EU oppfordrer til å investere i utdanning

Europakommisjonen publiserte 19. april sin årlige rapport om utviklingen på utdanningsområdet i Europa. Landene har forbedret utdanningssystemene sine på viktige områder i løpet av det siste tiåret, men bare én av de fem referansemålene som var satt for 2010 er nådd. For Norge viser rapporten både gode og dårlige nyheter. Utdanningsråd Ingveig Koht Astad rapporterer.

Europakommisjonens rapport om utviklingen på utdanningsområdet måler og sammenligner de europeiske landenes innsats i forhold til de utdanningsmål som skulle nås innen 2010 – og ser også på innsatsen for å nå utdanningsmålene som er satt for den neste tiårsperioden fram mot 2020. Rapporten dekker alle EUs medlemsland, kandidatlandene og EØS-landene.

Blandede resultater
De europeiske utdanningssystemene har forbedret seg på viktige områder i løpet av det siste tiåret. Likevel er bare én av de fem referansemålene som var satt for 2010 faktisk nådd. Målet om å øke antall personer med fullført høyere utdanning innen matematikk, naturvitenskap og teknologi er nådd med 37 prosents økning siden 2000, det er langt over målet på 15 prosent.

Det er også framgang med hensyn til de andre fire hovedmålene som var satt for 2010. Antall skolefrafall er redusert, det er et økende antall elever som fullfører videregående opplæring, lese- og skriveferdigheter er forbedret og andelen voksne i utdanning eller opplæring øker. Dette er likevel langt i fra nok, og det må sterkere innsats til. Én av sju ungdommer i Europa faller ut av skolesystemet. 20 prosent av 15-åringene har dårlige leseferdigheter (PISA). Landene oppfordres sterkt til å styrke innsatsen og investere i utdanning og opplæring.

Gode og dårlige nyheter for Norge
Norge har også framgang på en del områder, men ligger dårligere an enn EU-gjennomsnitt på flere av målene, blant annet når det gjelder skolefrafall, fullføring av videregående skole og antall kvinnelige kandidater i realfag og teknologi. Norge ligger bedre an enn EU-gjennomsnitt blant annet når det gjelder tilbud om barnehage og førskole, andel av 30-34-årige med høyere utdanning og voksnes deltakelse i utdanning og opplæring. Selv om Norge har bedre resultater enn EU-gjennomsnitt når det gjelder leseferdigheter og har hatt framgang på dette området (PISA) er det ingen grunn til å slå seg til ro med at nesten 15 prosent av norske 15-åringer fortsatt har dårlige leseferdigheter.

En omfattende rapport
Rapporten inneholder oversikter og detaljert statistikk som viser hvilke land som har resultater over eller under gjennomsnittet i EU og hvilke som tar igjen eller sakker akterut sammenlignet med andre. Her er også informasjon om og analyser av tema som for eksempel investeringer i utdanning, studentmobilitet i Europa, den sosiale dimensjon i utdanning og kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanning. Rapporten og mer informasjon finnes her

 

Utdanning står sentralt
I EUs nye og overordnede 10-års strategi for intelligent, bærekraftig og inkluderende vekst - Europa 2020 er utdanning en hovedsatsning. De to utdanningsmålene, som går ut på å redusere skolefrafallet til under 10 prosent og øke antallet unge som tar høyere utdanning til minst 40 prosent, ses som spesielt viktige for samfunnsutvikling, økonomisk vekst, velferd og sysselsetting i Europa og er satt opp som hovedmål for regjeringene i EU-landene.

Kjemper mot skolefrafall
Kamp mot skolefrafall står høyt på agendaen i EU og i Norge. EU bruker betegnelsen ”Early school leavers” (ESL) og definerer dette som unge mellom 18-24 som kun har grunnskole eller mindre (”... only lower secondary education or less”) og som ikke er i utdanning eller opplæring. I 2009 var det seks millioner unge i Europa i denne kategorien. De deltar mindre i samfunnslivet og har større risiko for arbeidsledighet, fattigdom og sosial utstøting. Manglende utdanning og kvalifikasjoner påvirker inntekt, velferd og helse. I 2009 var 52 prosent av disse ungdommene arbeidsledige. Skolefrafall har store samfunnsmessige kostnader og hemmer økonomisk og sosial utvikling i Europa.

Fem referansemål for utdanning for 2020
I 2009 ble EUs utdanningsministre enige om fem referansemål for utdanning og opplæring som skal nås innen 2020. Noen av de målene som var satt for 2010 men som ikke ble nådd, beholdes som mål framover mot 2020.

