Et godt prinsipp

Innlegg i DN 23. oktober 2015

Professor Kjetil Storesletten tar i en kronikk i DN 15. oktober til orde for å prioritere skattelettelser som stimulerer til investeringer. Hovedtrekkene i det Storesletten foreslår har mye til felles med det regjeringen legger opp til i den foreslåtte skattereformen. Formålet er å fremme økonomisk vekst, lette omstilling og legge til rette for nye arbeidsplasser.

Hovedanbefalingen fra regjeringen er at selskapsskattesatsen går ned fra 27 til 22 prosent i løpet av treårsperioden 2016-2018. Lavere selskapsskatt vil gjøre det mer attraktivt å investere i Norge og vil bidra til omstilling og vekst. Økte investeringer gir også økt arbeidsproduktivitet og høyere lønn.

Redusert selskapsskatt vil isolert sett gjøre det mer lønnsomt for de som arbeider i eget selskap, å omdanne arbeidsinntekt til aksjeutbytte. Slike tilpasninger var utbredt før skattereformen i 2006. Vi mener det er viktig at skattesystemet oppfattes som legitimt. Derfor bør ikke skattesystemet legge til rette for tilpasninger som gjør det mulig for aktive eiere å betale vesentlig mindre skatt av sine arbeidsinntekter enn det lønnstakere gjør.

For å unngå at motivet til slike tilpasninger øker må skatten på utbytte oppjusteres når selskapsskatten reduseres. Regjeringen går imidlertid ikke like langt som Skatteutvalget på dette punktet. Skatteutvalget foreslo å fjerne hele forskjellen i marginalskatt på utbytte og lønn. Vi foreslår at den samlede marginalskatten på utbytte, når selskapsskatten medregnes, holdes omtrent på dagens nivå. Da vil det fortsatt være en viss forskjell mellom skatten på lønn og utbytte.

Storesletten foreslår kun å redusere selskapsskatten og skatten på kapitalinntekter og la skatten på arbeidsinntekt være uendret. Teknisk sett kan dette gjøres på flere måter. Kapital- og arbeidsinntekter inngår i dag i et felles skattegrunnlag for personer; skatt på alminnelig inntekt. Storesletten skisserer et alternativ der kapitalinntekter skilles ut som et eget skattegrunnlag med lavere sats, noe også Skatteutvalget vurderte, men ikke anbefalte.

Det andre alternativet er å redusere skatten på alminnelig inntekt, og samtidig øke skatten kun på personinntekt (den nye trinnskatten). Det er i tråd Skatteutvalget anbefaling og regjeringen forslag. Dette alternativet gir også lavere skatt på selskapsoverskudd og kapitalinntekter, slik som Storesletten foreslår.

Regjeringen mener, i motsetning til Storesletten, at det også er riktig å prioritere brede skattelettelser på lønnsinntekter. Den nye trinnskatten foreslås utformet slik at marginalskatten på arbeid reduseres med 0,8 prosentenheter for de fleste skattytere. Samlet innebærer regjeringens forslag mindre skatt på selskapsoverskudd, sparing og arbeid og mer skatt på forbruk. Det er i tråd med internasjonale anbefalinger fra blant annet OECD for å oppnå et mer effektivt og vekstfremmende skattesystem.