Et nytt kapittel i norsk havbrukshistorie

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Havbruksseminar på Finnsnes

Sjekkes mot framføring

[Innledning]

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen hit, og takk for muligheten til å få snakke om en av landets store fremtidsnæringer.  

I dag kommer hver femte oppdrettslaks på verdensmarkedet nettopp fra Nord-Norge! Det synes jeg gir et godt bilde av hvilken viktig rolle oppdrettsnæringen i Nord spiller på globale markeder.

***

[Havbruksmeldingen]

I dag har jeg lyst til å starte med det som vil bli et ”nytt kapittel i norsk havbrukshistorie”. Da sikter jeg selvfølgelig til regjeringens Stortingsmelding om vekst i havbruksnæringen. Den nye meldingen representerer en ny milepæl for norsk oppdrettsnæring.

Dette er særlig relevant for Nord-Norge ettersom én tredjedel av all norsk oppdrett skjer nettopp her. Bare siden 2006 har oppdrettsproduksjonen doblet seg i nord.

Her i sjømatregionen Senja har vi mange gode lokale eksempler på selskaper som skal ta oss inn i fremtiden, og som bidrar til å holde liv i små lokalsamfunn gjennom arbeidsplasser og verdiskaping. Det er også gledelig at hele ti av ti grønne tillatelser, som ble tildelt i Troms, har gått til selskaper i dette området. Slik jeg ser det, vil havbruksnæringen stå støtt her i mange år fremover.

***

Lakseoppdretterne har tjent gode penger de siste årene. Men vi ser særlig to hovedutfordringer for denne industrien:

  • Oppdrettspolitikken har over tid vært for tilfeldig og uten en overordnet plan. Næringen trenger større forutsigbarhet når det gjelder hvor mye som kan produseres, hvor ofte vekst kan gis og hvem som kan få slik tillatelse.
  • Oppdrettsnæringen har i tillegg betydelige miljøutfordringer knyttet til lakselus og rømming. Skal næringen vokse videre, må den være bærekraftig!

Dette er bakgrunnen for at regjeringen nylig la frem Stortingsmeldingen om bærekraftig og forutsigbar vekst i lakse- og ørretoppdrett.

Nå er det hensynet til miljøet, og ikke markedet, som først og fremst skal sette rammene. All matproduksjon setter fotavtrykk i naturen – og vi må akseptere at også oppdrettsnæringen påvirker miljøet rundt seg. Næringen antas å ha et potensial for en femdobling frem mot 2050. Vi står derfor ved et veiskille, og introduserer en helt ny måte å tenke vekst på:

Vi foreslår å tillate vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett bare der naturen tåler det – og bygger på trafikklysprinsippet: 

 

-          Grønt lys betyr at vi bør tillate vekst

-          Gult lys betyr at oppdrettsproduksjonen bør fryses

-          Rødt lys innebærer at produksjonen av laks eller ørret bør reduseres

På den måten vil næringen vite hva de måles på, og hva som skal til for å vokse. Usikkerhetsmomentet er om de klarer å oppfylle miljøkravene. Men når det er biologien som setter grensene, er det ikke mulig å konstruere et fullt ut forutsigbart system.

Vår målsetting med Stortingsmeldingen er å bidra til at oppdrettsnæringen blir ett av de nye, sterke lokomotivene for verdiskaping i Norge. Havbruksnæringen har et stort potensial og jeg ønsker at dette potensialet skal kunne utløses.

Et unntak fra hovedregelen vil jeg likevel understreke: selskap som kan dokumentere at de ikke påfører miljøet uakseptabel belastning som setter begrensninger for vekst, vil ha mulighet for videre vekst – også i røde områder. Dette vil for eksempel kunne gjelde for lukkede anlegg i sjø.

***

Jeg vet at flere i næringen er skeptiske til vårt nye system.

Noen er redd for et system der høye lusenivåer hos én oppdretter vil begrense mulighet for vekst hos en annen oppdretter som driver miljømessig forsvarlig innenfor samme produksjonsområde.

Vi har fått innspill fra næringen, som går ut på at det kun er miljøpåvirkningen fra den enkelte oppdretter som skal være avgjørende for vekst.

