Et løft for en bedre skole

Med regjeringens første budsjett skjer det et taktskifte i etter- og videreutdanningen av lærere. Vi styrker alle ledd i utdanningskjeden – lærerne får mer, skolene får mer, kommunene får mer og lærerutdanningene får mer.

Av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 

 

For å få en enda bedre skole for elevene satser vi på lærerne.

 

Med regjeringens første budsjett skjer det et taktskifte i etter- og videreutdanningen av lærere. Vi styrker alle ledd i utdanningskjeden – lærerne får mer, skolene får mer, kommunene får mer og lærerutdanningene får mer.

 

Et hovedproblem i norsk skole er at urovekkende mange går ut av skolen uten grunnleggende lese-, skrive-, og regneferdigheter. Skolen lykkes heller ikke i å oppfylle den norske drømmen om å utjevne sosiale forskjeller ved en god skolegang til alle. Faktisk ser vi at de sosiale forskjellene øker gjennom årene på skolen. Mye er også bra i norsk skole, men vi kan aldri si oss tilfreds så lenge mange elever ikke får utviklet og utnyttet sitt potensial for læring.

 

Vi tror at det aller viktigste svaret på disse utfordringene er å gi så mange lærere som mulig de verktøyene de trenger gjennom øktetter- og videreutdanning. Dette er en erkjennelse av lærernes betydning og en tillitserklæring til hva norske lærere kan oppnå, bare vi legger forholdende til rette. Vi har alle nytte av mer kunnskap og nye impulser. Det gjelder ikke minst de som står fremst i arbeidet for å realisere kunnskapssamfunnet.  Vi vil rett og slett gi gode norske lærere muligheten til å bli enda bedre.

 

Våre ambisjoner for lærerløftet er større enn det dagens system kan håndtere. Det betyr at vi gjør to ting samtidig: Vi øker antallet som får mulighet til å ta etter- og videreutdanning nå, samtidig som vi bygger opp et tilbud som vil gi flere lærere en slik utdanning i fremtiden. Det tar tid å bygge ut slik kapasitet, og derfor starter vi arbeidet umiddelbart.

 

For å lykkes med å gi flere lærere etter- og videreutdanning må vi ha kommunene med på laget. Derfor gjør vi det lettere for kommuner å si ja til lærere som ønsker seg mer kunnskap. Det gjør vi ved å øke andelen som staten betaler, særlig for matte og naturfag, og justerer opp vikarsatsen slik at den dekker kommunenes reelle utgifter.

 

Lærerløftet inneholder mer enn etter- og videreutdanning. Sammen med andre viktige aktører på feltet som KS, foreldrene og lærerorganisasjonene, arbeider vi for å skape nye karriereveier innen læreryrket. I dag betyr et opprykk altfor ofte at læreren går ut fra klasserommet. Vi ønsker at prestisjen til læreryrket skal opp, og at flere av de beste elevene i videregående skal velge å bli lærere. På sikt bør lærere gjennomføre et femårig mastergradsstudium, og høyere karakterkrav for inntak til lærerutdanningen må vurderes.

 

Det å bygge kunnskapssamfunnet er et av regjeringens viktigste mål. Vi prioriterer lærerne, ikke fordi det er enkelt, men fordi det er det som vil gi elevene mer læring.  For å greie målene våre, er vi avhengige av å samarbeide med kommuner, elever, foreldre, lærerorganisasjonene – ja, alle som er opptatt av skolen. Hvis vi sammen kan skape en enda bedre skole for de 615 000 elevene i grunnskolen, vil det bety svært mye for svært mange. Det løftet starter vi nå.