Etikk i fiskerinæringen

Nordland fylkes fiskarlag

                                                                                         Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen, 

Tusen takk for invitasjonen hit i dag. Dagens tema "Etikk i fiskerinæringen" er et meget viktig tema, og jeg er veldig glad for at jeg får snakke om dette.

Hvordan kan vi utøve gode etiske vurderinger i fiskerinæringen? Svaret må være å forvalte fiskeriene på en fremtidsrettet måte.

Fiskeriforvaltningens overordnede målsetting er å legge til rette for en forsvarlig fiskeripolitikk med langsiktighet, lønnsomhet og bærekraftig/fremtidsrettet høsting av levende marine ressurser som grunnleggende fundament. Ressurskontroll er en av grunnpilarene for å kunne oppnå denne målsettingen. 

Jeg vil slå fast først som sist at all høsting av marine ressurser skal være bærekraftig/fremtidsrettet.

Dette er ressurser som tilhører fellesskapet. Derfor påligger det de som har rett til å utnytte disse ressursene, et særlig stort ansvar for å holde seg til det regelverket som gjelder.

Ressurskontrollen retter seg mot hele verdikjeden, og primæroppgaven er å overvåke, beregne, kontrollere og gi informasjon om hvor mye fisk vi faktisk tar ut av havet. Dette gjelder også for bestander hvor vi deler forvaltningsansvaret med andre kyststater.

En sentral målsetting er å sørge for optimal etterlevelse av de gjeldende reguleringer av fisket.

For når vi kun fisker så mye som naturen tillater vil også generasjonene som kommer etter oss kunne nyte godt av dette evig fornybare matfatet, som havet jo er.

                                                        ***

Nofima publiserte en spørreundersøkelse rettet mot fiskebåtredere, fiskere og fiskekjøpere for noen år tilbake. Rapporten viste blant annet at om lag 40 % av fiskerne svarte at de selv jukser, og at 40 % av de spurte hevdet at juks, eller fiskerikriminalitet, er akseptert blant næringsaktørene!

Det er veldig skuffende at rapporten fant såpass stor aksept for at det begås regelbrudd. Jeg vil her understreke at hvis "jukset" innebærer at norsk fiskerilovgivning brytes så er det ikke bare juks. Det er kriminelle handlinger, og noe vi tar på største alvor. 

Underrapportering av fisket er miljøkriminalitet. Et skjult ressursuttak i dag kan gi reduserte kvoter i fremtiden. Et ukontrollert skjult uttak over tid vil kunne føre til at ressursuttaket ikke er bærekraftig/fremtidsrettet.

Vi skal også være oppmerksom på at svart omsetning av fisk ofte samtidig innebærer andre former for regelbrudd, som unndragelse av skatter og avgifter. I så fall unndrar man seg også bidrag til fellesgodene i samfunnet.

Jeg vil også påpeke at det er konkurransevridende dersom noen ikke følger spillereglene. De får da en uberettiget fordel i forhold til sine kollegaer, og det påvirker prisene negativt dersom det er snakk om større kvanta.  

Det har i det siste vært påstått at det eksporteres så mye som 50.000 tonn mer torsk ut av landet enn hva Fiskeridirektoratet legger til grunn i sine beregninger, og at direktoratet legger feil tallmateriale til grunn. Påstanden er basert på at tall fra utenriksstatistikken fra SSB kan brukes direkte inn i ressursregnskapet. Statistisk sentralbyrå bruker tall som innrapporteres fra tolletaten i sin utenriksstatistikk. Dette er tall på fisk som er foredlet på ulike måter, for eksempel tørket eller saltet. Det å regne seg tilbake til rundvekten av fisken på det tidspunktet den deklareres hos tollmyndighetene etter at den er foredlet ulikt, er veldig vanskelig.

Det kan være at det foregår ulovlige landinger, men eksporttallene kan etter vår mening ikke brukes til å gi et riktig bilde av omfanget. Og, metoden og beregningen som er utført kan våre fagfolk i Fiskeridirektoratet ikke stille seg bak. 

Selv om innrapportering fra SSB forbedres så vil det mest korrekte ressursregnskapet foreligge nærmest kaia – ved overgangen fra fisker til kjøper.

Vi kan ikke utelukke at det foregår ulovligheter i norske fiskerier, og vi jobber kontinuerlig for å få gode kontrollrutiner for å forebygge eventuelle ulovligheter.

Feilført kvantum betyr feil i kvoteregnskapet og feil i kvotefastsettelsen. I neste omgang går dette ut over de lovlydige i næringen ved at de risikerer å få reduserte kvoter. I tillegg til at de som er lovlydige taper i konkurransen med de som ikke er det, får hele næringen svekket omdømme ute i markedene.