Et slikt forslag tar ikke høyde for at vi også må se på den samlede belastningen på miljøet. Forslaget måtte derfor forkastes.

Det er viktig å huske på at systemet kun skal styre eventuell vekst i oppdrettsnæringen. Det vil fortsatt være slik at Mattilsynet kan luke ut enkeltlokaliteter som over tid ikke klarer å holde seg innenfor regelverket. Å nedjustere kapasiteten i et område med uakseptabel miljøtilstand er ikke en ”kollektiv avstraffelse”, men et nødvendig virkemiddel for bærekraftige rammer. Vi må unngå Chile-tilstander i Norge – der næringen kollapset og påførte selskapene store tap og arbeidsplasser gikk tapt.

Et annet innspill fra næringen er at man er skeptisk til en fjerning av den fleksibiliteten næringen har i dag, for eksempel gjennom interregionalt biomassetak. Jeg vil understreke at det som er sagt i meldingen er at denne ordningen skal evalueres. Min ambisjon er å opprettholde graden av fleksibilitet, men vi må se nærmere på hvordan dette kan passe inn i det nye trafikklys-systemet vi foreslår i meldingen.  

[Oppdrett på land]

I den nye havbruksmeldingen åpner regjeringen også for at det gis fortløpende tillatelser til oppdrett på land. Per i dag har ikke landbasert oppdrett konkurransedyktige rammebetingelser. Regjeringen foreslår derfor at oppdretteren skal fritas for å betale vederlag, når produksjonen skjer på privat grunn og ikke i sjøallmenningen.

Oppdrett på land er i rask utvikling, og stadig flere land viser interesse for landbasert oppdrett av laks. Her må også Norge henge med i utviklingen. Det må legges til rette for at mest mulig innovasjon skjer i Norge, og at norsk næring kan være konkurransedyktig – uavhengig av hva som viser seg å være den beste produksjonsteknologien.

En slik utvikling vil også få betydning for norsk leverandørindustri, som allerede er langt fremme på landbaserte teknologier. Nye teknologier og produkter vil kunne bli viktige eksportprodukter fremover.

[Arealavgift og arealplanlegging]

Det er mange spennende ting som skjer i havbruksnæringen for tiden – både på land og til sjøs.  

Men, næringen er avhengig av mer og godt egnet areal i sjøen for å vokse videre. Og her spiller kommunene en nøkkelrolle. Jeg har merket meg at det mange steder er betydelig motstand mot etablering av nye lokaliteter.  Gode planprosesser og saksforberedelser der relevant forskning og dokumentasjon legges frem, er viktig for å sikre at beslutninger tas på korrekt grunnlag.

Troms fylke ligger langt fremme når det gjelder kystsoneplanlegging. 13 kommuner i Sør- og Midt-Troms samarbeider om å legge til rette for oppdrettsvirksomhet og avklare interessekonflikter. En slik felles planlegging gir mulighet for å se aktiviteten i området i sammenheng – og å gjøre arealplanleggingen enklere.

Kommuner som stiller arealer til rådighet for oppdrett bør oppleve større positive ringvirkninger. Derfor vil regjeringen belønne næringsvennlige kommuner.

I dag går skatt fra bedrifter direkte til statskassa. Regjeringen mener at noe av det som skapes lokalt også bør komme lokalsamfunnet til gode. Derfor lanserer vi en ny modell for kommunal selskapsskatt, for å gjøre det attraktivt å skape arbeidsplasser lokalt. Kommuner som legger til rette for nye arbeidsplasser og vekst, vil få en ekstra belønning fra 2017. Vi foreslår å tilbakeføre omtrent 3 milliarder kroner til disse kommunene – og det vil i høyeste grad komme kommunene som legger til rette for oppdrett til gode.

Regjeringen vil også la store deler av vederlaget for tildeling av nye laksekonsesjoner og økt kapasitet på eksisterende konsesjoner tilfalle berørte kommuner. Dette vil bidra til mer forutsigbare inntekter til kommunene.

Regjeringen ønsker ikke å øke avgiftstrykket på en av våre viktigste konkurranseutsatte næringer, og vil derfor ikke fremme forslag om å innføre en arealavgift for oppdrettsnæringen.

