EU-lederne diskuterte økonomi og migrasjon

EU-landenes ledere diskuterte tiltakene for styrking av samarbeid og koordinering på det økonomiske området og ble enige om å vurdere videre en beskyttelsesmekanisme for å møte press på de ytre grensene da de møttes 23. og 24. juni. EU-lederne ga også sin tilslutning til at medlemskapsforhandlingene med Kroatia sluttføres i juni. EU-delegasjonen rapporterer.

Det europeiske råds juni-møte i Brussel fant sted i en særdeles urolig periode i europeisk økonomi, hvor frykten for situasjonen i Hellas er påtakelig. Likevel handlet ikke Det europeiske råd kun om økonomiske spørsmål, men også andre vanskelige og tildels kontroversielle spørsmål som migrasjon og Schengen-samarbeidet. I tillegg kom spørsmålet om Kroatias tiltredelse til EU, forholdet til det sørlige naboskap og utnevnelsen av ny sjef for Den europeiske sentralbanken. Møtet var likevel ikke krisepreget, og både arbeidsmiddagen 23. juni og møtet 24. juni ble betydelig kortere enn fryktet.

Økonomi
Hellas, Portugal og Irland
Irland berømmes for fremdriften i gjennomføringen av reformprogrammet og den nye portugisiske regjeringen for de sterke forpliktelsene de har påtatt seg. Det legges særlig vekt på viktigheten av tverrpolitisk enighet og en strikt gjennomføring av reformene.

Når det gjelder Hellas, bekrefter Det europeiske råd sin vilje til å bistå landet, men med en klar oppfordring til den greske regjeringen - og opposisjonen - om å samle seg om den nye innstrammingspakken som skal til votering i det greske parlamentet 29. juni. Det er et sterkt press mot opposisjonsleder Antonis Samaras – ikke minst fra hans egne partikolleger i den konservative partigrupperingen EPP - om å slutte seg til tiltakene. Hans uttalelser om at han vil gå imot innstrammingspakken, som innebærer 28 milliarder euro i kutt og skatteøkninger, har blitt sterkt kritisert. En parlamentsgodkjenning er satt som forutsetning fra EU og IMF for en utbetaling av neste og femte del på 12 milliarder euro av den eksisterende redningspakken på 110 milliarder, og som Hellas trenger før 15. juli for ikke å misligholde gjeld. I tillegg kommer et privatiseringsprogram som man håper skal innbringe om lag 50 milliarder euro innen 2015.

Det europeiske råd ga videre sin formelle støtte til konklusjonene fra møtet i Eurogruppen 19. juni. Eurolandenes finansministre anerkjente Hellas’ behov for ytterligere finansiering etter 2012, men kom ikke til enighet om utformingen av en ny redningspakke. Det er imidlertid enighet om at private eiere av greske statsobligasjoner må bidra substansielt, men på ”frivillig” basis. Detaljene i en slik gjeldsrullering er ennå ikke klarlagt, men løsningen baserer seg på at kreditorer som har fordringer på Hellas frivillig går med på å kjøpe nye obligasjoner med lengre løpetid. ESB har uttalt at en slik operasjon vil medføre lavere sannsynlighet for gresk mislighold og ytterligere uro i markedet enn andre alternativer. Frankrikes president, Nicolas Sarkozy, forsikret på pressekonferansen fredag at franske banker og forsikringsselskaper er villige til å delta i en slik frivillig rullering. Franske banker og forsikringsselskaper er tungt inne i det greske gjelds- og obligasjonsmarkedet.

Det er innkalt til ekstraordinært møte i Eurogruppen 3. juli, der finansministrene forventes å diskutere utformingen av en ny redningspakke for Hellas, og deriblant komme frem til hvordan private investorer skal inkluderes frivillig, men på en slik at måte at de utgjør et substansielt bidrag, slik det beskrives i rådskonklusjonene. Målet er å vedta pakken i det ordinære møtet i Eurogruppen og Ecofin-rådet 11. og 12. juli. Ytterligere finansiering fra EU vil bli gitt fra EUs midlertidige finansieringsfasilitet, EFSF (European Financial Stability Facility).

