Et bærekraftig velferdssamfunn

– Vi vil legge til rette for bedriftene og gjøre det lønnsomt å arbeide. Så er det opp til dere å skape de nye jobbene og bidra til økt produktivitet. Slik at dere kan øke verdien av arbeid. Da kan vi sammen lykkes med å skape et bærekraftig velferdssamfunn, sa finansminister Siv Jensen (FrP) i sin innledning i dag under topplederfrokost hos Backer Skeie.

Med forbehold om
endringer under fremførelsen

 

Jeg vil i dag snakke om utfordringer for norsk økonomi og hvordan vi sammen kan jobbe for å skape arbeidsplasser og styrke konkurransekraften i næringslivet.

Norsk økonomi har reist seg etter tilbakeslaget og er nå preget av optimisme og solid vekst. Stadig flere får jobb og arbeidsledigheten går ned over hele landet. Den registrerte ledigheten ligger under gjennomsnittet for de siste 20 årene. Veksten i sysselsettingen har tatt seg markert opp etter svak utvikling i 2015 og 2016.

I møte med oljeprisfallet brukte regjeringen statsbudsjettet målrettet til å motvirke arbeidsledighet og legge til rette for omstilling og vekst.

Sammen med lave renter og en svakere kronekurs har det gitt betydelige impulser til norsk økonomi. Lavere lønnsvekst har bidratt til bedre konkurranseevne for norske bedrifter.

Plansje 1: Vi må jobbe mer og smartere

Plansje brukt under topplederfrokost hos Backer Skeie

Den økonomiske politikken må bidra til at velferdssamfunnet er bærekraftig – også økonomisk.

For selv om det går godt i økonomien, vil vi møte motvind på flere fronter fremover:

Statens pensjonsfond utland vil ikke fortsette å vokse like raskt som i de siste tjue årene. Lavere inntekter fra sokkelen gir mindre tilførsel av nye midler til fondet enn før. I tillegg ser det ut til at avkastningen fra fondet vil bli lavere enn tidligere lagt til grunn. I fjor nedjusterte vi anslaget på forventet realavkastning av fondet fra 4 til 3 prosent. Et samlet storting sluttet seg til endringen. Fondet er i dag på rundt 8 400 milliarder kroner. Så denne nedjusteringen – fra fire til tre prosent – gir oss mindre handlingsrom.

Vi vet også at befolkningen blir eldre. Det innebærer at en stadig mindre del av oss jobber og betaler skatt, samtidig som utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester blir høyere.

 I sum gir dette strammere offentlige finanser fremover. Vi mener at arbeid er nøkkelen i møtet med fremtidens utfordringer.  For å skape et bærekraftig velferdssamfunn – og opprettholde og videreutvikle velferden - må vi jobbe mer, og vi må jobbe smartere.

Vi har potensiale for å mobilisere flere ressurser i arbeidsmarkedet. Flere i heltidsarbeid, bedre integrering og mindre sykefravær er noe av det som kan øke arbeidstilbudet og timeverkene. Her vet vi at politikk virker, men at endringer tar tid.

Samtidig trenger vi nye jobber: Jobber for et globalt marked med rivende teknologisk fremgang. For å få til det, må vi kunne handle med andre land, og vi må lykkes med å omstille oss.

Jeg vil nå rette oppmerksomheten mot to utfordringer knyttet til jobbvekst og produktivitet.

  • For det første: de siste årene har vi sett klare tegn til at utviklingen mot en mer integrert verden kan stanse opp. Dersom viktige land forsøker å stenge døren for globaliseringen, heller enn å møte utfordringene den gir, kan det true den økonomiske veksten fremover. Proteksjonisme løser ingenting.
  • For det andre: velstand bygger på produktivitetsvekst. Produktivitetsveksten må ta seg opp slik at vi kan få mer ut av hver arbeidstime. Omstilling er derfor nødvendig

La meg ta den første av disse utfordringene først.

Plansje 2: Globalisering – proteksjonisme løser ingenting

Plansje brukt under topplederfrokost hos Backer Skeie

Norges velstand er bygget på handel med utlandet og frie markeder. Handel gir oss tilgang på varer vi ikke produserer selv, og bidrar til å spre ny teknologi og produksjonsmetoder.

Sammen med effektiv konkurranse, bidrar dette til at produksjonen skjer der den er mest lønnsom. Både forbrukere og bedrifter får tilgang på flere - og billigere - varer og tjenester Figuren til venstre viser hvordan handelen har økt som andel av verdens BNP i et langt tidsrom, fra 1870.

