EU-borgere blir stadig tyngre

Vektøkningen i befolkningen gjelder alle EU-land. Allikevel er det store forskjeller i EU i helse og levealder. En kvinne i Frankrike blir i gjennomsnitt 84,4 år, mens menn i Litauen i gjennomsnitt blir 65. Les om sosial ulikhet i helse, Europakommisjonens initiativ for sunn og aktiv aldring og EU-tiltak for å beskytte befolkningen mot helsetrusler i rapporten fra helse- og mattrygghetsråd Heidi Langaas.

Nytt om helsepolitiske saker
Sosial ulikhet i helse
Ifølge ”Health at a Glance: Europe 2010” (OECD og Europakommisjonen) har folkehelsen bedret seg dramatisk i Europa de siste tiårene. Dette har sammenheng med den generelle økonomiske og sosiale utvikling, der bedre levestandard, utdanning og tilgang til gode helsetjenester er viktige faktorer. Men de store gapene i viktige helseindikatorer består, deriblant forskjellen i forventet levealder ved fødsel. For kvinner varierer gjennomsnittlig, forventet levealder fra 84,4 år i Frankrike til 76,2 i Romania.  For menn er variasjonen fra 78,8 år i Sverige til 65,1 år i Litauen. Mellom en mann i Litauen og en kvinne i Frankrike er forskjellen i forventet levealder 20 år.

På én indeks utvikler tilsynelatende alle seg likt i Europa – alle blir tyngre, og det skjer stadig raskere. Mer enn halve den voksne befolkningen i EU er nå overvektig. I snitt lider 15,5 prosent av den voksne befolkningen i Europa av helseskadelig fedme.  Også her er det store variasjoner – fra mindre enn 10 prosent i Romania, Sveits og Italia, til over 20 prosent i Storbritania, Irland, Malta og Island.  Forekomsten av overvekt er blitt mer enn doblet de siste 20 år. Fedmerelaterte kostnader er beregnet å utgjøre 7 prosent av de totale helseutgiftene i EU.

På kvinnedagen 8. mars vedtok Europaparlamentet en resolusjon om sosiale ulikheter i helse. I resolusjonen framhever parlamentarikerne at det må settes inn mer virksomme tiltak i kampen mot sosioøkonomiske faktorer som skaper og vedlikeholder ulikhet i helse.  Forebyggende og behandlende tiltak mot fedme og røyking framheves som avgjørende.

I resolusjonen ber Parlamentet også medlemsstatene og EU om å gjøre tiltak for å fjerne diskriminering av kvinner når det gjelder tilgang til assistert befruktning.  Adgangen til å få slik helsehjelp skal etter Parlamentets mening ikke være avhengig av sivil status, seksuell orientering, etnisk eller kulturell bakgrunn.  I samme ånd oppfordrer EUs parlamentarikere landene til å garantere kvinner lett tilgang til prevensjon og retten til trygg abort.

Enkelte representanter stemte mot og sa slike oppfordringer strider mot prinsippet om subsidiaritet.

Nytt direktiv om pasientrettigheter
Pasientrettighetsdirektivet er vedtatt. I Rådsmøte 28. februar 2011 ble det gitt endelig tilslutning også fra Rådet til et kompromiss forhandlet fram av Rådet, Europaparlamentet og Kommisjonen – på tampen av en prosess som startet i 2008 med Kommisjonens første forslag til direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester i Europa.

Direktivet skal gi klarhet i hvilke rettigheter pasienter har når de velger å søke helsetjenester i et annet medlemsland, og supplerer de reglene som lenge har vært på plass gjennom trygdeforordningen. Direktivet imøtekommer Rådets ønske om å samsvare med EU-retten slik den allerede er satt gjennom flere dommer i EU-domstolen. Direktivet sies også fullt ut å respektere medlemslandenes rett til å organisere helsetjenesten slik de vil i eget land.