Det europeiske semester og landspesifikke anbefalinger
Den mest omfattende og substansielle diskusjonen første dag gjaldt tiltakene for styrking av samarbeid og koordinering på det økonomiske området. Flere av stats- og regjeringssjefene la etter møtet vekt på at man må se de ulike prosessene i sammenheng – Stabilitets- og vekstpakten, Europa 2020, europeisk semester, Euro Pluss-pakten og ”six-pack’en” om styrket økonomisk styring samt handlingsplanen for det indre marked (Single Market Act). En rekke av prosessene ”eies” av stats- og regjeringssjefene og pålegger disse oppfølgingsansvar. Flere påpekte det interne -presset i Det europeiske råd (”peer pressure”) som disiplinerende.

Det europeiske råd vedtok endelige landspesifikke anbefalinger på det økonomiske området, som ble publisert av Europakommisjonen 7. juni og godkjent av Ecofin-rådet 20. juni. Anbefalingene er en evaluering av de nasjonale reformprogrammene som medlemslandene leverte inn tidligere i år, og som viser hvert medlemslands måloppnåelse i henhold til Europa 2020-strategien.

Det europeiske råds vedtak avslutter den første gjennomføringen av Det europeiske semester og gir klare anbefalinger i forkant av at nasjonale parlamenter skal utarbeide sine budsjetter for 2012. Også de landene som fikk strengere anbefalinger støttet Kommisjonens forslag. Anbefalingene fastslår at flere medlemsland må øke ambisjonsnivået for budsjettkonsolidering og vekststimulerende tiltak. De landspesifikke anbefalingene samt kommisjonspresident José Manuel Barrosos presentasjon til Det europeiske råd kan studeres nærmere her. Siden dette er anbefalinger, gjenstår det imidlertid å se i hvilken grad medlemslandene tar hensyn til disse i kommende budsjettutforminger.

Det europeiske råd diskuterte også status for de ulike tiltakene som tilhører Euro Pluss-pakten. Det europeiske råd anerkjente landenes forpliktelser i henhold til pakten og understreket viktigheten av en snarlig gjennomføring på nasjonalt nivå. Alle medlemsland i euroområdet har sluttet seg til pakten så vel som seks land utenfor euroområdet: Bulgaria, Danmark, Latvia, Litauen, Polen og Romania. Medlemslandenes fremdrift for gjennomføring av de landspesifikke anbefalingene og forpliktelsene i henhold til Euro Pluss-pakten vil følges nøye framover, og Det europeiske råd vil komme tilbake til dette i desember foran lanseringen av et nytt europeisk semester. En full gjennomgang vil bli gjort av Kommisjonen i deres årlige vekstundersøkelse, Annual Growth Survey, som publiseres i januar, som deretter vil ligge til grunn for Det europeiske råds gjennomgang i mars 2012.

Stats- og regjeringssjefene understreket også viktigheten av at de pågående stresstestene av europeiske banker gjennomføres helt og holdent i henhold til retningslinjene utarbeidet av EUs tilsynsbyrå for banksektoren, EBA, for å sikre en gjennomsiktig og troverdig konklusjon. Resultatene fra disse stresstestene skal foreligge i juli. Det europeiske råd understreket at eventuelle svakheter som blir avdekket gjennom testene må håndteres umiddelbart.

EUs permanente stabilitetsmekanisme og EUs midlertidige krisefinansieringsfasilitet
Det europeiske råd ga også sin tilslutning til de sluttførte lovtekstene i traktaten som muliggjør opprettelsen av EUs permanente stabilitetsmekanisme, ESM, fra 1. juli 2013. ESM skal ha en effektiv utlånskapasitet på 500 milliarder euro, der totalkapitalen på 700 milliarder euro består av 80 milliarder i direkte innskudd fra eurolandene og 620 milliarder i garantier for forpliktelser fra euroland. Medlemslandene oppfordres nå til å ta alle nødvendige skritt for rask ratifisering i nasjonale parlamenter innen utgangen av 2012.

I forbindelse med opprettelsen av ESM, er det også enighet om at mekanismen stiller bak IMF på listen over foretrukne kreditorer for land i betalingsvansker. Dette vil med andre ord kun gjelde for Irland, Portugal og Hellas dersom disse tvinges til å overføre deres eksisterende redningspakker til den nye stabiliseringsmekanismen.

Det europeiske råd vedtok også den endrede teksten som øker den effektive utlånskapasiteten til EUs midlertidige krisefinansieringsfasilitet, EFSF, til planlagte 440 milliarder euro. Midlene garantert av eurolandene vil økes fra 440 milliarder til 780 milliarder. Det gjør det også mulig for EFSF å kjøpe statsgjeldsinstrumenter fra land med betalingsvanskeligheter i primærmarkedet.

