EU med forbeholden støtte til ny Kyoto-periode

Miljøvernministrene i EU var samlet til møte i Luxembourg 10. oktober der EUs klimaposisjon i forkant av Durban var den mest sentrale saken. Miljørådene Marie Korsvoll og Knut F. Kroepelien rapporterer.

Hovedpunkter fra møtet
· Ministrene enige om klimaposisjoner til FNs klimaforhandlinger i Durban der EU er åpen for en ny Kyoto-periode under forutsetning av fremdrift i forhandlingene om avtale.
· Ministrene bad Europakommisjonen legge fram forslag til et syvende miljøhandlingsprogram senest i januar 2012.
· EU ønsker at FNs konferanse om bærekraftig utvikling Rio+20 som skal finne sted i 2012 skal levere et veikart for grønn økonomi med mål og milepæler.
· Diskusjon mellom medlemslandene om hvordan man skal oppgradere FNs miljøprogram UNEP.

Det stod ingen store lovsaker på miljøområdet på dagsorden, men rådskonklusjonar på blant annet EU sine posisjonar til Rio+20 møtet og evalueringa av det sjette miljøhandlingsprogrammet blei vedteke. Lunsjdiskusjonen dreide seg om rolla til eit framtidig miljøhandlingsprogram og vegkartet for ressurseffektivitet, og tilhøvet mellom desse. Dette var det første formelle rådsmøtet under polsk formannskap, og første rådsmøte for den finske miljøvernministeren Ville Niinistö, Sverige sin miljøvernminister Lena Ek og dei nye danske ministrane, miljøvernminster Ida Auken og klimaminister Martin Lidegaard.

EUs klimaposisjoner til Durban
Miljøvernministrene ble enige om posisjonene til Durban etter en til dels krevende debatt der frontene fra før sommeren ble forsterket med blant annet Polen og Tsjekkia som svært tydelige på hvor langt EU kan gå alene. I lys av den vanskelige situasjonen i de globale forhandlingene og særlig USAs posisjoner, ønsker en del land å være forsiktige med å åpne for en ny forpliktelsesperiode under Kyoto-protokollen.

Det polske formannskapet fikk likevel på plass et kompromiss med en åpning om enighet for en ny periode, men med krav om gjensidighet. Denne gjensidigheten består i at alle store utslippsland slutter seg til et veikart med frist for en ny multilateral avtale. Videre krever EU at arkitekturen under Kyoto-protokollen videreføres og styrkes, særlig med hensyn til opptak i skog og dyre- og plantelivet i et område (LULUCF), overskuddskvoter og markedsbaserte mekanismer.

En annen vanskelig sak på møtet var omtalen av overskuddskvoter. Dette er en gjenganger på. Polen og andre sentral- og østeuropeiske land som sitter på slike kvoter vil selvsagt beskytte verdiene i dem, mens andre er bekymret for den miljømessige integriteten i kvotesystemet. Danmark hadde utarbeidet et non-paper om mulige tiltak for å kompensere for effekten av overskuddskvoter, men uten at det ble en bred diskusjon om en mulighet for å kompensere for dette i EUs kvotesystem. I konklusjonene peker man nå som før på behovet for å se på ulike alternativer som ivaretar den miljømessige integriteten.

EUs posisjoner til Rio+20 møtet
Rådet vedtok posisjoner for å inkludere en tekst om grønn økonomi og ressurseffektivitet i Rio+20-prosessen. Sverige er en pådriver her. EU ønsker at Rio+20 skal levere et veikart for grønn økonomi med mål og milepæler. Videre er det kommet inn i teksten at EU vil arbeide for et sett indikatorer ved siden av bruttonasjonalprodukt (BNP) for å måle utvikling. Begge deler gjenspeiler interne prosesser i EU slik som ressurseffektivitet i EUs langtidsplan for vekst Europa 2020 og grønne nasjonalregnskap.

Under punktet om institusjonelt rammeverk for berekraftig utvikling, er det ulike oppfatningar mellom medlemslanda om korleis ein skal oppgradere FN sitt miljøprogram UNEP. I rådskonklusjonane gjentek ein EU sitt forslag om ein særorganisisjon for miljø basert på UNEP, og ser fram til andre partnarar sine synspunkt på dette.

Vurdering av det sjette miljøhandlingsprogrammet
Det sjette miljøhandlingsprogrammet som gjeld for perioden 2002-2012 har mål og strategiar for å oppnå desse målsetjingane på fire prioriterte område: Klimaendringar, natur og biologisk mangfald, miljø, helse og livskvalitet og naturressursar og avfall.

Miljørådet vedtok på rådsmøtet å be Kommisjonen leggje fram forslag til eit sjuande miljøhandlingsprogram så snart som mogleg, og seinast i januar 2012. Det kommande miljøhandlingsprogrammet bør etter miljørådet si oppfatning mellom anna ha fokus på: Klima, biodiversitet, effektiv og berekraftig bruk av ressurssar, bymiljø, førebyggje og redusere forureining, betre livskvalitet og menneskeleg helse. Det bør også bidra til å betre integrere miljø inn i andre sektorpolitikkområde, og stimulere overgang til ein grøn økonomi.

Det blir understreka at eit sjuande miljøhandlingsprogram vil vere eit høve til å vidare utvikle og gjennomføre ressurseffektivitetsagendaen. I rådskonklusjonane blir det oppmoda til å styrke innsatsen for å gjennomføre gjeldande regelverk.

Grensekryssande transport av farleg avfall
Rådet vedtok posisjonar på dei mest sentrale spørsmåla som kjem opp på det 10. partsmøtet under Baselkonvensjonen om grensekryssande transport av farleg avfall i oktober, mellom anna nytt strategisk rammeverk for perioden 2012-2021. Det var semje om desse posisjonane blandt medlemslanda på førehand. Rådskonklusjonane oppmoder til ratifisering av Hong Kongkonvensjonen om opphogging av skip og oppmoding om å ratifisere ”Basel Ban Amendment” som er forbod mot eksport av farleg avfall frå hovudsakleg OECDland til utviklingsland slik at det kan tre i kraft. Eit slik forbod gjeld allereie gjennom forordninga om transport av avfall frå 2006.

Andre saker på agendaen
Kommisjonen informerte om sin plan for ratifikasjon av Nagoyaprotokollen om tilgang til genressurser og rettferdig fordeling. Kommisjonen har starta arbeidet med ein konsekvensanalyse av ein ratifikasjon av protokollen for EU og dette vil vere grunnlaget for forslag som Kommisjonen vil leggje fram truleg i løpet av hausten 2012.

Sverige la saman med Frankrike fram informasjon om EU sitt arbeid om endokrinforstyrrande kjemikalier. Ein minner Kommisjonen på oppfølginga av rådskonklusjonane frå 2009 om kombinasjonseffekter av kjemikalier. Danskane er positive til dette og glade for at det blir sett på agendaen, då kombinasjonseffekter av kjemikalier er noko dei ønskjer å setje søkelyset på under sitt formannskap.