EU ønsker å bryte oljeavhengigheten

Rapport fra samferdselsråd Olav Grimsbo, EU-delegasjonen

Ved å skape et marked for grønt drivstoff, ønsker EUs medlemsland å bryte oljeavhengigheten i transportsektoren. Samferdselsråd Olav Grimsbo rapporterer fra transportrådsmøtet i Brussel 11. mars.

Foto: Marte Borhaug

Ved å skape et marked for grønt drivstoff, ønsker EUs medlemsland å bryte oljeavhengigheten i transportsektoren. Samferdselsråd Olav Grimsbo rapporterer fra transportrådsmøtet i Brussel 11. mars.

EUs medlemsland slutter opp om Europakommisjonens strategi for å bryte oljeavhengigheten i transportsektoren og skape et marked for grønt drivstoff. Ingen av medlemslandene ønsker derimot bindende krav til antall ladestasjoner for el-biler eller antall og fordeling av stasjoner for tanking av LNG/CNG og lignende. Det er en betydelig frykt for kostnader for det offentlige, og medlemslandene mener Europakommisjonens tidsplan om innføring innen 2020 er for ambisiøs.

Enkelte medlemsstater er også bekymret for mangelen på teknologinøytralitet, noe som ble tydelig da Rådet drøftet Europakommisjonens forslag til strategi og direktiv for utbygging av infrastruktur for alternative drivstoffer. Kommisjonens visepresident Siim Kallas innrømmet at det var rom for økt fleksibilitet, og åpnet for diskusjon om tilpasninger.

Diskusjon om jernbanesertifisering
Det er bred motstand blant EUs medlemsland mot å overføre kompetanse i sertifisering og godkjenning av rullende materiell til det europeiske jernbanebyrået European Rail Agency (ERA) nå. Medlemslandene frykter en overføring av sertifisering og godkjenning til ERA vil føre til økte administrative kostnader og mangel på nødvendig fleksibilitet.

Medlemsstatene la særlig vekt på at størstedelen av materiellet utelukkende blir brukt nasjonalt. Dette var hovedinntrykket etter Rådets diskusjon, med utgangspunkt i Europakommisjonens forslag til revisjon av det såkalte interoperabilitetsdirektivet, som dreier seg om å styrke jernbanens samtrafikkevne. Diskusjonen bekreftet den nære sammenhengen mellom de tre tekniske delene av Jernbanepakke IV, og det synes å ligge an til betydelige modifikasjoner av Europakommisjonens forslag.

Revisjon av kabotasjereglene
Visegrad-landene (Tsjekkia, Ungarn, Polen og Slovakia), med støtte fra Tyskland, krevde i en erklæring til rådsmøtet at Europakommisjonen legger fram en rapport om virkningene av en ytterligere liberalisering av kabotasjereglene for godstransport på veg, før det eventuelt fremmes forslag om ytterligere markedsåpning.

En annen gruppe medlemsland understreket behovet for å sikre en tilfredsstillende kontroll av gjeldende bestemmelser, blant annet knyttet til arbeidsvilkår, før kabotasjeregelverket eventuelt foreslås endret. Kallas sa at det ikke er fastsatt noen spesifikk timeplan for revisjon av kabotasjereglene, og at Europakommisjonen vil legge vekt på synspunktene fra medlemsstatene.

Hendelsesrapportering i luftfarten
Selv om flere medlemsland har merknader til Europakommisjonens forslag til regelverk for hendelsesrapportering i luftfarten, uttalte det irske formannskapet seg optimistisk om å kunne nå enighet på rådsmøtet i juni. Det vanskeligste spørsmålet er beskyttelse av «varslere», og hva som menes med «grov uaktsomhet». Praksis og definisjoner varierer mellom medlemslandene.