***

[Kortsiktig vekst]

Stortingsmeldingen om vekst i oppdrettsnæringen skal behandles i Stortinget 15. juni – og her legger vi grunnlaget for den langsiktige utviklingen i næringen. Jeg tar sikte på at det nye systemet vil kunne innføres i slutten av 2016 eller tidlig i 2017.

Men vi planlegger også vekst på kort sikt:

Regjeringen ønsker at havbruksnæringen skal få vokse i påvente av et nytt miljøvennlig system. Departementet vil derfor tilby næringen 5 prosent vekst, men til strenge miljøkrav. Vi håper med dette å redusere lusenivået nasjonalt – samtidig som det gis muligheter til vekst. Tilbudet vil bli lyst ut med det første, med frist for å melde sin interesse i midten av august.  

For at man skal få øke produksjonen med 5 prosent er det satt strenge lusekrav. Kravene er strengere enn dagens grense på 0,5 lus – og strengere enn de som ble lansert for de 45 grønne konsesjonene som ble utlyst høsten 2013. For å gjøre tilbudet mer attraktivt har vi derfor senket vederlaget fra 1,5 millioner kroner til 1 million kroner – og vi gir mer fleksibilitet til når utvidelsen kan skje. Vi legger også opp til at kommunene skal få halvparten av denne summen.

Dette tilbudet er særlig relevant for oppdrettere i Nord – ettersom det er her luseproblematikken er minst.

[Utfisking av rømt oppdrettslaks]

I tillegg til lus er rømming en annen alvorlig miljøutfordring som må løses. Oppdrettsfisken må holdes inne i merdene – dette er og blir næringens ansvar. Vi har prioritert tiltak mot rømming de siste årene og vil fortsette å prioritere dette i årene som kommer. Vi har nå fastsatt en forskrift som pålegger næringen å finansiere utfisking av rømt oppdrettslaks. Det er forurenser som skal betale for egen forurensning. Når eieren av den rømte fisken er ukjent, må en samlet næring betale.

I de tilfellene der vi vet hvem som eier den rømte fisken, krever myndighetene at oppdretter betaler for gjenfangst. Per i dag er det likevel ikke aktuelt å kreve merking av all oppdrettsfisk. Kostnaden vil overgå nytten av å kunne spore fisken tilbake til ansvarlig oppdretter. Og dyrevelferd er også tatt hensyn til i debatten om merking.

Regjeringen mener at steril fisk kan være en løsning. Men det er fremdeles utfordringer med fiskevelferd som må løses før det er aktuelt å pålegge bruk av steril fisk. Vi har likevel valgt å gi grønne konsesjoner til selskaper som benytter seg av steril fisk.

En annen problemstilling som ser ut til å komme mer og mer med tiden er været. Vi ser at både oppdrettsnæringen og utstyrsleverandørene må forberede seg på mer ekstremvær i tiden fremover. Det beviste stormen ”Nina” i Hordaland i januar i år, som førte til at 139.000 laks og ørret rømte.

Når ulykken er ute, må dere være tilstede som enkeltaktører og som næring, og si hva dere gjør for å rydde opp etter slike hendelser. Jeg ser også at vi fra myndighetenes side kan bli enda flinkere til å gjøre folk trygge på at myndighetene gjør sin del av jobben når uhellet er ute.

Det vil alltid være bedre å forebygge rømming. Uansett hvor godt vi forebygger, vil vi neppe kunne gardere oss helt mot uhell. Da er det viktig å ha på plass systemer som sikrer gjenfangst.

***

[Nye marine næringer er fremtiden]

På 70-og 80-tallet startet havbrukseventyret i Norge. I dag ser vi at fremtidens kyst-Norge handler om mer enn bare fiskeri og oppdrett. Det handler også om å utvikle marine ressurser til legemidler, kosttilskudd, kosmetikk og fôr.

En av mine hjertesaker er at vi må bli enda flinkere til å bruke ressursene fra havet på nye måter. Ikke alt som høstes fra havet vil ende opp på middagstallerkenen i fremtiden.

Forskerne anslår at det er mulig å seksdoble omsetningsverdien fra marin produksjon innen 2050. Dette forutsetter en produksjon av laks og ørret på 5 millioner tonn – nesten en femdobling fra dagens nivå.