De seks lovforslagene for styrket økonomisk styring og samarbeid
Etter planen skulle de seks lovforslagene for styrket økonomisk styring og samarbeid EU vedtas på dette toppmøtet. På grunn av uenighet mellom Rådet og Europaparlamentet, vil forhandlingene fortsette i første omgang fram til Parlamentets plenumssamling 4. til 7. juli. I Rådets konklusjoner uttales at lovpakken nå har blitt ”almost fully implemented”. Uenigheten er knyttet til sanksjoneringen av medlemsland som ikke oppfyller kravene til budsjettunderskudd og gjeldsgrad i Stabilitets- og vekstpakten (SVP), i tilknytning til forslagene om styrking av paktens forebyggende gren. Parlamentet ønsker strengere regler med mer automatikk i sanksjoneringen ved å utvide bruk av såkalt omvendt kvalifisert flertallsprosedyre (Reversed Qualified Majority Voting). Dette betyr at det må være et kvalifisert flertall i Rådet for å omgjøre en tilrådning fra Kommisjonen om sanksjonering. Parlamentet hevder at det uten en slik klausul vil være svært vanskelig å bruke ileggelse av økonomiske sanksjoner som en reell trussel for å innføre korrigerende tiltak. Parlamentet utsatte derfor voteringen av hele lovpakken under sin miniplenumssesjon i Brussel 22. og 23. juni, slik at trilogforhandlingene mellom Rådet, Europaparlamentet og Kommisjonen kan fortsette fram til neste plenumssamling i Strasbourg. Europaparlamentets president Jerzy Buzek understreket tydelig på en pressekonferanse torsdag at han var trygg på at man ville komme fram til en enighet i løpet av de neste to ukene.

Doha-runden
Konklusjonene inneholder også et punkt om Doha-runden. Det europeiske råd påpeker at en ferdigstillelse av runden kan styrke økonomisk vekst og fremme konkurranseevnen, og bekreftet EUs engasjement for å få fremdrift i videre handelsliberalisering og ferdigstillelse av Doha-runden.

Migrasjon
Utviklingen i det sørlige naboskapet og det medfølgende migrasjonspresset mot land i Sør-Europa dannet bakteppet for en ganske omfattende diskusjon. Det var særlig tre forhold som stod i fokus for stats- og regjeringssjefene, og som denne våren også har vært diskutert i Rådet for justis- og innenrikssaker, senest 9. juni:

* Skal press mot de ytre grensene kunne begrunne midlertidig innføring av personkontroll ved indre grenser?
* Bør medlemsland som på grunn av sin geografiske beliggenhet utsettes for særlig store ankomster av asylsøkere fratas for ansvar for å ta tilbake søkere som tar seg videre til andre europeiske land?
* Hvordan skal man samarbeide med land i det sørlige naboskapet slik at dette naboskapet utvikles og presset mot de europeiske grensene dempes?

Det europeiske råd slår fast at den frie bevegelighet for personer er en av de mest suksessrike og målbare resultatene av europeisk integrasjon. Det europeiske råd understreker også at medlemslandene har ansvaret for å kontrollere sine respektive deler av den ytre grensen. EUs grensebyrå Frontex skal styrkes og det tillegges stor betydning. Byrået skal likevel bare ha en støttefunksjon. Det europeiske råd fremhever også viktigheten av ”smarte grenser”, og viser blant annet til behovet for et innreise/utreisesystem.

Stats- og regjeringssjefene ber om at det innføres en beskyttelsesmekanisme for å møte eksepsjonelt stort press mot de ytre grensene, men uten å sette Schengen-samarbeidet eller den frie bevegelighet i fare. Det europeiske råd ser for seg en beskyttelsesklausul – som en aller siste utvei – som kan åpne for å gjeninnføre indre grenser i eksepsjonelle tilfeller hvor et medlemsland ikke lenger kan overholde sine Schengen-forpliktelser. Andre tiltak må gjennomføres først (uten hell) før det skal være aktuelt å innføre kontroll på indre grenser. Det europeiske råd gir ikke definitive anvisninger om hvordan forslaget bør utformes, men fremhever at beskyttelsesklausulen kun skal utløses etter spesifikke objektive kriterier og etter en felles vurdering innenfor et begrenset omfang og tidsrom. Det presiseres at tiltakene ikke skal ramme personer som har fri bevegelsesrett i henhold til traktatene. Kommisjonen anmodes om å legge fram et rettslig forslag om dette i september.