Pasientrettighetsdirektivet inneholder kort sagt:

  • Pasienter kan velge å motta helsetjenester i et annet medlemsland og få refundert et beløp inntil det tjenesten ville kostet om den var utført i pasientens hjemland – forutsatt at tjenesten inngår i helsetjenestetilbudet i pasientens eget land
  • Medlemsland kan velge å betale for helsetjenesten direkte til tjenesteutøveren i utlandet, istedenfor at pasienten selv legger ut og får refusjon
  • Medlemsland kan innføre et system med forhåndsgodkjenning for typer helsetjenester som er underlagt planleggingskrav i eget land. Dette gjelder sykehusbehandling (definert som behandling som medfører minst en overnatting i sykehus), høyt spesialisert og kostbar behandling, behandling som utgjør spesiell risiko for pasienten eller befolkningen og helsetjenester utført av personell som ikke holder tilstrekkelig kvalitet på behandlingen
  • Medlemsland skal opprette kontaktpunkter som skal gi pasientene informasjon om deres rettigheter og hvilke praktiske arrangementer som gjelder når en ønsker å søke grensekryssende helsetjenester. Kontaktpunktene skal formidle informasjon om helsetjenesteutøvere i landet, om kvalitet og trygghet på tjenestene, og om hvilke sykehus som har god tilgjengelighet for funksjonshemmede
  • Samarbeidet mellom medlemslandene om helsetjenester vil bli styrket. Det skal settes opp nettverk med støtte fra Kommisjonen som skal samarbeide på frivillig basis bl.a. om videre utvikling av eHelsetjenester og diagnostikk og behandling av sjeldne sykdommer

Direktivet vil bli publisert i EU Public Journal med det første og vil gjelde fra det tidspunktet det er publisert. EU-landene vil få 20 måneder på seg til å få på plass de lover, regler og praktiske arrangementer som kreves.  Direktivet skal dermed være fullt ut implementert i alle medlemsland en gang i første halvdel av 2013.

Kommisjonen lanserer ”Innovation Union” og innovasjonspartnerskap for sunn og aktiv aldring
Innovasjonsmeldingen (KOM(2010) 546 final) ble lansert i fjor høst. Innovasjon er et av de såkalte flaggskipinitiativ under Europa 2020-strategien. Formålet er å styrke innovasjon i Europa som middel til å skape ny vekst og øke Europas konkurranseposisjon i verden. Partnerskapssamarbeid introduseres som et sentralt virkemiddel som skal bidra til å koordinere eksisterende tiltak. Innovasjonspartnerskapet Aktiv og Sunn Aldring er valgt som pilot for en rekke lignende partnerskap som skal lanseres i løpet av året.

Innovasjonspartnerskapet ”Aktiv og Sunn Aldring” skal bidra til øke gjennomsnittlig antall leveår med god helse med to år i Europa.  Målet er å bidra til at eldre har god helse, aktive og selvstendige liv lengst mulig. Innovative løsninger trengs for å gi en sterkere rolle til de eldre selv i å forebygge og mestre liv og helse. Fokus skal ikke bare være på utvikling av nye medisiner og nye behandlingsmetoder for aldersrelaterte sykdommer, men først og fremst på hvordan holde eldre friske og selvhjulpne. Innovasjonspartnerskapet skal fremme ulike typer aldersrelevante hjelpemidler, tjenester og aktiviteter som bidrar til dette. Gjennom å matche ulike aktører som etterspør, skaper og implementerer nye løsninger på aldersutfordringen tenker en seg å bidra til å redusere den framtidige omsorgsbyrden i samfunnet, skape nye forretningsmuligheter, konkurransedyktige produkter og nye arbeidsplasser.

EUs håndtering av pandemier og styrking av framtidige felleseuropeiske tiltak for å beskytte befolkningen mot helsetrusler
Som oppfølging av rådskonklusjoner vedtatt i september 2010 diskuterte helseministrene i rådsmøte 7.desember 2010 hvordan medlemslandene og EU hadde håndtert pandemien A/H1N1. Kommisjonen hadde på rådets anmodning gjennomført en undersøkelse av medlemslandenes praksis som dannet grunnlag for diskusjonen. Mange ministere var opptatt av svakhetene som hadde vist seg ved gjennomføringen av individuelle anbud på vaksiner og antiviralia. Prisen ble høy, og kjøpekraften og tilgangen på produkter ble varierende mellom medlemslandene. Et stort flertall var enig om at det må utarbeides rammeverk for felles anbud og innkjøp for de landene som ønsker det i en framtidig situasjon. I samarbeid med medlemsstatene arbeider Kommisjonen nå med et slikt opplegg som skal forelegges Rådet.

