Nasjonal transportplan 2018-2029

Et styrket togtilbud i nord med nytt signalanlegg, bedre vedlikehold og krysningsspor

- Jernbanen vil få et kraftig løft i ny Nasjonal transportplan. Nordlandsbanen og Ofotbanen blir blant de første strekningene som får helt nytt signal- og sikringsanlegg. Punktlighet og regularitet skal forbedres, og det skal gjøres en oppdatert utredning av ny infrastruktur på strekningen Fauske-Tromsø. Regjeringens kraftige satsing på jernbane i ny Nasjonal transportplan legger til rette for at enda flere skal velge å reise med toget i Nord-Norge, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

I Nasjonal transportplan legges det opp til å gjøre jernbanen mer attraktiv for å få flere reisende og for å øke godstransporten. Bedre punktlighet og regularitet i togtrafikken er blant de viktigste konkurransefaktorene som må på plass. Nordlandsbanen og Ofotbanen blir blant de to første banene som får det nye signal- og sikringssystemet ERTMS. Det skal investeres flere milliarder kroner de neste årene, slik at et nytt anlegg kan settes i drift i 2022/23. ERTMS skal sørge for en sikrere og mer effektiv avvikling av togtrafikken.

Satsing på vedlikehold og fornyelse

Satsing på vedlikehold og fornyelse av dagens infrastruktur er helt avgjørende for å oppnå en driftsstabil jernbane. Passasjerenes tillit til toget er avhengig av at togene kommer og går når de skal.

Over lang tid har vedlikeholdsetterslepet økt på norsk infrastruktur. Først de siste årene har forfallet blitt redusert, og den positive utviklingen skal videreføres. I den tolvårige planperioden legges det opp til å redusere vedlikeholdsetterslepet på det norske jernbanenettet med en tredel sammenliknet med dagens nivå. Dette betyr at driftsstabiliteten i infrastrukturen på Nordlandsbanen og Ofotbanen også skal bli bedre, i form av høyere punktlighet og regularitet.

Nye krysningsspor skal gi bedre kapasitet

Kapasiteten på deler av Nordlandsbanen er nesten sprengt. I løpet av planperioden legges det derfor opp til å bygge nye eller forlenge eksisterende krysningsspor.  Krysningssporene skal i første rekke bidra til å øke kapasiteten for framføring av gods, men kan i tillegg gi positive effekter for persontogtilbudet. Disse sporene kan gi mulighet for å forbedre togtilbudet eller gjøre det enklere å få togene i rute igjen etter driftsforstyrrelser.

Nye vurderinger av nye jernbanestrekninger

Ofotbanen er en viktig transportåre. For å øke kapasiteten på Ofotbanen har muligheten for bygging av dobbeltspor på norsk side blitt utredet. Kapasitetsutfordringene er imidlertid størst på svensk side, men der er det foreløpig ikke prioritert noen tiltak. Ensidig tiltak på norsk side vil ikke gi særlig nytteverdi. Regjeringen følger nøye med på utviklingen i Sverige. Gjennom Jernbanedirektoratets tette samarbeid med svenske Trafikverket om utvikling av banen, vil det tas initiativ til en konsekvensutredning av strekningen på norsk side.

Det foreligger flere initiativ til nye jernbanestrekninger i nord, noen som utvidelser av det nasjonale jernbanenettet, andre som del av nye grensekryssende forbindelser. I planperioden vil regjeringen prioritere forbedringer av det eksisterende jernbanenettet i Nord-Norge. Dersom finske statlige myndigheter tar initiativ til å utrede en jernbaneforbindelse mellom Finland og Kirkenes, er norske myndigheter positive til å bidra i et slikt arbeid. 

Jernbaneverket utarbeidet i 2011 en rapport om den foreslåtte Nord-Norgebanen på strekningen Fauske-Tromsø. Utbyggingen ble da grovt anslått til å koste 40-60 milliarder kroner. Uten å ha gjennomført en egen samfunnsøkonomisk analyse, ble det i rapporten pekt på at den samfunnsøkonomiske nytten trolig ville være negativ. Samferdselsdepartementet vil be Jernbanedirektoratet om å utarbeide et oppdatert kostnadsanslag for Nord-Norgebanen, i tillegg til en samfunnsøkonomisk analyse for en slik utbygging.