Et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Innlegg i Moss Avis

Bakteppet for årets budsjettforslag er en situasjon der oljen ikke lenger er den samme vekstmotoren i norsk økonomi. Enkelte landsdeler rammes av økt ledighet og deler av norsk næringsliv må legge om til ny virksomhet. Regjeringens svar er et budsjett som legger til rette for vekst i privat, konkurranseutsatt næringsliv, flere arbeidsplasser, ny aktivitet, og omstilling.

Derfor legger Regjeringen opp til økt oljepengebruk neste år slik at norsk økonomi best mulig møter lavere aktivitet i oljevirksomheten og usikre økonomiske tider. Jeg merker meg at de fleste økonomer har pekt på at det er riktig i dagens situasjon.

Vi setter inn tiltak på kort og på lang sikt. På kort sikt møter vi utfordringen med at mange nå mister jobben i oljerelaterte næringer og fylker med en målrettet tiltakspakke på 4 milliarder kroner. Pakken inneholder en rekke tiltak. Vi pusser opp skoler og sykehjem, vi vedlikeholder veier, vi styrker innovasjon og vi øker antall tiltaksplasser.

Pakken kommer på toppen av et budsjett med en kraftig satsing på samferdsel, forskning og kommuner. Målet er å bremse den økende ledigheten og bidra til at ledigheten ikke biter seg fast på et høyere nivå. Arbeidsledighet er vondt for dem som rammes – enkeltpersoner, familier, og små og store bedrifter. Men utfordringen er ikke å holde kunstig liv i arbeidsplasser som ikke er lønnsomme. Utfordringen er å legge til rette for dem som vil skape nye arbeidsplasser med fremtiden foran seg. Slik er også en næringsvennlig politikk for omstilling et viktig bidrag til det grønne skiftet.

Derfor presenterer Regjeringen et skatteopplegg med lavere skatt på det vi vil ha mer av – investering og vekst i næringslivet og arbeidsplasser.

Et bedre skatte- og avgiftssystem kan øke antall arbeidsplasser og gjøre økonomien mer produktiv. Det er verdien av arbeidsinnsatsen vår som finansierer det norske velferdssamfunnet. Det vi skaper av verdier, gir oss nye velferdsordninger. Derfor kan aldri velferd settes opp mot verdiskaping – det ene forutsetter det andre. Og slik kan lavere skatter bygge opp under fortsatt høy velferd.

Den største og viktigste skattelettelsen er å redusere selskapsskattesatsen fra 27 til 25 prosent, samt redusere inntektsskatten for personer. Når vi senker selskapsskatten, gjør vi det mer lønnsomt å investere i Norge, og vi styrker norsk næringslivs konkurransekraft. For denne Regjeringen er det også viktig at en bred skattereform har skatteletter som kommer folk flest til gode. Derfor foreslår vi en ny trinnskatt som gir en god fordeling. 9 av 10 skatteytere får skattelette eller uendret skatt. Det skal lønne seg å jobbe, og lavere skatt stimulerer til økt aktivitet.

Med en skattereform kommer også enkelte endringer som bedrer systemet, men kan virke innstrammende på kort sikt. Når skatteprosenten går ned, blir også effekten av rentefradraget noe lavere. En konsekvens kan være at den kraftige boliglånsveksten vi nå ser i deler av landet kan bli noe dempet.

Et annet eksempel er at den lave momsen øker med to prosentpoeng. For de fleste vil det ha liten konsekvens for lommeboka at en fotballkamp eller kinobillett blir noen kroner dyrere. Og bussbilletten vil ikke omfattes fordi kollektivtransporten blir kompensert gjennom økte statlige tilskudd.

I sum utgjør skatteletten som regjeringen legger fram over 9 milliarder kroner. Det skal lønne seg å investere i norske arbeidsplasser. Det skal lønne seg å jobbe. Derfor er det spesielt gledelig å lese at ansatte og ledelse ved CNC Produkter i Leksvik fryder seg over at selskapsskatten skal ned. Det styrker dem i konkurransen med svenske bedrifter. Og lese om båtbyggerfirmaet Goldfish Boat i Son, som varsler at redusert skatt skal reinvesteres i nye arbeidsplasser.

Vi kan ikke bevilge oss ut av ledigheten. Vi må stimulere til ny aktivitet, omstilling og flere arbeidsplasser. Eksemplene fra Leksvik og Son bekrefter at Regjeringen er på rett vei.