Europaparlamentet vedtok 8.mars en resolusjon der de oppfordrer medlemsstatene til å være mer åpne i håndteringen av framtidige influensaepidemier, sikre uavhengige analyser av smittesituasjon og vaksiner og bedre samarbeidet mellom landene i Europa. Flere parlamentarikere uttalte at alvorligheten av influensa H1N1 ble sterkt overdrevet, siden det per april 2010 var 2900 dødsfall etter H1N1 influensa i Europa mens det hvert år dør 40 000 europeere av den vanlige sesongmessige influensaen. De samfunnsmessige kostnadene ble ute av proporsjon, ikke minst som følge av vaksinasjonsprogrammene som ble gjennomført, hevdes det fra Parlamentet.

Parlamentet ber WHO revidere definisjonen av pandemi, slik at den tar hensyn til ikke bare den geografiske spredningen av smitte men også sykdommens alvorlighetsgrad.  De foreslår at mandatet for EUs komité for folkehelse (Public Health Committee) blir styrket. Parlamentet støtter Kommisjonen mht å revidere og styrke mandatet til Health Security Committee.  De understreker også at EUs byrå for sykdomsforebygging og –overvåking (ECDC) må operere uavhengig.

I sin uttalelse støtter Europaparlamentet det arbeidet som pågår i Kommisjonen med å utvikle et konsept for felles anbud på vaksiner og antiviralia for de landene som ønsker det i Europa.

Sjeldne sykdommer
I forbindelse med verdensdagen for sjeldne sykdommer i februar publiserte Eurobarometer en undersøkelse om holdninger til sjeldne sykdommer i Europa. Opp mot 36 millioner europeere kan lide av en sjelden sykdom og trenge diagnostikk og behandling. 95 prosent av alle spurte mente det bør være mer samarbeid mellom landene om sjeldne sykdommer, og at mennesker med sjeldne sykdommer burde ha rett til gratis, riktig behandling i en annen medlemsstat om de ønsker det. En av tre vet at en sjelden sykdom er noe som rammer svært få mennesker, og at den ofte krever svært spesiell behandling. Samtidig er det én av fem som kjenner noen som har en sjelden sykdom.

Konsultasjon om helsetrusler i Europa
Den 4. mars 2011 åpnet Kommisjonen en høring for å få synspunkter på tiltak EU burde iverksette som vil beskytte innbyggerne mer effektivt mot alvorlige grensekryssende helsetrusler.  Det store spørsmålet i høringen er hvordan en kan styrke responsen på smittsomme sykdommer og andre helsetrusler av kjemisk, biologisk, radiologisk og miljømessig art. Høringen omfatter spørsmål rundt beredskap, risikovurderinger, håndtering av helsetrusler og hvordan bedre kommunisere med innbyggerne og fagmiljøer.  Alle er velkomne til å sende svar i denne EU-høringen. Fristen for innspill er satt til 29. april.

Helsepersonell – ”bærekraftig arbeidsstyrke i helsesektoren”
Ungarn fortsetter under sitt formannskap å fokusere på utfordringene knyttet til helsepersonell i Europa som en fanesak på helseområdet. Knappheten på helsepersonell i mange land anses å være en kilde til potensielt økende helseforskjeller i Europa.  Antallet leger pr innbygger varierer sterkt og er lavest i Romania og Polen. I tillegg er balansen i ferd med å forrykkes negativt mellom allmennleger og legespesialister, da antallet spesialister øker mye raskere enn allmennleger i nesten alle europeiske land. Knappheten på sykepleiere er også en stor bekymring i mange medlemsland.

Temaet vil være gjenstand for diskusjon under det uformelle helseministermøtet i Budapest 4.- 5. april. Temaer som er lansert til debatt er etterspørsel og tilgang, kvalitet og utdanning, fri bevegelse og tiltak for å beholde viktig personell i de landene som opplever stor utflytting av helsepersonell.

