Et godt arbeidsmarked

Færre er ledige, flere kommer i jobb og bedriftene etterspør arbeidskraft. Regjeringen tilpasser innsatsen etter situasjonen på arbeidsmarkedet. – De gode tidene betyr at det er rom for å justerere enkelte bevilgninger, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Etter oljeprisfallet i 2014 ble innsatsen for arbeidsledige styrket betraktelig. Utviklingen på arbeidsmarkedet i Norge er nå god. Veksten i sysselsettingen er markant, antall ledige stillinger øker og arbeidsledigheten går ned. De to siste årene har det blitt hele 70 000 flere sysselsatte, og for første gang på ti år stiger sysselsettingsandelen. Den registrerte arbeidsledigheten har avtatt i alle deler av landet og er på sitt laveste nivå på nesten ti år. Også antall permitterte går ned.

Fortsatt høyt tiltaksnivå

Basert på de positive utsiktene for arbeidsmarkedet i 2019, foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 340 millioner kroner. Nivået er likevel fortsatt høyt. Antall plasser til individuell jobbstøtte og varig tilrettelagt arbeid økes. Regjeringen legger opp til å øke bruken av lønnstilskudd.

– Vi prioriterer tiltak for utsatte grupper som ungdom og langtidsledige fordi vi ønsker å få flere i jobb. Samtidig tilpasser vi tiltaksnivået i tråd med at antall arbeidsledige er det laveste på nesten ti år, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Se egne pressemeldinger for styrking av inkluderingsdugnaden, ordningen med individuell jobbstøtte og varig tilrettelagt arbeid.

Redusert maksimal periode med fritak for lønnsplikt under permittering

Permitteringsregelverket er et viktig motkonjunkturverktøy i arbeidsmarkedspolitikken. I tråd med bedringen i arbeids­markedet og nedgangen i bruken av permitteringer foreslår regjeringen å redusere den maksimale perioden arbeidsgivere fritas for lønnsplikt under permittering fra 49 til 26 uker. Forslaget betyr at det kan gis dagpenger under permittering i inntil 26 uker.

Endringer i dagpengeregelverket  

For å gjøre dagpengeordningen mer målrettet mot personer som nylig er blitt arbeidsledige og dermed har en nær tilknytning til arbeidsmarkedet, foreslår regjeringen at inntekten de siste 12 eller 36 månedene rett før søknadstids­punktet skal legges til grunn ved beregningen av minsteinntekten for rett til dagpenger og som grunnlag for hvor mye man får i dagpenger. I dag baseres opptjeningen på inntekten siste eller tre siste avsluttede kalenderår, noe som kan gi urimelige utslag for den enkelte. Det foreslås at endringen gjøres gjeldende fra 1. juli 2019. Forslaget anslås ikke å ha budsjettmessige konsekvenser for dagpengebevilgningen.

Regjeringen foreslår videre at 6G-begrensingen for dagpengegrunnlaget skal beregnes på samme måte som for arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uførepensjon. Dette vil bidra til en harmonisering av regelverkene.

Til toppen