EU og Norge når ikke utdanningsmål

EU har satt seg fem mål for utdanning som de mente de burde oppnå innen 2010. Så langt er bare ett av målene nådd. Norge gjør fremskritt, men når heller ikke alle de europeiske målene. Utdanningsråd Hanna Marit Jahr rapporterer.

Kommisjonen publiserte 25. november årets rapport om utviklingen på utdanningsområdet. Den dekker perioden 2007 – 2009 og tar i hovedsak utgangspunkt i de fem mål som er vedtatt i forbindelse med Education and training 2010, som er utdanningens bidrag til Lisboastrategien.

Gjennom EØS-avtalen er Norge fullverdig medlem av EUs program for livslang læring. Det innebærer at EUs rapporter fra utdanningsområdet også inneholder data fra Norge.

Kommisjonen innser at det ikke er mulig å nå de oppsatte målene i 2010. Så lengt er bare ett av målene nådd. Det har lykkes å øke antallet kandidater som tar matematikk, naturfagene og teknologi.

De fem målene som EU mener bør oppnås innen 2010 er: 

  • ”Early-school leavers” skal ikke overstige 10 prosent.
    Noe bedring, men fortsatt for stor andel. EU-gjennomsnittet er at 14,9 prosent av 18- 24 åringene dropper ut. I Norge er tallet 17 prosent (tallene er fra 2008). Én av syv, eller rundt seks millioner unge mennesker i Europa tar bare grunnskolen.
     
  • Andelen av den samlede kandidatmasse som tar realfag eller tekniske studier bør økes med 15 prosent.
    Dette målet er nådd i EU som helhet og blir ikke med som et mål i Education and Training 2020. I Norge har økningen her vært på 9,8 prosent, ikke 15 prosent som var målet.
     
  • 85 prosent av 20 – 24 åringene skal ha fullført videregående opplæring.
    Her går det også framover, mens 76,6 prosent fullførte i 2000 er andelen i dag 78,1 prosent, viser EU-gjennomsnittet.  Til sammenligning fullfører 70,1 prosent av norske ungdommer i samme aldersgruppe videregående utdanning.
     
  • Andelen 15-åringer som leser dårlig bør reduseres med 20 prosent. Det har ikke skjedd, i stedet var det flere som leser dårlig i 2006 enn i 2000, 21,3 prosent i 2000 mot 24,1 prosent i 2006. Resultatene for minoritetsspråklige er dårligere enn for andre. Her ligger Norge bedre an en EU-gjennonsnittet hvor 22,4 prosent av 15-åringen i Norge anses som dårlige lesere (norske tall fra 2008).
     
  • 12,5 prosent av voksne i alderen 25 til 64 skal delta i voksenopplæring.
    I EU er noe er oppnådd, men ikke nok til å nå målet. I 2008 deltok 9,5 prosent av befolkningen i alderen 25 – 64 i fire ukers etterutdanning. Det er fortsatt slik at voksne med god utdanning langt oftere tar etterutdanning enn de med svak utdanning. Her ligger Norge langt over både målet for 2010 og EU-gjennomsnittet. 19,3 prosent av voksne i aldersgruppen deltar i voksenopplæring.  

Flere med høyere utdanning i Norge
Norge går i riktig retning og gjør framskritt på de fleste områdene, noe vi har til felles blant annet med de andre nordiske landene. Andre land, blant annet Belgia, Nederland og Frankrike, står på stedet hvil. Men i likhet med EU som helhet, når heller ikke Norge målene. På fire av målene for 2010 ligger vi – tross framgangen, under EU-gjennomsnittet. Men vi kommer sterkere igjen på noen nye områder.Tallene som benyttes er fra 2008.

  • Andelen 30-34-åringer med høyere utdanning er i Norge 46,2 prosent, sammenlignet med EU-gjennomsnittet på 31,1 prosent. (opp fra 37,3 prosent i 2000)
  •  Investeringer i utdanning i Norge ligger på 6,55 prosent, 1, 5 prosentpoeng høyere enn EU-gjennomsnittet.
  • Deltakelse i førskoletilbud har økt fra 79,7 prosent til 94,3 prosent fra 2000 til 2008
  • Selv om PISA-resultatene i enkelte av fagene ligger over EU-gjennomsnitt, er det ingen grunn til å være fornøyd med dem. Vårt andre svake punkt er antallet som ikke fullførere videregående opplæring. Begge områdene trenger årvåkenhet og oppmerksomhet i flere år. Vi har  færre kvinnelige kandidater i realfag og tekniske studier enn EU-gjennomsnittet, og sliter altså fortsatt med å rekruttere jenter til realfagene.

    Når det gjelder deltakelse i voksenopplæring, stiller vi sterkt. For å sitere rapporten fra 2008;  ”Participation in lifelong learning is becoming a reality in Sweden, the United Kingdom, Denmark, Norway and Iceland, countries which have developed coherent lifelong learning strategies.”         

    Flere studerer
    I tillegg til å gjennomgå resultatene for de fem nedsatte målene, går rapporten fra Kommisjonen også inn på områder som ikke dekkes av de fem, men som nå anses som viktige.

    • Et positivt trekk er at det er flere barn i førskoletilbud,  seks  av syv fireåringer i EU har et slikt tilbud. I Norge har 94,3 prosent av fireåringene tilbud om førskole.
    • I Europa er det om lag tre millioner flere studenter i høyere utdanning enn i 2000, og det er 13 millioner flere med høyere utdanning i arbeidsstokken i dag enn i 2000.
    • Det pekes på at et synkende antall voksne europeere i alderen 25 – 64 år har lav utdanning, men fortsatt har 30 prosent av medlemslandenes arbeidsaktive befolkning bare grunnskolen eller tilsvarende. Dette er alvorlig siden det er grunn til å anta at mange av de nye arbeidsplassene vil kreve på høyere utdanning.