På asylområdet står fordelingsspørsmålet sentralt. Land i sør frykter at de på grunn av sin geografiske plassering vil motta uforholdsmessig mange asylsøkere. I en slik situasjon ønsker de å bli fratatt forpliktelsen til å måtte ta tilbake de asylsøkerne som måtte reise videre til andre land som er knyttet til Dublin-samarbeidet, deriblant Norge. Kommisjonen har foreslått å innføre en såkalt krisemekanisme i Dublin-forordningen. Denne innebærer en mulighet for å frita utsatte land fra forpliktelsen til å ta tilbake, men bare under forutsetning av at de utsatte landene har fulgt EUs asylregelverk. Det var visse forhåpninger om at Det europeiske råd skulle akseptere en form for krisemekanisme, men det ble ikke enighet om dette. På den annen side, var det klar enighet om viktigheten at det felles asylsystemet CEAS er på plass innen 2012, men flere uttrykte i etterkant at det er fortsatt mye som gjenstår.

Det var også enighet om forslaget om å innlede dialog med land i Nord-Afrika om migrasjon, mobilitet og sikkerhet innenfor rammen av Sørlig Partnerskap. Innenfor rammene av slike dialoger vil EU normalt tilby befolkningene i de aktuelle landene økt adgang til EU-/Schengen-området. Regjeringssjefene valgte ikke å presisere ytterligere hva EU er beredt til å tilby. På den annen side understrekes det at bidrag fra EU vil være avhengig av framgang med hensyn til tilbaketakelse av egne borgere som måtte oppholde seg ulovlig i Europa.

Andre spørsmål
Mario Draghi utnevnt som ny ESB-sjef
Stats- og regjeringssjefene utnevnte italienske Mario Draghi formelt til ny president i Den europeiske sentralbanken (ESB). Draghi overtar etter franske Jean-Claude Trichet, tiltrer 1. november i år og sitter fram til oktober 2019. Det har i de siste dager vært en uoverensstemmelse mellom Frankrike og Italia i forbindelse med dette, og det spisset seg noe til under Det europeiske råd, og beslutningen kom ikke før dag to. Med Draghi som president vil ingen av de seks medlemmene i ESB-styret være franske, og Frankrike har ment at italieneren Lorenzo Bini Smaghi må oppgi plassen sin til fordel for en franskmann. Rådspresident Herman Van Rompuy sa på pressekonferansen fredag ettermiddag at han hadde snakket med Lorenzo Bini Smaghi tidligere samme dag. Van Rompuy uttrykte at det ville være opp til Bini Smaghi å bestemme ”tidshorisonten for hans mandat som medlem av styret i ESB”.

Draghi (63) er utdannet ved La Sapienza-universitet i Roma med en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Massachusetts Institute of Technology. 1984-1990 var han administrerende direktør i Verdensbanken. Fra 2006 har han vært sentralbanksjef i Italia. Se pressemelding om utnevnelsen og Draghis CV her.

Erklæring om sørlig naboskap
I tråd med tidligere konklusjoner tilbyr EU et partnerskap med regionen for demokratiske og økonomiske reformer ut fra prinsippet om ”more for more” (se også ovenfor). Det europeiske råd fordømmer på det sterkeste det syriske regimets handlinger mot egne borgere, bekrefter at det militære presset mot Gaddafi-regimet skal opprettholdes så lenge som nødvendig og gjentar viktigheten av en ordnet systemovergang i Yemen. Midt-Østen ble også drøftet, og Det europeiske råd ga full støtte til fredsprosessen i Midt-Østen og høyrepresentant Catherine Ashtons arbeid overfor kvartetten. Støtte ble også gitt til det franske initiativet om en giverkonferanse i Paris.

Uten diskusjon vedtok de EUs strategi for Donau-regionen og formannskapets rapport om rom-inkludering.

Det europeiske råd anmoder Rådet om å gjøre det det kan for å ferdigstille forhandlingene om Kroatias medlemskap i EU før utgangen av juni, med en undertegning av avtalen før årets slutt. Dette betyr at Kroatia – dersom ratifiseringsprosessen går som planlagt – kan bli medlem 1. juli 2013.

Les konklusjonene fra møtet i Det europeiske råd her.