EU-landene er enige om endringer i det europeiske kvotesystemet for perioden 2021-2030
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Klima- og miljødepartementet
Nyhet | Dato: 09.11.2017
EU-landene ble natt til torsdag enige om reglene for det europeiske kvotesystemet i perioden 2021-2030. Den viktigste endringen er at kvoteoverskuddet skal fjernes raskere fra markedet. I tillegg blir det mulig å slette kvoter permanent fra 2023.
- Enigheten i EU er en svært positiv reform av kvotesystemet. Fra 2019 vil kvoteoverskuddet gradvis fjernes fra markedet og kvotetaket vil strammes ytterligere inn fra 2021. Dette vil trolig gi høyere priser på utslipp og stimulere til grønn omstilling av sektorene som omfattes av kvotesystemet, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Det europeiske kvotesystemet (EU ETS) setter et samlet utslippstak for mer enn 11 000 virksomheter i hele Europa. Norge har vært en del av kvotesystemet siden 2008, og det omfatter omtrent halvparten av norske klimagassutslipp. EU har i lengre tid arbeidet med å revidere regelverket for kvotesystemet, og natt til torsdag ble det enighet mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen.
Den viktigste endringen er at kvoteoverskuddet skal fjernes raskere fra markedet. Ifølge dagens regelverk skal 12% av overskuddet fjernes hvert år fra 2019. I det reviderte regelverket økes dette slik at 24% av overskuddet tas ut hvert år. I tillegg blir det mulig å slette kvoter permanent fra 2023.
Det er også bestemt at kvotemengden hvert år skal reduseres med 2,2%, sammenlignet med kvotemengden i 2010. Dette vil redusere av kvotetaket med 48 millioner tonn hvert år. Nedskaleringsfaktoren i dagens system er på 1,74% (eller 38 Mt/år).
Over halvparten av kvotene auksjoneres til virksomhetene som er omfattet av EU ETS. Resten av kvotene tildeles vederlagsfritt til virksomheter, hovedsakelig i sektorer med høy risiko for karbonlekkasje.