Som en stor havnasjon er det viktig at vi alltid jobber målrettet slik at vi opprettholder vårt renomme. Dette er en viktig del av den fortellingen som selger fisken vår i utlandet.

I dag kontrolleres ca. 2 prosent av landingene i Norge, og det stilles stadig spørsmål om det er godt nok. Det kan likevel ikke være slik at det er ”greit” å bryte reglene dersom det ikke er en kontrollør til stede.

Det er over 200 000 landinger årlig i Norge. Det sier seg selv at vi ikke kan kontrollere alle. Det ville være feil bruk av samfunnets ressurser.

I tillegg gjennomfører tilsynsmyndighetene også andre typer kontroller enn de rent fysiske og det er etablert samarbeid kontrolletatene imellom.

De største salgslagene gjennomfører dessuten fysisk kontroll i tillegg til de som utføres av direktorat og kystvakt, og de har en stor kompetanse og mye statistikk på sine områder.

I tillegg samarbeides det blant annet med toll, skatt, politi og påtalemyndighet. Det foregår med andre ord mye godt kontrollarbeid som ikke nødvendigvis vises igjen i felten.

Alle har interesse av at næringen driver innenfor tydelige etiske rammer. Derfor er det viktig med god samhandling mellom aktørene i næringen

Men jeg vil her understreke at det først og fremst er den enkelte og næringen selv som har ansvaret for at regelverket overholdes. Og det handler om holdninger hos både fiskerne og kjøperne.

Det legges derfor ned en betydelig innsats i holdningsskapende arbeid og forebygging.

                                                        ***

Departementet har tidligere signalisert hvilke tiltak vi vil konsentrere oss om i det videre arbeidet mot fiskerikriminalitet, og kan konstatere at vi har levert på flere områder. Etter et møte med næringen i 2014 var det stor enighet om at ett av de viktigste forebyggende tiltakene var å få revidert landingsforskriften. Dette har regjeringen nå gjort.

Den nye landings- og sluttseddelforskriften er nå ferdigstilt og implementert. Det er også den nye, elektroniske forhåndsinnmeldingen for de minste fartøyene.

Målet med å få en ny forskrift var å bidra til å sikre mer korrekt registrering av høstet kvantum. I tillegg ønsket myndighetene å få flere kontrollpunkter lenger ut i verdikjeden for å få et mer helhetlig og korrekt bilde av ressursuttaket.

Korrekte tall over ressursuttaket vil til syvende og sist komme alle i næringen til gode – og dette vil den nye landingsforskriften bidra til.

For å sikre en god implementering av den nye forskriften er det publisert veiledere for å bistå næringen. Hensikten med veilederne er å beskrive nærmere hvilke forventninger tilsyns- og kontrollmyndighetene har til næringen.

Mer utstrakt grad av kontroll påfører industrien noen ulemper, og det gleder meg derfor at industrien har bidratt i utformingen av de ulike veilederne. Et slikt samarbeid er viktig for å finne praktiske løsninger innenfor regelverkets rammer, noe jeg er trygg på at vi får til.

Tilbakemeldinger jeg har fått sier den nye landings- og sluttseddelforskriften har hatt liten påvirkning på fiskernes hverdag, men at ulike deler av landindustrien har ulike utfordringer etter at de nye kravene kom. Det vil si at det finnes løsninger for de fleste, men at de enkelte mottak må legge om på ulike områder.

I likhet med næringen er vi opptatt av likebehandling. Departementet har derfor fått forsikringer om at Fiskeridirektoratet nå arbeider aktivt for å samkjøre regionene i sin tilnærming ved kontroll. Samtidig er det slik at ingen mottak er like, og derfor må tilsynsmyndighetene gå i dialog med det enkelte mottak.

Et annet tiltak fra regjeringa er innmeldingsordningen for fartøy under 15 meter, som trådte i kraft 1. februar 2015. Til nå er det registrert 1137 fartøy og 1276 brukere av den såkalte kystfiskeappen. 

Innmeldingsordningen vil styrke kontrollen og legge begrensninger på muligheten for å omgå regelverket både for fisker og for kjøper.

Forhåndsinnmeldingen vil gi en preventiv effekt. Det er helt åpenbart at dersom alle må melde fra om hva de har om bord før de kommer til kai, så bør det også være korrekt.

Forhåndsinnmeldingen erstatter kravet om å føre forenklet fangstdagbok for flere fartøyer, noe som er en forenkling for denne gruppen.

