EU fokuserer på utdanning for å øke sysselsettingen

Rapport fra utdanningsråd Harald E. Nybølet, EU-delegasjonen

Utdanning som et middel for å øke vekst var et av temaene på rådsmøtet for EUs utdanningsministre i februar. Utdanningsråd Harald E. Nybølet rapporterer.

Utdanningskommisær Androulla Vassiliou og Irlands utdanningsminster Ruairi Quinn. (Foto: The Council of the European Union)

De europeiske utdanningsministrene møttes i Brussel 15. februar for en halv dag med rådsmøte etterfulgt av en policy diskusjon om EUs vekst- og sysselsettingsstrategi Europa 2020  og den årlige vekstrapporten for 2013, med fokus på utdanning og kompetanse for arbeid, stabilitet og vekst.

Hovedpunkter fra utdanningsministermøtet:

• Investering i utdanning og opplæring er viktig for å oppnå målene i Europa 2020-strategien
• Utdanningsministrenes erfaringsutveksling og «best practice» nyttig når land-spesifikke anbefalinger formuleres i tilknytning til Det europeiske semester
• Behov for å forbedre kunnskapsbasert politikk for å identifisere fremtidens kompetansebehov (sammen med OECD)
• En mer fremtredende rolle i dag av yrkesrettet utdanning og opplæring i mange land
• Viktig med god dialog og samarbeid mellom offentlige myndigheter og partene i arbeidslivet (inkludert koblinger mellom utdanning og næringsliv) for å tilpasse opplæring til arbeidsmarkedets behov
• Tettere og mer formalisert samarbeid mellom Europakommisjonen og OECD

Ministrene vedtok også rådskonklusjoner om å investere i utdanning og opplæring som et svar på Europakommisjonens meddelelse fra november 2012 om «Rethinking Education» og den årlige vekstrapporten for 2013.

Under «Any other business» informerte det irske EU-formannskapet om status for diskusjonene med Europaparlamentet om Erasmus for Alle-programmet. Diskusjonen om Europa 2020-strategien og den årlige vekstrapporten for 2013 fortsatte under lunsj i nærvær av partene i arbeidslivet. Rådet vedtok også en liste med A-punkter uten diskusjon.

Rådskonklusjoner om å investere i utdanning og opplæring
EUs medlemsland hadde en livlig debatt om utdanningsministrenes rolle i Det europeiske semester. Det europeiske semester skal sikre at medlemslandene tar de nødvendige makroøkonomiske og budsjettmessige strukturelle grep for å oppfylle Europa 2020-strategien.

Diskusjonen blant EUs utdanningsministre gikk spesielt på deres involvering når det gjelder implementeringen og forberedelsene av de såkalte land-spesifikke anbefalinger, hvor enkelte land ønsket en forsiktig tilnærming siden utdanning er et nasjonalt anliggende i medlemslandene, mens andre ønsket en mer ambisiøs rolle hvor utdanningsministrene burde være involvert i både i formuleringen av nye anbefalinger og i revideringen av eksisterende land-spesifikke anbefalinger. Man endte opp med en kompromisstekst foreslått av det irske formannskapet.

Utdanningskommissær Androulla Vassiliou understreket den politiske betydningen av disse konklusjonene og den viktige rollen som utdanningsministre spiller i Det europeiske semester, gjennom å bidra ved å dele erfaringer i gjennomføringen av utdanning og opplæring knyttet til de land-spesifikke anbefalingene.

Kommissæren la også vekt på de positive tilbakemeldingene disse konklusjonene ga i i forbindelse med tilnærmingen foreslått i meddelelsen «Rethinking Education», som må følges opp og gjennomføres med konkrete tiltak på medlemsstat- og EU-nivå. I denne forbindelsen  nevnte kommissæren utarbeidelsen av en «Alliance for Apprenticeships» og det nye initiativet (i samarbeid med EU-kommissær for digital dagsorden Neelie Kroes) på «Opening up Education» for å modernisere utdanning og opplæring blant annet ved bruk av IKT. Dette initiativet ble presentert på den europeiske utdanningsministerkonferansen i Oslo i desember 2012.

Rådskonklusjonene kan leses her.

Policy-debatt om EUs vekststrategi
Høydepunktet på utdanningsministrenes møte i februar var nok policy-debatten om hvilke tiltak medlemslandene tar for å sikre at utdannings- og opplæringssystemene i landene gir innbyggerne en relevant og god kompetanse for sysselsetting. Debatten ble innledet av to eksterne foredragsholdere. Lord David Puttnam, filmprodusent og kansler ved Storbritannias Open University, holdt en presentasjon som fremhevet virkningen av teknologisk innovasjon på våre liv og næringsliv, men som ikke nødvendigvis ble reflektert i skolens klasserom. Lord Puttnam mente det var behov for en «ny pedagogikk».

