS-midlene. Jeg er enig med representantene fra Fremskrittspartiet i at andelen av støtten som går til administrasjon, må være så lav som mulig, slik at mest mulig brukes på prosjekter og andre tiltak. Men så er det jo nettopp, bl.a. fordi vi ønsker å motvirke korrupsjon, nødvendig å ha en viss kapasitet til nødvendige kontrolltiltak og oppfølging i landene for å sikre at målsettingene med ordningene nås.

For å si det på en annen måte: Litt byråkrati er nødvendig om man skal oppnå et annet mål, som er korrupsjonsbekjempelse. Gjennom et sekretariat i Brussel har vi, sammen med de to andre giverlandene Island og Liechtenstein, et effektivt apparat for en forsvarlig forvaltning av midlene. Dette sekretariatet har begrenset administrasjonskostnadene, både på giversiden og på mottakersiden, og disse synes å ligge på et forsvarlig nivå. I tillegg til rene administrasjonskostnader påløper kostnader for deltakelsen av norske samarbeidspartnere.

Alt i alt har vi god oversikt over hvordan kostnadene ved EØS-midlene er fordelt. Jeg ser ikke umiddelbart noe behov for å gjennomføre en studie av dette, men jeg understreker igjen at regjeringen er veldig opptatt av å holde utgiftene til administrasjon på et rimelig og forsvarlig nivå.

Regjeringens mål er at EØS-midlene skal vise at Norge er en stabil og pålitelig partner, at vi bidrar til felles europeiske mål innen klima og miljø, forskning og innovasjon, kompetansebygging og styrking av fundamentale europeiske verdier, som demokrati, rettsstat og toleranse. Norge er, gjennom EØS-midlene, faktisk en av de viktigste bidragsyterne til sivilsamfunnene i de sentraleuropeiske land. I et Europa hvor vi igjen må være forberedt på å kjempe for demokratiske standarder som vi kanskje tidligere har tatt for gitt, utgjør vi en forskjell på viktige samfunnsområder. Gjennom å stille opp for mindre velstående EU-land viser vi solidaritet, og vi viser at Norge er en aktiv og engasjert partner i Europa.

***

For alle øvrige innlegg se Stortingets nettsider.