Til høyre ser vi hvordan prisene på klær og sko har falt kraftig sammenlignet med andre priser de siste tiårene. Klær og sko koster i dag bare en tredel av hva de gjorde for tretti år siden. Det har gått sammen med at mer av vår import kommer fra Kina og andre fremvoksende økonomier. De siste årene har bortimot halvparten av alle skoene vi går med og klærne vi har på oss, kommet fra disse landene.

Tilgang på varer – import – er målet med handel. Slik at jeg kan gå i denne kjolen, som er sydd i Asia, mens de som sendte den hit, kan spise norsk fisk til middag: For å kunne importere, må vi eksportere.

Vi ble et rikere land fordi vi kunne – og fikk lov til å – eksportere fisk, tømmer og skipsfartstjenester tilbake på 1800-tallet. Nå eksporterer vi 13 milliarder sjømatmåltider i året, og fisk er en våre viktigste distriktsarbeidsplasser. Samtidig eksporterer vi olje og gass for hele 460 milliarder kroner.

Internasjonal konkurranse stiller dessuten krav til oss. Denne konkurransen gjør at vi får mer igjen for ressursene våre. Og den øker vår levestandard og gjør oss til et bedre land å bo i.

Også i andre land har handel betydd økt velstand. Mange millioner mennesker er løftet ut av fattigdom bare i Kina. Tendensene til stengte grenser og handelshindringer gir derfor grunn til bekymring både på våre egne og andres vegne.

Få land er så avhengige av handel som Norge. Proteksjonisme vil derfor ramme oss hardt.  I krevende tider kan det være lett å skylde på urettferdig internasjonal konkurranse når mange mister jobben. Men vi vet at handelen mellom land kan komme alle til gode. Figuren til venstre viser at handelen mellom land også tidligere er blitt satt tilbake – i mellomkrigstiden. Handelen falt markert som følge av at proteksjonistiske tiltak hadde drevet opp kostnadene ved å handle over landegrensene. Den økonomiske politikken bidro til en dyp økonomisk nedgangstid. Nød og økende sosial uro skapte grobunn for andre verdenskrig. Derfor er det grunn til stor bekymring når oppslutningen om frihandel nå avtar i mange land. Dersom oppslutningen om internasjonal samhandel forvitrer, er det fare for at samarbeid som det har tatt årtier å bygge opp blir reversert. 

Dersom vi møter proteksjonisme med mer proteksjonisme, feiler vi. I en slik situasjon finnes det ingen vinnere. Alle taper.

Det er ikke veien å gå.

Plansje 3: Velstand bygger på produktivitetsvekst

Plansje brukt under topplederfrokost hos Backer Skeie

Økt produktivitet er den viktigste årsaken til velstandsveksten vi har opplevd i Norge de siste hundre årene. Når vi klarer å produsere de samme varene og tjenestene med færre ressurser, frigjør vi arbeidskraft og kapital som kan brukes til å produsere andre varer og tjenester. Slik kan vi alle bli rikere.

Produktiviteten i Norge er høy, men har steget klart svakere enn tidligere de siste ti årene. Det gjelder også for mange andre land.

I fjor tok veksten i produktivitet seg opp, og var den høyeste siden 2013. Noe av forklaringen er trolig at norsk økonomi nå er tidlig i en konjunkturoppgang. Veksten vil trolig tilta ytterligere i år, men det er usikkert hvordan bildet ser ut på lengre sikt.

Vekst i produktiviteten henger sammen med den teknologiske utviklingen. Vi må utvikle og ta i bruk ny teknologi. Et høyt kunnskapsnivå som er tilpasset næringslivets behov, slik at vi kan ta til oss teknologiske nyvinninger, er avgjørende.

Kompetansepolitikken vår må rustes kraftig opp i møtet med automatisering og digitalisering. Nettopp evnen til å ta til oss ny teknologi er en av årsakene til at norske bedrifter kan hevde seg i konkurranse med andre land, selv om arbeidskraften er kostbar. Vi kan konkurrere på kompetanse, selv om norske lønninger er høye.

Vi må fortsette å satse på kompetanse slik at vi kan bruke arbeidskraften bedre og øke produktiviteten.