Men skal vi få til dette, må vi gjøre de riktige prioriteringene. Og da må forskning og utvikling være på toppen av vår dagsorden.

Da gir det grunn til optimisme at marin sektor nå er den sektoren som forsyner seg mest av Innovasjon Norges etablererordninger.

 I 2014 ble det bevilget nesten 300 millioner kroner til nyetableringer basert på den blå åkeren. Ikke minst ser vi et høyt aktivitetsnivå og en fremtidstro i de nordligste fylkene. Jeg gleder meg særlig over at det er mange tilskudd til etableringer innen bærekraftig oppdrett.

***

Skal vi få til en seksdobling innen 2050, må vi gjøre de riktige prioriteringene. Og da må forskning og utvikling være på toppen av vår dagsorden. Derfor har regjeringen satt i gang en historisk satsing på forskning, innovasjon og kunnskap – som skal gi oss et best mulig kunnskapsgrunnlag slik at vi kan omstille oss fra oljeøkonomien. Vårt mål er at innen 2030 skal vi bruke tre prosent av BNP på forskning og utvikling.

Regjeringen har styrket marin forskning både i 2014 og 2015 – med til sammen 110 millioner kroner. I 2015 bevilger Nærings- og fiskeridepartementet 2,2 milliarder kroner til marin forskning og innovasjon.

Og vi ser at det skjer spennende ting i kunnskapsmiljøene. La meg ta noen eksempler fra nord:

  • Universitetet i Nordland er med på et amerikansk initiativ som ble startet av Obama selv. For å redusere CO2-utslipp skal det produseres bioenergi ved hjelp av mikroalger. Seks anerkjente amerikanske universiteter samarbeider med amerikansk næringsliv om dette. Restene som ikke kan brukes som biodrivstoff kan i stedet brukes i fôr til laks – og her kommer Universitetet i Nordland inn, som eneste utenlandske aktør.
  • Et annet eksempel er selskapet Marealis i Tromsø, som håper å kunne dokumentere at et kosttilskudd basert på rekeskall virker dempende på høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk er den viktigste årsaken til hjertesykdom, som er den dominerende dødsårsaken globalt. Samme selskap er i gang med et annet spennende prosjekt – som støttes av Forskningsrådet – der de skal lete etter skjulte ”skatter” i restråstoff fra reker, hvitfisk, laks og krabbe.
  • Også har vi forskningsgruppen Marbio ved Universitetet i Tromsø, som leter etter nye antibiotika på havbunnen i arktiske strøk. Gruppen håper å finne en løsning på problemet med resistente bakterier. De jobber også med å finne stoffer som kan drepe kreftceller eller hemme vekst av bakterier og virus. Alt ved hjelp av analyser av marint materiale.Og verden ser mot nord: Dette arbeidet er så iøynefallende at CNN lagde reportasje om det i desember.

Men, som vi alle vet: veien fra innhøsting av organismer på 1000 meters dyp til utvikling av kommersielle produkter er lang. Og det tar tid å etablere en bedrift. Derfor har regjeringen i 2015 opprettet to nye såkornfond – altså fond som går inn med egenkapital i små, innovative bedrifter – for å legge til rette for dette.

Staten går samlet inn med 300 millioner kroner i investeringskapital i de to fondene, som skal legges til Bergen og Nord-Norge. Alle norske bedrifter kan søke om støtte fra fondene – uavhengig hvor i landet de hører til. Men erfaringsvis vet vi at mer enn halvparten av investeringene fra såkornfond gjøres i nærheten av der fondet er lokalisert.  Akkurat hvor i Nord-Norge dette blir er ennå ikke klart. Innovasjon Norge vil komme med en åpen utlysning i april/mai, og endelig avgjørelse tas av Innovasjon Norge i oktober eller november. Etter det skal privat kapital hentes inn, slik at fondene til sammen blir på minimum 600 millioner kroner. Fondene forventes å gjøre sine første investeringer i første halvår 2016.

***

Jeg er opptatt av at de store summene som går til forskning brukes riktig. Derfor har jeg startet arbeidet med en masterplan for marin forskning, som er en direkte oppfølging av regjeringens ”Langtidsplan for forskning”.  I langtidsplanen er havet ett av seks prioriterte områder. Jeg tar sikte på å presentere masterplanen allerede til høsten. La det ikke være noen tvil, regjeringen har høye ambisjoner for det norske kunnskapssamfunnet.

