EU diskuterer den europeiske sosiale modellens framtid

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Globalisering, demografiske endringer og økonomisk krise preger Europas sosialpolitiske dagsorden. Kommissær for arbeid, sosiale spørsmål og inkludering, László Andor, la blant annet vekt på kunnskapsinvestering og innovasjon som en løsning for fremtidens Europa da European Policy Center (EPC)19. mai inviterte til diskusjon om den europeiske sosiale modellens framtid.

Tenketanken European Policy Centers (EPC) rapport ”Enhancing the well-being of Europe’s citizens: hard choises?” er en del av ”Well-being 2030”-prosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom EPC og Europakommisjonen, som har som mål å skape et grunnlag for debatt om den europeiske sosiale modellens framtid. Sosialpolitikken tilhører i hovedsak nasjonalstatenes kompetanse, og ikke EUs, men EU oppmuntrer medlemslandene til å utvikle nasjonale program for å møte dagens utfordringer.

Debatten om velferd (well-being), og den mer generelle debatten om hvilken politikk som kreves for å skape framgang, har klatret oppover på den europeiske dagsordenen. EUs strategier og beslutninger på dette området er drevet av Lisboa-traktatens mål om å maksimere EU-borgernes velferd. EUs arbeid på dette området går utover det tradisjonelle fokuset på bruttonasjonalprodukt til å inkludere flere faktorer som kan måle velferd.     

Rapporten tar utgangspunkt i at sosialpolitikk kan bidra til langsiktig bærekraftig utvikling. For å legge et grunnlag for videre debatt om temaet, diskuterer rapporten hvilke ulike politiske prioriteringer som er best egnet for å skape mest mulig velferd i Europa. Les rapporten her.

Ikke slutten på den europeiske modellen
I panelet, som i tillegg til kommissær for arbeid, sosiale spørsmål og inkludering, László Andor, bestod av representanter fra EPC, Phillips, Social Platform, WZB sosialvitenskapelige forsikringssenter i Berlin, var det bred enighet om at den europeiske sosiale modellen er et vagt begrep på grunn av EU-medlemslandenes svært varierte sosiale systemer. Det ble pekt på at det fra et utenforperspektiv kunne identifiseres typiske trekk for den europeiske sosiale modellen i form av felles verdier og grunnleggende rettigheter, men at variasjonen innad i EU er så stor at det kan være vanskelig å identifisere en slik modell.

Kommissær László Andor begynte sitt innlegg med å peke på at den økonomiske krisen har vært en utfordring, men at den ikke betyr slutten på den europeiske modellen. Globalisering generelt og den demografiske utviklingen er en utfordring, men løsningen for framtidens Europa ligger blant annet i kunnskapsinvestering og innovasjon.

Oppfordrer til å investere i kunnskap og innovasjon
Andor understrekte at dersom man ønsker vekst, må det investeres. De sosiale utgiftene er en del av de lokale investeringene og må ikke ses på som en byrde. 35 prosent av arbeidsplassene i Europa krever kunnskap på høyt nivå og det krever ytterligere investeringer i kunnskap. I dag står fire millioner arbeidsplasser ledig fordi det er mangel på kvalifiserte søkere. 80 millioner europeere har kun basiskunnskap.

Mangel på riktig kunnskap er et hinder for vekst. Utdanningsstandarden i Europa må forbedres for å møte disse utfordringene og det trenges en riktig kunnskaps- og kompetansekombinasjon, men så langt er utdanningssystemene mangelfulle i dette henseende.

Kunnskapsinvestering er også en del av Europa 2020-strategien.

Videre pekte Andor på at innovasjon er helt nødvendig for å møte fremtidens utfordringer. Europa må fokusere på utvikling og alternative løsninger for å bevare og fornye den europeiske sosiale modellen. Nye ideer og strategier for å møte utfordringene trengs mer enn noensinne.

Sosial dialog for å lære av hverandre
I tillegg fremhevet Andor sosial dialog som vitalt for fremtiden. EU er en av de mest utviklede regionene i verden på det sosialpolitiske området og burde ta lærdom av den økonomiske krisen. Et nært samarbeid er nødvendig, både mellom de europeiske institusjonene, EU-medlemmene, foretningsvirksomhet og det sivile samfunn. Sosial dialog bidrar til kunnskapsheving og en oversikt over hvilke systemer og løsninger som kan flyttes over landegrensene.