Det som helt klart er en fordel er at applikasjonen registrerer sendetidspunkt. Selv om fisker er uten nett når meldingen sendes, registreres det at det har vært forsøkt. Slik kan fiskerne på en helt ny måte dokumentere at meldingene er forsøkt sendt, og det vil etter mitt skjønn bidra til å styrke fiskernes rettssikkerhet.

I tillegg til forenklet rapportering kan en applikasjon brukes til ulike former for posisjonsrapportering. Spesielt i forbindelse med nød -rapportering ser jeg for meg at denne muligheten vil være nyttig i fremtiden.

Jeg har stor forståelse for at det kan være svært krevende å estimere mengde fangst under alle slags ulike værforhold. Jeg tror derfor det kan være klokt å ta en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke låse seg til en fast prosentsats for om tilsynsmyndighetene skal reagere eller ikke.

Kravet er at det skal være gode rutiner om bord for å estimere fangst på best mulig måte, og etter skipperens beste skjønn. Så lenge dette kravet blir etterfulgt mener jeg at regelverket er til å leve med. 

Jeg har merket meg at det var mange og ulike meninger om applikasjonsløsningen før den ble tatt i bruk. Nå når vi har fått litt erfaringer, viser det seg at den elektroniske løsningen slett ikke har vært så ille som mange fryktet. En del fiskere har endatil gått ut og sagt at denne løsningen er bedre enn før. 

Nå er også løsningen klar til bruk på nettbrett, noe som vil forenkle hverdagen for mange med "fiskernever".

                                                        ***

 

I tillegg til god rapportering fra fiskerne er det også viktig å ha et godt samarbeid på tvers av ulike etater.

Regjeringen har derfor styrket Fiskeriforvaltningens analysenettverk som er et tverretatlig nettverk av fagpersoner fra Fiskeridirektoratet, Politidirektoratet, Kystvakten, Kystverket, Tolletaten, Arbeidstilsynet og Skattedirektoratet.

Nettverket skal fokusere på nasjonale utfordringer, og bidra til en mer effektiv bekjempelse av fiskerikriminalitet. Det er viktig at informasjon blir utvekslet mellom de ulike kontrolletatene. Dette kan omhandle alt fra sosial dumping og skatteunndragelser i fiskerinæringen til ulovlig kapitalflyt som stammer fra omsetning av urapportert eller ulovlig fanget fisk.

Det har kostet både næring og forvaltning store ressurser å bygge opp det gode omdømmet norsk sjømat har ute i verden – og vi må alle bidra til at dette omdømmet ikke blir skadelidende.

Internasjonal fiskerikriminalitet går ut over både miljø og samfunn, og økt internasjonalt samarbeid er nødvendig for å få bukt med kriminaliteten i denne globale næringen. Internasjonal fiskerikriminalitet inkluderer et bredt spekter av kriminalitetsformer, fra skatteunndragelser til tvangsarbeid, som må bekjempes med strafferettslige virkemidler.

Norge har etablert seg i en ledende rolle for å fremme bekjempelsen av fiskerikriminalitet i flere internasjonale organisasjoner som INTERPOL, der Norge leder arbeidsgruppen mot fiskerikriminalitet, FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), ILO og OECD, inkludert etableringen av Nordatlantisk fiskerietterretning.

Arbeidet med fiskerikriminalitet kommer i tillegg til det forvaltningsbaserte arbeidet mot UUU-fiske i FAO. FAO har imidlertid ikke et kriminalitetsmandat og det er derfor så viktig å få aktivisert de internasjonale organisasjonene som har mandat til å jobbe med kriminalitet, slik som INTERPOL, UNODC, ILO og OECD. 

Det er viktig at de to sporene ikke utvikles i forskjellige retninger og det er derfor behov for en koordinering på policy nivå. OECD har påtatt seg denne rollen og skal arrangere et møte hvor alle organisasjonene skal møtes høsten 2016 for å avklare roller og mandater.

                                                        ***

Kjære alle sammen,

Havet er en kilde til evig fornybare ressurser. Men kun om vi forvalter de riktig.

Derfor påhviler det et ekstra ansvar for at fiskeriforvaltningen går riktig for seg. Det er derfor alles plikt å påse at dette blir fulgt og til å samarbeide om å få dette til.

De fleste aktørene i norsk fiskerinæring driver lovlydig. Men dessverre er det noen få som ødelegger for de mange. Ingen er tjent med kriminell virksomhet. Den rammer alle og det må ta slutt.

Jeg vil derfor oppfordre den enkelte til å si fra til politi, direktorat og også sine kolleger når situasjoner hvor det er snakk om ulovligheter oppstår.

Vi har nemlig ALLE et ansvar for fellesskapets ressurser!

Takk for oppmerksomheten.