Både jobbvekst og produktivitet handler om å bruke ressursene der de kaster mest av seg. Det er dere – i næringslivet - som må sørge for at virksomhetene kontinuerlig endrer seg, fra det som ikke er lønnsomt, til det som er lønnsomt. Samtidig vil jeg bidra med å legge best mulig til rette for at det kan skje.

Plansje 4: Skattesystemet – utfordringer og reform

Plansje brukt under topplederfrokost hos Backer Skeie

Som finansminister er det min jobb å bidra til gode generelle rammebetingelser for næringslivet, for eksempel gjennom skattesystemet. 

Et godt skattesystem er viktig for at samfunnet får mest mulig igjen for den kapitalen som investeres og arbeidskraften som benyttes i bedriftene.

Vi trenger skatteinntekter for å finansiere det offentlige velferdstilbudet, men vi kan ikke skattlegge oss til økt velferd.

Skatt virker i all hovedsak negativt på økonomien. For å minimere skadevirkningene, må vi derfor utforme skattesystemet slik at det virker mest mulig nøytralt på økonomiske beslutninger. For å få til dette må vi benytte brede skattegrunnlag med færrest mulig unntak og skatteutsettende ordninger, slik at vi kan ha så lave skattesatser som mulig. Dette var et grunnleggende prinsipp bak skattereformen i 1992.

Siden 1992 har økt kapitalmobilitet og skattetilpasning blant flernasjonale selskaper har bidratt til å presse skattesatsene kraftig ned i OECD-landene. Vi har svart på dette med lavere bedrifts- og kapitalbeskatning. Det styrker vekstgrunnlaget for norsk økonomi.

Skatt på selskapsoverskudd er trolig den skatten som i størst grad hemmer økonomisk vekst. Dette henger særlig sammen med økt kapitalmobilitet og utbredt internasjonal skattetilpasning. Ifølge anbefalinger fra både OECD og Skatteutvalget, er skatt på forbruk og fast eiendom bedre egnet som skattegrunnlag.

Basert på anbefalingene til Skatteutvalget ble det høsten 2015 fremmet en stortingsmelding om en skattereform for omstilling og vekst. Det viktigste formålet var å tilpasse skattesystemet til den internasjonale utviklingen med økt globalisering. Våren 2016 ble det enighet på Stortinget om en skattereform for 3-årsperidoen 2016-2018.

Plansje 5: Selskapsskatt

Plansje brukt under topplederfrokost hos Backer Skeie

Reduksjonen i selskapsskatten er det sentrale elementet i skattereformen. I tråd med enigheten på Stortinget om skattereform er den generelle selskapsskattesatsen redusert til 23 prosent i 2018. Regjeringens opprinnelige forslag var en reduksjon til 22 prosent. Med en selskapsskattesats på 23 prosent er vi  godt tilpasset gjennomsnittet i OECD-landene, selv om vi ligger noe høyere enn de andre nordiske landene. 

Virkningene av lavere selskapsskatt vil komme over tid og er vanskelig å måle. Det er gode holdepunkter for at selskapsskatten er den skatten som svekker investeringene mest. Redusert selskapsskatt vil derfor kunne få investorer og selskaper til å legge ny virksomhet til Norge, og den vil motvirke at virksomhet som allerede er etablert i Norge, blir flyttet til utlandet.

Når vi reduserer selskapsskatten, blir det også mindre interessant å bruke tid og krefter på å flytte overskudd kunstig ut av Norge for å spare skatt. Overskuddsflytting fører til at tilliten til skattesystemet svekkes, og at nasjonale selskaper få en konkurranseulempe. I tillegg taper vi skatteinntekter. Da må de som ikke har mulighet til å drive skatteplanlegging, bære en større del av skattebyrden. Regjeringen jobber med å forbedre skattereglene for å motvirke overskuddsflytting, blant annet gjennom å følge opp anbefalingene i OECDs BEPS-prosjekt.

Samtidig som vi gir store lettelser i selskapsskatten, gjør vi forbedringer i grunnlagene i næringsbeskatningen. Det handler blant annet om å skape bedre samsvar mellom skattemessige avskrivninger og økonomisk verdifall på driftsmidler. Som følge av dette har vi fjernet startavskrivningene på maskiner. Enigheten om skattereformen innebar også at det ble innført enfinansskatt for å veie opp for at finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift.

Plansje 6: Formuesskattelettelser som styrker norsk eierskap

Plansje brukt under topplederfrokost hos Backer Skeie

Regjeringen mener at formuesskatten har flere problematiske sider.

Den reduserer insentivene til å spare, og favoriserer investeringer i bolig fremfor investeringer i næringsvirksomhet.