  1. Skolefrafall skal reduseres og andelen ”drop-outs” (18-24 årige med kun grunnskole eller mindre) skal være under 10 prosent. Gjennomsnittet i EU er 14,4 prosent. En reduksjon til under 10 prosent vil innebære 1,7 millioner færre drop-outs. Det er flere gutter enn jenter som faller ut av skolen. Mange av de nye medlemslandene har lavt frafall, blant annet Polen og Tsjekkia. Portugal, Spania og Italia har svært høyt frafall. I Norge er skolefrafallet så høyt som 17,6 prosent.
  2. Antallet personer med høyere utdanning skal økes. I aldersgruppen 30-34 år skal andelen med fullført høyere utdanning være minst 40 prosent. Gjennomsnittet i EU er 32,3 prosent. En økning til 40 prosent vil innebære 2,6 millioner flere med høyere utdanning. Norge har allerede nådd dette målet med en andel på 47 prosent.
  3. Minst 95 prosent av barn mellom fire år og skolepliktig alder skal delta i barnehage og førskole. Gjennomsnittet i EU er 92,3 prosent med stor variasjon mellom landene. I Norge deltar 95,6 prosent i barnehage- og førskoletilbudet.
  4. Andelen 15-åringer med dårlige ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag skal være mindre enn 15 prosent. Gjennomsnittlig har 20 prosent av 15-åringene i EU dårlige leseferdigheter (2009). Dette er en forbedring fra 2006 da andelen var på hele 24,1 prosent. Jentene har bedre leseferdigheter enn guttene. Norge har hatt framgang på dette området. I 2006 hadde 22,4 prosent av norske 15-åringer dårlige leseferdigheter. I 2009 var det 14,9 prosent.
  5. Minst 15 prosent av voksne i utdanning eller opplæring (aldersgruppen 25-64). Gjennomsnitt i EU er 9,3 prosent. Hvis man når målet om 15 prosent innen 2020 vil dette innebære 15 millioner flere voksne i utdanning og opplæring. I Norge er andelen 18,1 prosent og ligger bra an på dette området sammen med de andre nordiske landene.

Nasjonale og europeiske mål – neste skritt
Det er et tett europeisk samarbeid på utdanningsområdet. EUs utdanningsministere vedtok i mai 2009 nytt rammeverk og handlingsplan for sitt utdanningspolitiske samarbeid i neste 10-årsperiode under tittelen Education and Training 2020. Innen dette rammeverket rapporterer landene regelmessig på et antall fastsatte felles mål og deltar i omfattende samarbeid og erfaringsutveksling. Norge deltar også disse prosessene og er inkludert i den årlige rapporten. Europakommisjonen etablerer nå flere nye europeiske arbeidsgrupper som skal arbeide videre med de tema og hovedsaker som landene har identifisert og prioritert.

Neste rådsmøte for EUs utdanningsministere er 19. og 20. mai i Brussel. På agendaen står blant annet meldingen fra Kommisjonen, publisert i februar, om Early Childhood Education and Care: Providing all our children with the best start for the world of tomorrow. Kommisjonen foreslår et tettere samarbeid om kvalitetsutvikling av førskole og barnehage. Hovedbudskapet til medlemslandene er at investeringer i førskole og barnehage lønner seg stort og på alle måter, at landene kan dra nytte av mer systematisk samarbeid og erfaringsutveksling på området - og at tidlig innsats for barn før de begynner på skolen vil bidra til at landene også når andre mål, for eksempel det viktige målet om å redusere skolefrafall.

Nasjonale reformprogrammer
Medlemsstatene skal snart levere sine nasjonale reformprogrammer under Europa 2020- strategien til Kommisjonen. Disse skal blant annet inkludere fastsatte nasjonale mål for redusert skolefrafall og økt høyere utdanning, og beskrivelse av hvordan målene skal oppnås. De fleste medlemslandene har egne nasjonale mål. Situasjonen varierer fra land til land og arbeidet mot nasjonale mål skal samlet bidra til å nå de europeiske målene. Landene har tidligere lagt fram foreløpige måltall, men på rådsmøtet for EUs utdanningsministere i februar 2011 ba Kommisjonen landene om å være mer ambisiøse. Kommisjonen advarte om at EU samlet sett ikke vil nå sine mål innen 2020 dersom de foreløpige nasjonale måltallene setter tempoet framover.  Kommisjonen oppfordrer nå medlemsstatene på det sterkeste til ikke å kutte i utdanningsbudsjettene selv om det er begrensninger i økonomisk vanskelige tider.