Men før det vil jeg ha god kontakt med næringen og forskningsmiljøene for å høre hva de mener vi bør prioritere når det kommer til forskning og innovasjon.

***

[Omstilling fra en oljeøkonomi]

I Norge har vi vært heldige: Vi fant olje, som har gitt oss verdier til godt over 12.000 milliarder kroner.

Og vi har vært dyktige: Gjennom fire tiår har Norge tatt posisjon som det stedet i verden hvor vi har best kunnskap og teknologi på olje- og gassutvinning på havbunnen.

Men fallende oljepriser er en påminnelse om at Norge nå står overfor en omstillingsfase. Vi skal gå fra en hovedsaklig oljebasert økonomi – til en grønnere og mer kunnskapsbasert økonomi.

Da gjelder det å tenke nytt. SalMar – som er tilstede her i dag og som har talerstolen etter meg – er et godt eksempel på hvordan man kan omstille seg i praksis. De har benyttet seg av offshoreteknologi, og utviklet en helt ny havmerd, som kan gjøre det mulig å drive lakseoppdrett lengre ut på havet og på mer værharde steder enn det som er mulig i dag. Deres nye havmerd er et god eksempel på hvordan man kan bruke teknologi på nye måter. Slike eksempler vil denne regjeringen se mer av.

***

[Rekruttering til en fremtidsnæring]

Tidligere nevnte jeg at en kampsak for meg som fiskeriminister er at vi må utnytte ressursene fra havet på nye måter.

En annen kampsak er at flere ungdom skal begynne å interessere seg for de blå fagene.

Jeg håper mange av ungdomsskoleelevene her i området velger seg til blå fag i fremtiden etter å ha deltatt på formiddagens sjømatseminar i regi av Lenvik kommune. Sjømatnæringen er verdt å satse på! Og det finnes et hav av muligheter innenfor denne næringen – karriereveiene er utallige. Her trengs et stort mangfold av kompetanse.

Skal sjømatnæringen bli den fremtidsnæringen vi ønsker, må den opprettholde fokuset på kompetanse og godt kvalifisert arbeidskraft. Da er det viktig at fylkeskommunene tilbyr marine utdanningsløp i videregående skole – og legger til rette for å kombinere allmennfag med blå fag. Og at norske universiteter tilbyr gode studietilbud som er praktisk rettet. Nærkontakt med næringen i studietiden er viktig og inspirerende for begge parter.

Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø har sterke fagmiljøer som forsyner næringen med kompetent arbeidskraft. Og søketallene til de blå studieretningene øker! Det er gode nyheter.

Til dere som er her i dag fra næringen, vil jeg si: Dere må i enda større grad synliggjøre mangfoldet av karrieremuligheter i næringen. Også vil jeg oppfordre dere til å utnytte utviklingsmulighetene som ligger i å ha tilgang på høy kompetanse – bruk kunnskapen til å innovere! Og: Kanskje er det en god idé om flere rekrutterte studenter inn til sine selskaper før de er ferdig med studiene? Dette har særlig oljebransjen vært hissig på for å sikre seg flinke og motiverte ansatte.

[Avslutning]

Kjære alle sammen,

Nord-Norge er den landsdelen som for tiden har sterkest vekst. Store deler av nordnorsk næringsliv går så det suser – med fiskeri- og havbruksnæringen i front. Nordland, Troms og Finnmark står for 40 prosent av oppdrettsproduksjonen her til lands – og 30 prosent av sjømatnæringens verdiskaping nasjonalt.

Med den nye havbruksmeldingen skriver regjeringen et nytt kapittel i norsk havbrukshistorie – der Norge står helt i front globalt med å utvikle bærekraftig matproduksjon fra havet.

Regjeringen har som mål å utvikle Nord-Norge til å bli en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner.  Skal vi få til det, må vi satse på forskning og innovasjon.

Norsk fiskeri- og havbruksnæring har en stolt fortid, men en enda større og fornybar fremtid.

Takk for oppmerksomheten!