Etterprøving av tiltaksordningen mot rovviltangrep

Rapporten fra prosjektet viser at det var disse fire tapsforebyggende tiltakene som utløste mest midler til sauenæringa i perioden 2013-2019:

1. Tidlig sanking av dyr fra utmarksbeite om høsten,
2. Beiting på inngjerdet areal gjennom hele beitesesongen,
3. Utvidet tilsyn av beitedyr og
4. Bruk av elektronisk overvåkingsutstyr for beitedyr.

40 prosent av sauene som ble erstattet som tapt til rovvilt, tatt av jerv

Sauer på utmarksbeite i randsonen utenfor rovviltprioriterte områder er spesielt utsatte for tap til rovdyr. I 2020 ble over 40 prosent av sauene som ble erstattet som tapt til rovvilt, tatt av jerv.

I ulve- og bjørnesona i Hedmark, er det mest vanlig med tiltak som skiller sau og rovdyr fysisk fra hverandre, som for eksempel inngjerdet beite også i utmarka. Men selv med gode fysisk avgrensede tiltak og økonomisk støtte, kan utfordringene bli for store. I områder med mye bjørn og ulv er saueholdet langt på vei avviklet eller dyra er flyttet til andre beiteområder med færre rovdyr, heter det i rapporten.

6.000 rein erstattet som tapt til kongeørn

I 2019 ble ca 6.000 rein erstattet som tapt til kongeørn. De aller fleste av disse var kalver. Det har vist seg vanskelig å finne gode tapsforebyggende tiltak mot angrep fra kongeørn, skriver forskerne i rapporten.  

Aksept for den todelte målsettingen

Hensikten med konfliktdempende tiltak er å begrense ulemper som rovvilt kan forårsake for lokalsamfunn og andre. Det viktig å få økt aksept for den todelte målsettingen om å sikre levedyktige rovviltbestander, samtidig som man ivaretar næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser, heter det i rapporten.

• Les hele sak hos NIBIO - Forskere har evaluert tiltaksordningen mot rovviltangrep

Forstørr bilde