Andreas Schleicher fra OECD la frem forskningsbasert dokumentasjon fra en rekke land om hvordan utdanningssystemene våre er i stand til å identifisere fremtidens kompetansebehov og hvordan få redusert ubalansen med de kvalifikasjoner forespurt av arbeidsmarkedet.

De viktigste elementene i den livlige debatten som fulgte kan oppsummeres som følger:

• viktig å bruke denne rådsformasjonen for å dele erfaringer og «best practices» i reformen av utdanningssystemer og spesielt for å redusere gapet mellom de ferdigheter og kvalifikasjoner som det er behov for;
• behov for å forbedre kunnskapsbasert politikk for å identifisere de fremtidige kvalifikasjoner som trengs (gjerne i samarbeid med OECD);
• pågående prosesser i flere land for å oppdatere læreplaner og reformer / modernisere formelle faglige kvalifikasjoner;
• viktig med god dialog og samarbeid mellom offentlige myndigheter og partene i arbeidslivet (inkludert koblinger mellom utdanning og næringsliv) for å tilpasse opplæring til arbeidsmarkedets behov;
• en mer fremtredende rolle for yrkesrettet utdanning og opplæring i mange land; det positive bidraget som et dualt utdanningssystem kan gi; fremme av lærlingeplasser (inkludert bruk av sosiale medier for markedsføring) for å tilrettelegge en god overgang fra utdanning til arbeid;
• merverdien av ungdomsgarantiordninger;
• behovet for å investere i lærerutdanning, se på lærer-rollen og utforske nye måter å dele kunnskap, erfaringer og undervisningsmetoder på;
• EU-midler er fortsatt viktige for å støtte opp utdanning og opplæring.

Erasmus for Alle
Det irske formannskapet informerte kort om status for Erasmus for Alle-programmet og at første trilogmøte (mellom Rådet, Europaparlamentet og Europakommisjonen) ville finne sted den 19. februar. Formannskapet understreket at avtalen om EUs langtidsbudsjett for perioden 2014 til 2020, som ble fattet av stats- og regjeringssjefene i Det europeiske råd 7. til 8. februar, ville innebære en reell økning i budsjettet til programmet, og de bekreftet ambisjonen om å konkludere før sommeren. Kommissær Vassiliou understreket at avtalen i Det europeiske råd opprettholder Europakommisjonens ambisjoner om en betydelig økning i bevilgningene til utdanning, opplæring, ungdom og sport.

Kommentar
Det er interessant å se at europeiske utdanningsministre har fått og tar en aktiv rolle i diskusjonen av oppfølgingen til Europa 2020-strategien og Det europeiske semester. Investering i utdanning blir sett på som et viktig element for å komme ut av den økonomiske krisen mange land befinner seg i, og satsing på relevant utdanning for et moderne arbeidsmarked vil kunne avhjelpe arbeidsledighet.

Det er spesielt viktig å gjøre en innsats for ungdom, hvor arbeidsledigheten er over 50 prosent i enkelte medlemsland. Europakommisjonens meddelelse «Rethinking Education» har generelt blitt godt mottatt i landene og behovet for å modernisere utdanning og en sterkere kopling mellom utdanning, opplæring og arbeidsliv er akseptert.

Enkelte påpeker at det er viktig i denne sammenhengen å ikke glemme at vi ikke bare utdanner mennesker for å tilfredsstille behovene i arbeidsmarkedet, men huske på utdanningens større rolle i utviklingen av det «hele menneske» for å bli aktive medborgere med demokratiske verdier.

Det tette og nå mer formaliserte samarbeidet mellom Europakommisjonen og OECD må trekkes frem. Det er et økende behov for OECDs analytiske og forskningsbaserte arbeid også i Europakommisjonens rolle i å støtte opp om medlemslandenes utfordringer. Dette vil vi nok se enda mer av i tiden som kommer.

Når det gjelder Erasmus for Alle, må vi avvente den pågående trilogdiskusjonen. Medlemslandene i Rådet og Europakommisjonen har en forholdsvis lik tilnærming til programmet, men det er også klart at Europaparlamentet vil bruke den makt det har i denne diskusjonen og prøve å få enkelte av sine synspunkter reflektert i den endelige programteksten.