Videre kan formuesskatten være utfordrende for eiere av bedrifter som er avhengige av norsk egenkapital for å finansiere sine investeringer.

Vi lytter til norske bedriftseiere når de forteller oss om utfordringene formuesskatten skaper for dem. Lettelser i formuesskatten har vært en viktig del av regjeringens politikk for å styrke det norske, private eierskapet. I løpet av vår tid i regjering, har vi redusert formuesskatten med om lag 6,1 milliarder kroner.

Satsen i formuesskatten er redusert fra 1,1 til 0,85 prosent og bunnfradraget er økt fra 870 000 kroner til 1,48 millioner kroner. Vi har også gradvis innført en jevnere verdsetting av ulike næringseiendeler.

Som en del av enigheten på Stortinget om skattereform, er det innført en verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld. I 2018 er rabatten økt fra 10 til 20 prosent. Endringene gjør det mer lønnsomt for norske eiere å investere i næringsvirksomhet.

Plansje 7: Skattefunn

Plansje brukt under topplederfrokost hos Backer Skeie

Regjeringen har prioritert Skattefunn. Skattefunn er en ordning som gir bedrifter skattefradrag for utgifter til forskning og utvikling. Gjennom Skattefunn kan små og mellomstore bedrifter få 20 prosent av prosjektskostandene i fradrag. Store bedrifter kan trekke fra 18 prosent. Målet er å oppfordre flere bedrifter til å drive med forskning. 

Vi har økt rammene for støtte per bedrift fire ganger. I 2017 anslås faktiske skattefradrag til 4,3 mrd. kroner, opp mot tre ganger så mye som i 2013.

Bruken av skattefunn har økt kraftig. I 2016 hadde 4 200 små og mellomstore bedrifter aktive prosjekter, mens 700 store selskaper hadde aktive prosjekter. Beløpsmessig gikk 75 prosent av støtten til små og mellomstore bedrifter.

Det er samtidig viktig å sikre at ordningen virker etter hensikten og at den ikke blir misbrukt. Det gjennomføres derfor en evaluering som skal være ferdig til sommeren.

Plansje 8: Andre skatteendringer for innovasjon og vekst

Plansje brukt under topplederfrokost hos Backer Skeie

Vi har også gjennomført en del andre skatteendringer som skal bidra til at den positive utviklingen i økonomien fortsetter:

Arbeidskraften er den viktigste ressursen vi har. Skattesatsen på arbeidsinntekt er redusert for alle inntektsgrupper - for å styrke arbeidstilbudet - samtidig som progressiviteten i skattesystemet er ivaretatt.

For å øke tilgangen på privat risikokapital for selskaper i oppstartsfasen ble det fra 1. juli 2017 innført et fradrag for investeringer i små nystartede selskaper.

For å gjøre det enklere og mer gunstig for privatpersoner å investere i aksjer er det innført en ordning med aksjesparekonto. Gevinster fra børsnoterte aksjer og aksjefond på kontoen skattlegges ikke løpende, men først når midlene tas ut av kontoen.

Regjeringen innfører fra i år en ny og bedre beskatningsordning for opsjoner til ansatte i små og nyetablerte selskap. Ordningen skal bidra til å gjøre det enklere for små, nyetablerte selskap å rekruttere og holde på dyktige ansatte, i konkurranse med større og mer etablerte selskap.

Fra 2019 skal eiendomsskatten på produksjonsutstyr og -installasjoner i verk og bruk fases ut over syv år. Det vil bli større forutsigbarhet og lettelser, særlig for virksomheter med større produksjonsanlegg. «Maskinskatten» fases ut i årene 2019-2023. Vannkraftanlegg, vindkraftanlegg, kraftnettet og anlegg som er omfattet av særskattereglene for petroleum, skal fortsatt betale eiendomsskatt etter gjeldende regler.

Plansje 9: Sammen kan vi lykkes med å opprettholde vårt velferdssamfunn

Plansje brukt under topplederfrokost hos Backer Skeie

Jeg har nå gått igjennom noen av regjeringens tiltak. Slik møter vi utfordringene vi står overfor. Vi vil legge til rette for bedriftene og gjøre det lønnsomt å arbeide. Så er det opp til dere å skape de nye jobbene og bidra til økt produktivitet. Slik at dere kan øke verdien av arbeid. Da kan vi sammen lykkes med å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

__________

Plansjene fra foredraget