EU-ambassadøren om 2016: «Et krevende år»

Det nærmer seg slutten på 2016, og EU-ambassadør Oda Helen Sletnes oppsummerer det europapolitiske året. Samtidig røper hun hva hun ser mest fram til i det nye.

Norges ambassadør til EU, Oda Helen Sletnes, tror forhandlingene om Energiunionen og klimasamarbeidet vil stå høyt på dagsordenen i det kommende året. Foto: Simon Johannsson

Det europapolitiske året 2016 er snart over, hvordan vil du oppsummere det?

– Det har vært et krevende år med dramatiske utfordringer både innad i EU og i Europas nærområder. Flyktningsituasjonen, terroranslagene, innenrikspolitiske spenninger og ustabilitet utenfor Europa setter sitt preg på arbeidet med ytre og indre sikkerhet, migrasjon og utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det har allikevel vært god fremdrift blant annet i arbeidet med Energiunionen, klimamålene og det digitale markedet.   

Hva har du som ambassadør brukt mest tid på i 2016?

– Som EU-ambassadør vil arbeidet med å videreutvikle samarbeidet med EU innenfor rammen av EØS og Schengen alltid ha prioritet. Jeg bruker mye tid på å forberede og følge vanskelige saker som står på dagsordenen i de regelmessige møtene vi har på ambassadørnivå i EU og EØS. Arktis-politikken er selvfølgelig en viktig sak for Norge siden Kommisjonen og EUs utenrikstjeneste la frem en felles melding i mai i år. Jeg har denne høsten prioritert å følge opp Arktis-spørsmålene i Europaparlamentet. EU la i juni frem en ny global utenrikspolitisk strategi, og vi har arrangert debatt om disse spørsmålene i Norges Hus sammen med tenketankene Carnegie og EPC.  Vi hadde fullt hus da utenriksminister Børge Brende var her for å drøfte aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer i april  og også deltok sammen med representanter for EU i en diskusjon om arbeidet med Utenriksdepartements Veivalg-melding i høst.

Hva tror du blir de viktigste EU-sakene for Norge i 2017?

– De videre forhandlingene om Energiunionen og klimasamarbeidet vil helt sikkert stå høyt på dagsordenen for oss i Brussel. Migrasjon har vært en viktig tema siden sommeren 2015, og for neste år vil vi også følge opp den videre utviklingen av EUs samarbeid med opprinnelses- og transittlandene. Forskning og innovasjon kommer på bordet når EU skal i gang med diskusjoner om neste rammeprogram. Når Storbritannia, mest sannsynlig i mars neste år, formelt underretter EU at de vil trekke seg fra EU-samarbeidet, vil vi selvsagt følge nøye utviklingen i brexit-forhandlingene mellom EU og Storbritannia.

Hva er det spørsmålet du oftest får som Norges ambassadør til EU?

– Etter den britiske folkeavstemningen har det ikke overraskende kommet mange spørsmål om EØS-samarbeidet. Det har vært en god anledning til å forklare hvordan avtalen faktisk fungerer og hvordan Norge samarbeider tett med EU også på mange andre områder. Jeg synes det er interessant at EU nå fremhever EØS-avtalen som en modell for samarbeid med et ikke-medlemsland.

Hva er det knyttet mest spenning til i det kommende året?

– Det knytter seg stor spenning til kommende valg i sentrale medlemsland som Nederland, Frankrike og Tyskland og i hvilken grad disse vil påvirke den europapolitiske kursen. Det har vært mange overraskelser i 2016, så det er vanskelig å si noe om i hvilken retning det vil gå.

I Brussel forbereder man forhandlingene med Storbritannia, og det er selvsagt stor spenning rundt hvordan Storbritannia ser for seg fremtidig samarbeid med EU. Det vil vi ikke få vite før en gang på våren neste år.

Hva ser du mest fram til i 2017?

– Jeg synes det er spennende og viktig å bidra til å utvikle samarbeidet mellom Norge og EU, og bidra til løsninger på felles utfordringer, som for eksempel på områder som energi og klima.

Fem kjappe og en nøtt:

  1. Ribbe eller pinnekjøtt?
    – Pinnekjøtt!
  2. Jul i Norge eller utlandet?
    – I Norge med familien.
  3. Alene hjemme eller Reisen til julestjernen?
    – Reisen til julestjernen.
  4. Harde eller myke pakker?
    – Myke.
  5. Norsk eller belgisk sjokolade?
    – Belgisk.
  6. Hvis du fikk tre nøtter som Askepott – hva ville du ønsket deg?
    – 1) Bedre byluft, 2) Mindre biltrafikk, 3) Mer solskinn i Brussel