Legemiddelpakken
I 2008 la Kommisjonen fram tre sett med lovforslag som skulle bedre trygghet, innovasjon og likeverdig tilgang til legemidler i EU. To av delene i legemiddelpakken er nå vedtatt.

Nye bestemmelser om legemiddelovervåking (Reg (EC)1235 og Directive  2010/84/EC)
Nye regler om legemiddelovervåking ble publisert i EU Official Journal 31. desember 2010 og trådte i kraft 20. januar 2011. Endringene skal være implementert i medlemslandene innen juli 2012.  De nye reglene om legemiddelovervåking innebærer at en styrker og effektiviserer innsamlingen og evalueringen av data om hvor trygge ulike legemidler er i bruk. Gjennom nye og styrkede prosedyrer skal en gjøre bedre evalueringer og kunne ta nødvendige tiltak for å redusere risiko og øke den ønskede virkningen ved bruken av legemidler.  Hovedpunktene i de nye reglene er at alle pasienter i EU skal få adgang til å rapportere bivirkninger direkte til nasjonale, kompetente helsemyndigheter. EUs database EudraVigilance skal styrkes. Alle medlemsland må opprette webportaler med legemiddelinformasjon beregnet for pasienter. Det skal også opprettes en egen EU webportal om legemidler.

Nye bestemmelser om tiltak for å forhindre forfalskede legemidler i distribusjonskjeden (endring av Directive 2001/83/EC)
Nye regler om tiltak for å forhindre at legemidler med falsk identitet og opprinnelse kommer ut til forbrukerne ble vedtatt i Europaparlamentet 16. februar 2011. Vedtaket hadde støtte fra Rådet, men er per dags dato ikke stadfestet av Rådet og publisert i EU Official Journal.

Undersøkelser viser at én av fem europeere innrømmer at de har kjøpt reseptbelagte legemidler uten resept – det vil si at 77 millioner mennesker i Europa utsetter seg for stor helserisiko. De nye reglene styrker kontrollmekanismene med godkjente legemidler. Kommisjonen gis hjemmel til å innføre obligatoriske krav til identifikasjon av godkjente legemidler. Legemiddelindustrien tenkes pålagt å trykke et serienummer på alle legemiddelpakninger som kan spores i hele Europa fra produsent til apotek. Legemidler med nye virkestoffer skal merkes med et svart symbol og tekst som opplyser om at de er underlagt særskilt overvåking.

Reglene om tilsyn og inspeksjon med produsenter er skjerpet. Alle produsenter og distributører får plikt til å melde fra ved mistanke om forfalskninger. Reglene skal også søke å få bedre kontroll med omsetningen av legemidler over internett, bl.a. ved at alle lovlige operatører ved online apotek blir utstyrt med et ”autorisasjonsmerke”. I dag kan pasienter lovlig kjøpe reseptbelagte legemidler på nett i seks medlemsland: Danmark, Tyskland, Nederland, Portugal, Sverige og Storbritannia. Når det nye regelverket trer i kraft vil f.eks. apotek som opererer innenfor EUs regelverk få en ”EU-logo” på sine nettsider.

Nye regler om informasjon til pasienter (endringer i Directive 2001/83/EC og Regulation (EC)726/2004)
Europaparlamentet gjorde den 24.11.2010 vedtak om forslag til nytt regelverk om informasjon til pasienter (første lesning). Vedtaket er betydelig endret i forhold til Kommisjonens opprinnelige forslag og framkom etter konsultasjoner med Rådet og Kommisjonen, ettersom Kommisjonens opprinnelige forslag til regelverk ble avvist under henvisning til at legemiddelindustrien ville fått en for sterk rolle når det gjelder pasientinformasjon. Det sies at forslaget har beveget seg konstruktivt i retning av sterkere rettigheter for pasientene/forbrukerne.  Forslaget er nå til drøfting i en arbeidsgruppe under Rådet under ledelse av det ungarske formannskapet.  Saken skal behandles i rådsmøtet for helseministrene 7. juni 2011. Det er for tiden uvisst om det blir enighet mellom Rådet og Parlamentet i løpet av våren, slik at forordningen kan endelig vedtas før sommeren under første lesning.